Stikkordarkiv: mammalivet

Jeg får aldri denne tiden tilbake

Hvordan er livet som tobarnsmamma?

Jeg fikk et spørsmål av en leser om jeg kunne skrive litt mer om hvordan tilværelsen som tobarnsmamma er, og jeg liker når dere gir meg litt innspill på hva dere ønsker å lese mer om. Jeg skriver jo ikke så mye personlig lenger, det var liksom litt enklere å utlevere meg selv når det bare var meg (og Todd).


Savn..

Det blir til at jeg tenker at dere er fornøyde med mat og oppskrifter, men så får jeg en liten påminnelse om at mange av dere fortsatt synes det er gøy å lese litt om hun bak kameraet. Og dere vet jo at når jeg først deler, så er det ærlig og uten filter.

Jeg har til dags dato aldri vært borte alene fra dem en eneste dag, knapt nok en time.

Nå har jeg vært mamma til to i litt over 14 uker, og jeg kan vel si at de mest intense ukene er forbi. Vi har fortsatt ikke alt på stell når det gjelder rutiner, men det er også litt bevisst. Det fører ofte til unødig frustrasjon når man har visse forventninger til ting og de ikke blir innfridd. Som for eksempel at små babyer skal sove til faste tider på dagen, og sovne av seg selv om natten og sove helt til morgenen. Det s-k-j-e-r ikke liksom, ikke her i huset i hvert fall. Jeg ammer dessuten annenhver time fortsatt, døgnet rundt.

Jeg er kanskje i overkant selvoppofrende. Jeg spør lite om hjelp, har sjeldent barnevakt, og har fortsatt ikke vært borte fra noen av barna mine mer enn noen timer. Litt av grunnen er lille M og at han trenger meg, men mye av grunnen er valget jeg tar. Jeg gir meg selv ikke lov til å gjøre ting helt alene selv om jeg vet at jeg kanskje trenger det. 

Det første jeg tenkte på rett etter å ha født lillebror, var at jeg måtte komme meg hjem til storebror.

Dette med dårlig samvittighet er kanskje noe av det som opptar tankene mest, den kommer snikende om kvelden og handler både om hva jeg har gjort tidligere, den samme dagen og det som skal skje i fremtiden. I det hele tatt, jeg er en grubler med stor g og det har alltid vært noe jeg må jobbe med. Det forferdelige flink pike-syndromet har gått over til å bli flink mamma-syndromet.

Hvordan ser dagene ut?

Baby I sover fortsatt i bæresele om dagen, han vil bare ikke sove noen andre steder. Jeg prøver vogna innimellom, men det fører egentlig bare til frustrert mamma og baby – så da ofrer jeg heller rygg og hvile litt til. Bonusen her er jo at jeg går med en i overkant 7 kg´s vektvest nesten konstant  – blir gratis trening av sånt. Bæring er hyggelig det altså, men det er mye med 4-5 timer hver dag.

Jeg har ikke fått en egen permisjonstid med han minste helt ennå, for storebror har vært mye hjemme sammen med oss av ulike grunner. Det er stunder og dager jeg setter veldig pris på, for jeg synes lille M er verdens fineste og snilleste gutt, samtidig som jeg kjenner at jeg har blitt kastet ut i en hverdag der jeg må sjonglere og prioritere. Når begge vil ha noe, eller av ulike grunner trenger meg samtidig – og det er stort sett hele tiden. Da gjelder det å senke skuldrene, puste med magen og ta én ting av gangen. Det blir som oftest lille I først, han kan ikke akkurat forklares at han må vente – da er det fint at storebror er så tålmodig som han er.

Jeg følte meg for øvrig som supermamma her om dagen etter en tur på biblioteket, da bar jeg stelleveske, bag med lånte bøker, lillebror i sele og storebror på armen. Eller var det kanskje et pakkesel jeg følte meg som..

I tillegg til dette så har jeg jobben min som jeg må holde gående, besvarelser av henvendelser, blogg, foto og ulike oppdrag. Jeg er altfor glad i mitt lille firma til å ta meg helt fri, på godt og vondt. Jeg skal innrømme at det var lettere med gradert uttak forrige gang, men alt går – jeg skal klare dette også. Det er sånn tankesettet mitt er i det meste. Jeg sier ikke at det går smertefritt, for jeg kan bli en heks når jeg er stressa, men jeg er opptatt av å få til alt jeg har bestemt meg for.

