Stikkordarkiv: kropp

Kropp og graviditet

Lenge siden sist!

Jeg og lille I har vår første uke alene sammen, så logistikk og rutiner må innarbeides litt. Han er ikke så glad i å ligge noen andre steder enn på brystet mitt (akkurat som storebror var), så det siste jeg har tid til er å sette meg ned og skrive. Jeg satser på at det går seg til etter hvert, akkurat nå føles det både godt og riktig å bruke all tid på gutta mine.

Jeg fikk et godt spørsmål her om dagen som jeg tenkte jeg kunne svare på i et eget innlegg – som jeg for øvrig har brukt flere dager på å få ferdig 😉

Hei Kristine!

Hvordan syns du kroppen din forandret seg gjennom graviditeten, du som er vant til å trene mye – og da spesielt styrke?  Var det sånn at det var veldig merkbart at du gikk ned i muskelmasse?  Hvordan syns du trening i svangerskapet påvirket formen din generelt sett?

Takk for fin blogg, forresten 🙂

Hilsen nysgjerrig

Hei!

Nå har jeg gått gravid to ganger og det har vært litt ulike opplevelser både når det gjelder kropp og trening, så jeg kan kort skrive litt om begge.

Mitt første svangerskap:

I mitt første svangerskap så hadde jeg et godt utgangspunkt, både når det gjaldt form og treningsrutiner. Jeg trente styrke 4 ganger i uka, og hadde daglige turer og/eller powerwalks på en halvtimes tid. 

Bekkenløsning og store plager vedrørende dette kom først etter 5 måneder, og det ble aldri så ille at jeg måtte avstå helt fra trening. Jeg trente styrke og gikk turer/syklet helt frem til fødsel. Jeg hadde også kun meg selv å tenke på, så det ble mye egentid og gode søvnrutiner.

Mitt andre svangerskap:

Før mitt andre svangerskap så hadde jeg vært igjennom flere hormonkurer, et svangerskap utenfor livmor, og til slutt en prøverørsrunde – utgangspunktet var derfor ikke helt det samme som første gang.

I tillegg fikk jeg bekkenløsning allerede etter et par måneder som begrenset treningen veldig, og satte en stopper for det meste bortsett fra sykling i 8.måned. Med en aktiv 2,5 åring fra før var det heller ikke snakk om egentid og søvn slik som forrige gang.
Når det er sagt så trente jeg mye hjemme og var i daglig aktivitet så godt og lenge det lot seg gjøre, aller mest for psykens skyld.


Tiden etter første fødsel:

Etter første fødsel brukte jeg noen dager på å klare å gå turer, hovedsakelig på grunn av vakuum og et bristet halebein. Lille M fikk en tøff start på livet, så det ble mye bæring, byssing og eliminering av ulike matvarer. Jeg gikk også turer 3 ganger om dagen så han fikk sovet.
Jeg kom med andre ord raskt tilbake til samme vekt som før, men jeg kunne ønske at det heller tok lengre tid og på en litt mer lysbetont måte. 

Kroppsvekttrening og lett styrketrening startet jeg med etter 4 uker, og det jeg eventuelt mistet av muskelmasse kom snikende tilbake igjen med tiden. Da lille M var rundt et halvt år gammel trente/lekte jeg mye sammen med han, og hadde ellers mange fine sirkeltreninger rett utenfor huset.


Tiden etter andre fødsel:

Her er jeg jo fortsatt, det har kun gått 16 dager! Denne fødselen var heldigvis kortere og lettere enn sist, så jeg følte meg som rene superkvinnen etterpå. Endelig spilte kroppen min på lag! Jeg reiste hjem etter et døgn, og et par dager senere satt jeg på stranda og så på lille M bade med faren sin mens jeg ammet lillebror. Det er ikke noe mål i seg selv at ting skal gå så raskt, men jeg var så glad for en annen, bedre opplevelse at jeg ville gjøre mest mulig sammen som en familie i dagene etterpå.

Det blir noen turer i ny og ne når det passer seg. Det går som oftest greit, men i dag endte jeg opp med å trille en tom vogn mens han helst ville være i bæresele på meg. Ellers prøvde jeg meg på noen styrkeøvelser med veldig lette hantler i dag – ryggen tar nemlig livet av meg, så den må styrkes igjen. Det kjentes veldig greit, så da blir det litt trening hjemme når sjansen byr seg.