Jeg trenger ikke likes for å vite hvor skjønne barn jeg har.

Egentiden er tilnærmet ikke-eksisterende for tiden, men sånn er det for de aller fleste småbarnsmødre. Jeg registrerer at det er sånn, og jeg vet veldig godt at det er en tid som kommer tilbake senere. Jeg vet også at det er min egen feil at jeg ikke prioriterer det mer.

Min viktigste oppgave her i livet akkurat nå, er å være der for guttene mine. Å gi dem trygghet, omsorg og hele meg. Å bruke minst mulig tid på sosiale medier når de er våkne, samt skjerme dem – jeg trenger ikke likes for å vite hvor skjønne barn jeg har.

Det er ikke alt jeg klarer å styre her i livet, blant annet det å få barn, så jeg vet veldig godt hvor heldig jeg er. Det er ikke alt jeg klarer å lære dem, ei heller skåne dem for, men jeg vet at jeg alltid kommer til å være der for dem. Jeg gjør mange feil på veien, men jeg gjør mitt beste i å være deres beste mamma – helt til min tid er forbi.
Det er min store stolthet her i livet.

Store, pompøse ord kanskje, men det er sant.

Vi ble forresten vekket 04:51 i dag, herlig med klokkestilling dere ♥

Å være mamma

Å være mamma.

Å bli vekket flere ganger om natten, gjerne med urimelige krav om å leke eller stå opp. Jeg prøver å snu meg rundt igjen, kjenner en liten tass krype opp i senga. Legger de små kalde føttene på låret mitt, sparker meg i siden når han romsterer rundt og hoster meg i ansiktet.
Jeg har blitt bæsjet, prompet og tisset på, siklet, spydd og gulpet på. Allikevel har jeg aldri følt meg så elsket.

Å sove i tre timer hver natt og amme annenhver time døgnet rundt, for så å se det tannløse gliset stråle mot meg hver gang blikket vårt møtes. Jeg trenger ikke mer. Jeg trenger riktignok søvn, men den tiden kommer tilbake. Nå er det dette som er livet, min største rolle utspilles i dette øyeblikk.

Jeg lever endelig i nuet. Det er ingen tanker om fortid eller fremtid når barnet ditt vil gi deg verdens beste kos, eller tester tålmodigheten din ved å tøye grensene for ørtende gang. 

Ingen har gjort meg så sliten, sinna, redd og full av dårlig samvittighet. Ingen har fått meg til å le, smile og gråte så mye. Ingen har fått meg til å miste meg selv helt, samtidig som jeg føler meg hel.

Ingen har fått meg til å elske så inderlig og betingelsesløst.

Å være mamma. Til dere to ♥

Den første uka som tobarnsmamma

Altså, dette innlegget har jeg brukt et par dager på å skrive. Ikke fordi det er så mye jobb eller vanskelig, men fordi jeg aldri får satt meg ned (alene) lenger – haha. Det er med andre ord full rulle her i huset, men nå begynner hverdagen og rutinene så smått å komme tilbake etter en lang og fin sommerferie.

Det er godt over en uke, nærmere bestemt 9 dager, siden jeg kom hjem fra sykehuset med lille I og samtidig kunne omfavne lille M som ventet på meg hjemme. To av de vakreste menneskene jeg vet om – tenk at jeg skulle få være så heldig.

Etter noen dager ville storebror ta og stryke på lillebror, et utrolig fint øyeblikk som heldigvis og overraskende kom mye tidligere enn jeg hadde turt å håpe på.

Vi lar han ta det i hans eget tempo, oppmuntrer, men maser ikke, og fokuserer på å gi han masse oppmerksomhet og leketid. Da merker jeg at det blir lettere å si at han må vente litt fordi lillebror skal eller trenger det ene eller det andre.

Sånn bortsett fra det opplagte styret med melkespreng, to timer nattesøvn totalt og følelsen av å vinne i lotto om man rekker å dusje OG sminke seg, så nytes livet og jeg ville ikke hatt det noe annerledes.