Jeg har ingen planer, ei heller noen mål, så veien blir til mens jeg går – og bysser ♥

Kropp og sånn

Jeg skal prøve meg på et innlegg om kropp igjen, uten å skape kroppspress eller misnøye. Det er i hvert fall helt uten nykker, forførende blikk og trutmunn – slik er ståa 6 måneder etter fødsel;

IMG_0137sv2

Og under tightsen skjuler det seg cellulitter på baken 😉

Jeg får ofte spørsmål om jeg kan vise hvordan jeg ser ut nå og hvordan jeg har kommet dit – altså min trivselsform. Første tanke er nei, det kan jeg jo ikke i tilfelle noen oppfatter det feil. Men så tenker jeg også at mat, trening og kropp hører sammen, og de som ikke vil se kan heller stikke innom i morgen – da lover jeg en deilig middagsrett igjen. 

Det er også noen som kanskje er fristet til å skrive noe sånt som «det er viktigere å ta vare på barnet ditt enn å fokusere på kropp», men dette er ikke noe som stjeler tid og energi fra sønnen min. Tvert imot, jeg er en sprekere, gladere mamma når jeg får vært Kristine. Jeg står på hodet for M hver dag, hvert minutt, og han kommer før absolutt alt.

Hvorfor tar jeg opp dette?

Fordi mange lurer på hvordan jeg spiser og trener, så da deler jeg gjerne og tar en liten reprise på det;

Mat

Bare for å ta en typisk dag;

Brunsj: 2 kokte egg + 200 g kesam/kvarg med nøtter + 1 eple
5-side-side

Lunsj: 4-5 lomper eller sunne vafler/rundstykker med pålegg
2-side

Middag: 400-600 g kjøtt/fugl/fisk med (søt)potet og valgfrie grønnsaker
9-side

Kvelds: Sorbetkrem av 300 g fryste bær/banan og 35 g vaniljeprotein eller 2 proteinbarer
11-side

Middagene varierer jeg hver eneste dag – det ser dere her på bloggen. Ingen dager er like, noen ganger har jeg behov for mer mat og tømmer det jeg finner av havregryn, knekkebrød o.l i skapene.

Det viktigste for meg er at jeg spiser det kroppen trenger på hverdagene, fokuserer på proteiner, prøver å holde inntaket på et slags vedlikehold, samt sparer godteriet til én dag i uka.
Og å telle kalorier? Det har jeg aldri orket eller sett noe behov for.

IMG_8575Trening

Jeg prøver å komme meg på helsestudio 3-4 ganger i uka, jeg og tankene mine trenger den tiden – det er kun da jeg er helt for meg selv. Det vil si, M er på barnpassen rett ved og noen ganger vil han reise hjem etter 10 minutter, men som regel er jeg der i en halvtime. Mye man får gjort på den tiden!
Mitt fokus er sterkere skuldre, rygg og bein/gluteus – det blir mye av sistnevnte da jeg har slitt med senebetennelse i begge hender og armer i flere måneder nå.

Favorittøvelser:
Glute bridge
Kabelroing
Strakmark
Skulderpress
Cable squats
Facepulls

Glute ham raise

Ellers er det null kardio for øyeblikket, jeg orker rett og slett ikke å prioritere det. Jeg er på trilleturer støtt og stadig, ofte bare korte turer. Jeg har også begynt på jazzballett igjen én gang i uka. Ellers har jeg den samme instillingen til trening som alltid – det skal gi meg noe positivt og vil jeg ha en pause så tar jeg det.

UKE40_2-side

Jeg synes også det er viktig å poengtere at jeg har gått tilbake til slik jeg var før jeg ble gravid. Det handler om hva jeg har gjort i årene før, ikke nødvendigvis disse månedene.

Om jeg skal gi noen råd så må det være å få på plass et rikt og variert kosthold (man kan spise så mye mer!), samt ikke være så strikt at det resulterer i overspising og dårlig samvittighet.
Tenk også at trening ikke handler om hvor mye man gjør det, det er ikke behov for lange økter daglig for å få resultater – ofte kan et par kvalitetsøkter i uka gi deg så mye mer.

Kroppspress

Hva er det og hvem skaper det?