Det har blitt både grandiosa og sushi til middag noen dager, men nå er jeg back on track. 

I går ble det verdens enkleste tomatsuppe;


Du trenger kun tomater, buljong, eddik, ketchup, salt, pepper..

..rødløk og litt smør.

Som tilbehør hadde vi rundstykker med smør og kokte egg.


Og etter 10 minutter er alt klart!

I dag spiste vi spaghetti og kjøttsaus, med brokkoli, mais, paprika, agurk og avokado (!) til. Det var det lille M som bestemte – han er kanskje ikke så flink til å spise all slags mat, men frukt og grønt er han rå på.

Jeg har savnet å lage mat, og jeg kjenner at jeg savner å fotografere og dele med dere. I slutten av denne måneden er jeg for øvrig tilbake i gradert jobb og lover masse godsaker her på bloggen.

Sånn helt til slutt – lørdagskvelden til en nybakt mamma;

Hei livet i et nøtteskall!

Og litt tid innimellom brukes på nettshopping;


Med både dinosaurbursdag og navnefest i nær fremtid, så er e-bay godt å ha.

Ellers gikk vi en lang tur i deilig solskinn i går, en time uten et eneste grynt fra vogna (!). Jeg har savnet gåturer og selv om jeg fortsatt kjenner bekkenet foran, så er det ikke i nærheten av så vondt som da jeg var gravid. Nå er faktisk mitt største problem en verkende rygg både på grunn av tungt frontparti (kremt), dårlig holdning og evigheter siden forrige ryggøkt. Gleder meg derfor til litt styrketrening igjen.

Det var det hele fra ammetåka kriweb – vi blogges plutselig! ♥

Litt matprat og siste time hos jordmor

Hei dere!

Jeg fortsetter å oppdatere litt her innimellom jeg, selv om det ikke blir like ofte eller den tradisjonelle matbloggingen. Jeg vil jo ikke «forsvinne» helt i disse ukene, dessuten er det kanskje noen av dere som synes det er gøy å følge meg frem mot fødsel og videre oppstart av jobb noen uker etter det igjen. 

Jeg kan jo dele et par middager først, som blir fotografert uten noe som helst styling og bra lys for tiden; 

Hjemmelaget tomatsuppe med bønne-pastaskruer og egg

Tommel opp for bønnepasta med 30% hvite bønner, kjøpt i vanlig matbutikk.

Det har blitt så mye grilling av pølser og diverse kjøtt i det siste, så jeg vil gjerne prøve å få inn flere vegetariske elementer i tillegg til de rene kjøttfrie middagene våre – for eksempel 50/50 som i denne retten;

Kylling- og kikertgryte med gul paprika og erter

Ellers nyter jeg og lille M ferietid sammen denne uka før pappaen i huset også joiner oss noen dager neste uke. Det er ikke all verden vi finner på, for selv om jeg føler meg i fin form så kjenner jeg at energilagrene tappes fort for tiden. Kanskje ikke så rart når jeg er i uke 39, men jeg vil virkelig ha denne tiden med han alene.

I dag ble han med meg på (forhåpentligvis) siste time hos jordmor, som for øvrig gikk fint. Hodet ned, men ikke festet som forventet, fint blodtrykk og en veldig rask prat om tanker rundt fødsel og barseltid før en viss liten fyr var klar for å dra.
Deretter gikk turen til biblioteket for å oppdatere boksamlingen vår. Å lese bøker er gøy! Om det bare fantes flere dinosaurbøker, nå er vi over på de seriøse som står på faktaavdelingen.

Vi blogges igjen snart!

Små glimt fra permisjonslivet

Da er jeg på dag 4 av mammapermisjonen som for min del varer ut til slutten av august, og jeg må si at det er ganske godt – spesielt med dette fantastiske været. Jeg trodde at jeg kom til å mislike høye sommertemperaturer som høygravid, men du verden så godt det er med 26 grader og stekende sol innimellom. Jeg klarte tross alt både juli og august med hetebølge på opptil 35 grader back in 2014 da jeg ventet lille M.