Jeg tror det ofte starter med ytre påvirkninger, deretter tar man stafettpinnen i egen hånd og fortsetter å legge presset på seg selv. Fokuset, eller rettere sagt besettelsen, om å se ut på en bestemt måte.
Presset man legger på seg selv er ofte større enn det media skaper. Tv og aviser har ikke like stor påvirkning lengre, det har nemlig helt vanlige mennesker på blogg og instagram overtatt.

Det blir ofte snakket negativt om sunt kosthold og trening fordi det blir for mye av det. Temaene i seg selv er positive og noe man kan balansere på en god måte slik at både kropp og hjerne trives, men som med alt annet kan det bli for mye av det gode. Mer betyr ikke bedre. Problemet er at utfallet kan bli så katastrofalt, enten i mild form som at man melder seg helt ut og får avsmak på alt, eller i verre grad utvikler spiseforstyrrelse eller selvskading på andre måter.

kp9

Hva med meg selv?

Jeg har opplevd mye kroppspress i mitt liv, og det tror jeg at jeg i aller størst grad har lagt på meg selv. Ikke følt meg god nok fordi kroppen ikke har sett ut på en bestemt måte, eller fordi jeg ikke har fulgt ”levereglene” – verken de såkalt normale eller innen fitness. Usikkerhet og til tider selvhat.
Jeg føler allikevel at jeg har vært heldig, jeg var tross alt godt voksen da sosiale medier tok helt av. Jeg tenker ofte på de som vokser opp med dette nært på, følelsen av og presset om å skulle være like sterk, veltrent, pen, perfekt og vellykket som de man følger – for det er stort sett kun de sidene man ser.

IMG_0027

Jeg er bevisst min rolle som blogger og prøver så godt jeg kan å ta bilder som viser smil, glede og klær fremfor mye kropp. Jeg skjønner at min bakgrunn som fitnessutøver har påvirket folk gjennom årene, men jeg har alltid vært ærlig om forskjellen på hverdag og konkurranse. Jeg har derfor latt meg avbilde både privat og på fotoshoot med begge deler.

Samtidig ønsker jeg jo at om jeg viser mer hud, så skal det fremme motivasjon og ikke en dårlig følelse hos den som ser det. Jeg skjønner at jeg ikke kan vinne alle, for noen vil føle at jeg også bidrar til kroppspress ved å vise kropp. I de siste par årene er det nesten utelukkende mat jeg fokuserer på, men jeg står for alt jeg har vist og gjort frem til nå.

kp-side

Positivt press

Jeg kjenner fortsatt på kroppspresset innimellom, men det kjennes annerledes denne gangen. Det kjennes helt greit. Det er det som får meg opp og ut for å ta en treningsøkt, for jeg er ikke av de som synes det er fantastisk gøy hver gang. Kroppspresset gjør seg mer gjeldende i forhold til en funksjonell kropp, jeg vil være sterk og sprek for sønnen min (han blir ikke noe lettere med tiden for å si det sånn), og det er en god ting føler jeg. Presset er vennlig og motiverende.

Valg i livet og ikke minst alder har gjort meg godt. Jeg husker en kommentar jeg leste om meg selv i fjor. At maten jeg lagde umulig kunne være så sunn og bra siden jeg var «passe pluss og hadde store armer og legger». Hadde det vært for noen år siden så hadde jeg kanskje tatt det innover meg og trodd på det.

Jeg var i tillegg 6 måneder på vei på det bildet det var snakk om, og det gjør saken så mye verre. Jeg blir lei meg når jeg leser sånt, ikke for min egen del, men for de usikre jentene som leser det.

kp5

Hvordan unngå at kroppspresset blir for stort?

Mitt råd er å unngå å følge de som vekker noe negativt i deg frem til du klarer å styrke din egen selvfølelse. Jeg tror nemlig at problemet ligger her, de som stadig måler seg selv med andre, eller kritiserer, må først og fremst jobbe med seg selv. Vi klarer i liten grad å styre hva media viser, og i hvert fall ikke hva vanlige folk i sosiale medier velger å vise.

♦ gi deg selv ros for at du er den du er, ingen er som deg

♦ vær takknemlig over at du har en funksjonell kropp

♦ det vil alltid være noen som er sterkere, flinkere og bedre trent, og det er helt greit

♦ ta en pause fra instagram eller ”unfollow” profiler som ikke gir deg noe positivt

Det virker elementært, men det hjelper – jobb med den indre dialogen din. Vi har ett liv, ikke kast det bort på negative tanker om deg selv.

Kropp og form etter graviditeten

Hei!

Jeg får en del spørsmål om hvordan kroppen min har kommet seg etter graviditeten, om hvor lang tid det har tatt å komme i form igjen, hva jeg har gjort, spist osv.
Før jeg svarer på dette så må jeg bare nok en gang minne om at vi ikke kan sammenligne hverandre på akkurat dette. Mitt utgangspunkt, kropp, kosthold og trening under svangerskapet, fødselen, tiden etterpå, ja i det hele tatt alt er unikt og individuelt – akkurat som med alle andre.

Når det er sagt så deler jeg gjerne tanker og erfaring, det er tross alt nært knyttet opp til det bloggen min handler om – sunn og proteinrik mat.
IMG_4888_2

Gravid uke 39

Et par dager etter fødselen så hadde livmoren min trukket seg fint sammen og magen begynte å bli relativt flat igjen. Mye takket være et magebelte (kjøpt billig på e-bay) som jeg gikk med innimellom, samt at jeg lå litt på magen – det var så godt å kunne gjøre det igjen!
mvo3QhifMDrZJ_8GgnOKglQ

Lekkert..

Ellers hadde jeg en tøff fødsel som satte meg ute av spill et par dager, både fysisk og psykisk egentlig. Jeg startet med knipeøvelser så snart jeg kom hjem fra sykehuset, men å gå tur klarte jeg først etter 10 dager på grunn av et bristet halebein (!) etter vakuum.
Det ble med den ene turen de neste dagene, det var nemlig en liten tass som måtte tilvennes å ligge i vogna. Etter en liten kamp gikk det omsider, og nå vil han for øvrig ikke sove noen andre steder på dagen. Og mini-monsen må ligge ute, selvfølgelig. Siden har det blitt trilleturer hver dag, uansett vær og vind.

IMG_6829 (1)Første trilletur og intetanende om lille vogntrollet to be

Jeg begynte å trene styrke hjemme etter 4 uker, veldig forsiktig. Etter flere uker med byssing og bæring begynte ryggen og armene å takke for seg, så etter 5-6 uker var jeg på plass på gymmet med tunge vekter. Kroppen var klar, og den trengte det mer enn noen gang. Ryggen har kommet seg igjen, men jeg sliter fortsatt med betennelser i armene og hendene.
Jeg er sta, og når jeg har bestemt meg for noe så blir det slik. Dessuten var motivasjonen min å føle meg sterk igjen, så da var det enklere for meg å starte enn om det kun handlet om utseende.

IMG_7699

Kostholdet har gått i bølgedaler, men jevnt over har det vært bra. Det ble lite rutine og mat helt i starten, med amming annenhver time døgnet rundt og en gutt som ikke ville være noen andre steder enn i armene mine. Med mageproblemene til lille M fulgte også et kosthold uten melkeprodukter for min del, og det var en utfordring skal jeg innrømme. Dette gikk det mye av;

220144-220144-side-downFortsatt favoritter!

Jeg gikk tilbake til mitt vanlige kosthold med meieriprodukter da det ikke hadde noe å si for magen til mini, det var helt andre grunner som gjorde at han sleit som han gjorde. Og dermed tok appetitten og matgleden seg opp igjen, det er viktig for å beholde jobben som melkeku.

Men så, etter hvert som mini ble bedre og jeg fikk litt mer fritid ble det plutselig lørdag hver dag.

Cookie-downMm.. cookie

Jeg måtte ta meg selv i nakkeskinnet og få tilbake gleden med lørdagsgodt én gang i uka, så det jobber jeg med nå – vanskelig nå i disse juletider altså.

Tilbake til mammakroppen. Jeg begynte å føle meg som meg selv igjen vektmessig etter et par uker, og som meg selv igjen styrkemessig etter ca 8 uker. Vekten er for øvrig ryddet bort igjen, det var kun av nysgjerrighet etter fødselen – og hvor mye brystspreng om morgenen egentlig utgjør (herregud sier jeg bare). Da jeg så at jeg var tilbake til det jeg var innen graviditeten, så jeg ikke noe grunn til å fortsette å veie meg.