Uansett – permisjonen startet med å lese det nyeste Shape-Up, og det er jo alltid moro siden jeg bidrar med oppskrifter hver måned;

I juli-utgaven kan jeg altså by på blant annet dette;

Digg!

Jeg er ganske huslig av meg, men har aldri vært flink med blomster. Jeg har imidlertid blitt flink til å vanne de få blomstene jeg har utendørs, spesielt solsikken som lille M har plantet i barnehagen – den kan jeg jo bare ikke la dø. I tillegg til tomatplanten i mini-drivhuset vårt, i det øyeblikket tomatene blir røde blir de plukket og spist av mini.

Hellige tomatplanten! Vi må sjekke den daglig. Heldigvis har vi gårdsplassen full av markjordbær også, de klarer seg selv.

Jeg spiser fortsatt et par måltider før jeg legger meg i tillegg til mengder av saft-is (er jo så godt i varmen), og jeg prøver da å få i meg halsbrannvennlige måltider;

Gresk yoghurt, vaniljeessens, havregryn og valnøtter.

I dag har vi vært på stranda i mange timer, fantastisk sommervær!

Og det er ikke bare saft-is som står på menyen hos meg som dere ser..

Kremt.. men det hjelper mot halsbrann!

Vi grillet ute i går, så tacoen ble forskjøvet til i dag;

Ikke fullt så halsbrannvennlig, men det er derfor det finnes iskrem til dessert – haha.

Ellers er det ganske sprøtt å tenke på at det bare er litt over 2 uker igjen til vi er en familie på 4. 

Ok, jeg tar høyde for at det kan gå langt over 3 uker også 😉

Jeg er så nysgjerrig på hvordan han ser ut og er!

Håper dere nyter dagene, flere som har ferie til uka?

Å komme i form igjen etter en graviditet

Er det noe jeg aldri gjør så er det å fortelle folk hva de skal gjøre. Jeg hater nemlig å lese sånt selv, men jeg deler gjerne mine erfaringer – så får det være opp til den enkelte å følge rådene eller ikke.

Når man skal komme i form igjen etter en graviditet, hva nå enn det betyr for den enkelte, så er det viktig å ikke tro at det finnes en slags oppskrift eller fasit som alle kan følge. Den finnes ikke!
Hva slags form du var i da du ble gravid, hvordan graviditeten din var, hvor aktiv du klarte å være, hva slags fødsel du hadde, hvordan tiden med den nyfødte ble – i det hele tatt, det er mange faktorer som spiller en rolle her.

Inspirerende eller provoserende?

uke40_3-side
Uke 40 vs to måneder senere

Jeg fikk mange «heia deg» etter at jeg la ut dette bildet, men også et par «ikke realistisk, fokusér heller på babyen din». Akkurat som om det ikke går an å kombinere mammarollen med å komme i form. Jeg har ikke gjort annet enn å konsentrere meg om å være mamma, og jeg setter sønnen min høyere enn alt annet. Min tid og mitt fokus har ikke vært på kropp og utseende, dette handler mest om hva jeg gjorde før jeg ble gravid – kroppen min fant rett og slett tilbake til utgangspunktet sitt da jeg fant tilbake til gamle vaner. Jeg er en bedre, sterkere, og gladere mamma når jeg tar godt vare på meg selv, og dette er min måte å gjøre det på.

MINE ERFARINGER

13Amming

Det er ikke til å legge under en stol at det er energikrevende å amme, både å gjøre det annenhver time døgnet rundt, men også det faktum at kroppen bruker kalorier på å produsere melk. Det er ikke alle som vil eller kan amme, men jeg er veldig glad og heldig som fikk det til. Ulempen er at jeg aldri sov mer enn 2 timer i strekk de første ukene, så jeg var ofte ekstremt sulten – da ble det ofte enten for lite mat, eller for mye av de raske, mindre sunne løsningene.

Barseltiden

Lille M hadde store mageproblemer de første 10-12 ukene, og gikk gjennom det man kaller et «4.trimester». Ikke helt klar for å komme ut til den store verden. Han ville ikke ligge noen andre steder enn på brystet mitt, og han hadde gråteperioder som kunne vare i flere timer, flere ganger i uka. Det betyr at man ikke sitter mye rolig, man går og bærer, bysser og trøster. En forferdelig måte å gå av seg babyvekten på, men sånn var det for meg og kiloene ble fort borte.