Og nå etter 12 uker føler jeg meg vel egentlig som før, med unntak av en svak linea fusca på magen og en takknemlighet jeg ikke har kjent på tidligere ♥

uke40_3-side

Jeg har ingen videre mål om å gå ned i vekt eller bygge mer muskler, jeg vil være sunn, sterk og frisk for gutten min. Det føler jeg meg nå, så hvorfor endre på noe som fungerer fint for meg. Hvordan kroppen responderer på videre trening og kosthold får jeg nesten se an, jeg blir med på ferden – på den gylne middelvei.

Graviditet og mammakroppen

Hvor mange kilo gikk du opp, hvordan ser magen din ut etter fødsel, hva med rumpa? Puppene?

IMG_5608Kvinner har alltid vært, og er mer enn noen gang opptatt av hvordan kroppen ser ut. Det er naturlig nok et ekstra stort fokus på det når man er gravid, og det virker ofte som at det er om å gjøre å gå igjennom 9 måneder med babybygging og en fødsel uten at det skal sette noe som helst spor.

Jeg var spent selv, på hvordan kroppen kom til å utvikle seg, når skulle jeg få mage og hvor stor skulle den bli, og hva med formen i etterkant? Det er klart at man håper at man slipper de største endringene som gjør at det er vanskelig å finne tilbake til seg selv igjen.

Jeg lot det ikke bli hovedfokus eller i det hele tatt noe jeg skulle ofre mye tid og energi på. Kanskje var det fordi jeg følte meg så heldig som ble gravid når jeg egentlig ikke kunne, eller så var det at jeg har – til tross for min fitnessbakgrunn – aldri latt utseendefokuset ta overhånd. Det er en del andre ting å bry seg om i denne prosessen for å si det mildt. Det jeg imidlertid synes var viktig var å opprettholde treningen og det gode kostholdet jeg hadde fra før på best mulig måte.

bilde 5

Idet man legger ut et bilde må man forvente reaksjoner, det er vel en av grunnene til at man legger ut bilder i sosiale medier. Nå er jeg riktignok uenig i at man må finne seg i stygg og meningsløs kritikk, men de vil komme uansett – det er alltid noen som ikke har lært seg normal folkeskikk på nett.
Hvordan noen ser ut kan ikke skade noen, det er ingen refleksjon på noen. Det er derfor ingen annen grunn til å la seg provosere med mindre det treffer en nerve vedrørende ens eget selvbilde – tenk litt over det.

Jeg la bevisst ut ingen magebilder uten klær under svangerskapet, og i hvert fall ingen like etter fødsel. Både fordi det er irrelevant når man står midt oppi det, og ikke minst fordi man er fryktelig sårbar rundt den tiden. For ikke å snakke om at vi fikk en baby med kolikk, og da rekker man knapt nok å spise om man ikke skal stå og ta bilder av seg selv.

IMG_5019svHvordan formen er under og etter en graviditet avhenger av så mange faktorer at det er helt meningsløst å sammenligne hverandre. De to største faktorene er i mine øyne flaks og egeninnsats. Noen kan ha skikkelig uflaks med arvelige faktorer, sykdom og vondter, mens andre har flaks og opplever få eller ingen plager. Noen velger å ikke legge mye arbeid i kosthold og trening, mens andre velger å fokusere mye på det. Og innimellom ytterpunktene er sekken enorm, og ingenting er rett eller galt.

Selv dette er individuelt, jeg synes det var flaks at bekkenløsningen ikke eskalerte, mens andre ville kanskje sett på det som uflaks at de i det hele tatt fikk det. Noen synes det er høy egeninnsats å la sjokoladen ligge, mens andre mener det er trening 6 dager i uka.

Vi må slutte å kritisere ytterpunktene. Jeg vet, det er så klisjé – «kan vi ikke alle være venner». Men, hvordan vi ser ut som gravid sier ikke noe om hvordan vi blir som mamma – og det er vel strengt tatt det viktigste.
Jeg er imidlertid helt for at man skal ha fokus på å holde seg sunn, sterk og frisk i en graviditet, både for seg selv og det nye lille livet som vokser. Hva nettopp det er, må man få lov til å finne ut av selv.

UKE12-side_2Jeg vurderte å vise alle månedene, men tok denne snarveien istedet.

Jeg var både heldig og uheldig i forhold til plager, egeninnsatsen varierte men holdt seg middels høy føler jeg. Det beste av alt, Mathias er frisk og sterk.

Alle kvinner gjør så godt de kan, og med tanke på alt vi må gjennomgå for å føre slekten videre; vi skal være stolte av oss selv!