FullSizeRender (6)

Mat

De første ukene var det litt kaos matmessig, jeg heiv i meg det jeg kunne når jeg fikk muligheten – ellers satt jeg kun i sofaen med vannflaska og ammet, eller hadde lille M sovende på brystet.
Etter hvert som ting ble bedre kom kostholdet på plass igjen, og en typisk matdag for meg er nå;

Brunsj: 2 kokte egg + 200 g kesam/kvarg med nøtter + 1 eple
5-side-side

Lunsj: 3-4 lomper eller sunne vafler/rundstykker med pålegg
2-side

Middag: 400 g kjøtt/fugl/fisk med (søt)potet og valgfrie grønnsaker
9-side

Kvelds: Sorbetkrem av 300 g fryste bær/banan og 35 g vaniljeprotein eller 2 proteinbarer
11-side

Middagene varierer jo for hver eneste dag – det ser dere her på bloggen. Noen ganger spiser jeg en stor skål med havregryn til lunsj, andre ganger er jeg lille larven aldrimett og hiver innpå med alt jeg finner i skuffer og skap, ingen dager er like.

Det viktigste for meg er at jeg spiser det kroppen trenger på hverdagene, fokuserer på proteiner, prøver å holde inntaket på et slags vedlikehold, samt sparer godteriet til én dag i uka.

IMG_8575Trening

Det ble trilleturer hver dag etter fødselen, men nå som lille M fint klarer å sove inne på dagtid blir det mindre av det. Det har også vært uforsvarlig kaldt ute mange dager i januar, brr.
Jeg prøver å komme meg på helsestudio 3-4 ganger i uka, jeg og tankene mine trenger den tiden – det er kun da jeg er helt for meg selv. Mitt fokus er sterkere skuldre, rygg og bein/gluteus – det blir mye av sistnevnte da jeg har slitt med senebetennelse i begge hender og armer i flere måneder nå.

Favorittøvelser:
Glute bridge
Kabelroing
Strakmark
Skulderpress
Cable squats
Facepulls

Glute ham raise

Jeg har også begynt på jazzballett igjen én gang i uka, og ellers har jeg den samme instillingen til trening som alltid – det skal gi meg styrke, glede, god helse, og energi.

Det er mange som tror at det skal bli enkelt å «bli seg selv» igjen, og for noen er det kanskje det, men mange vil nok få seg en overraskelse. Kroppen har vært igjennom den største endringen du kan tenke deg, og det merkes godt på ulike steder av kroppen, spesielt bryster – oh yes.
Videre er det dette med tid. Det er ikke deg i fokus lengre, du kan ikke slippe alt du har og gjøre det du ønsker der og da. Det betyr ikke at man ikke skal prioritere seg selv, men plutselig finner du deg selv sittende i sofaen momsende på ikke-proteinrike fristelser. Og det er helt greit!

Det å bli mamma er en stor omveltning, og ikke noe man kan forestille seg i forkant – man kommer ikke engang i nærheten selvom man prøver.
Ja, man kan forberede seg, planlegge, pusse opp rom, kjøpe inn ting, lese side opp og side ned, men aldri i livet kan man skjønne hvilke følelser som dukker opp og hvordan livet blir. Det startet litt tungt for oss med både tøff fødsel og barseltid, men det bobler over av glede inni meg når jeg tenker på gutten min.

10929003_10155054467000532_6976695482694624144_n

Uansett form og størrelse, jeg elsker kroppen min for det den har gitt meg ♥

Babyweights!

Det er ikke alltid jeg rekker barnepassen på gymmet, det er ikke alltid det frister å gå ut i regnet, og noen ganger trenger lille M litt mer enn kråkesynginga mi og en leke dinglende foran seg.

Inspirert av treningstips i bladet Shape Up ble det en økt på oss hjemme i dag;

IMG_9460-down
/sponsorlinker under

Klærne jeg har på meg finner du her:    Sokker   //   Tights   //   Genser

Har du ikke en baby tilgjengelig kan du selvfølgelig bruke kettlebell eller hantler 😉

God mandag! ♥