Nå er det på tide sa jeg til meg selv, ta sjansen for én gang skyld!

Jeg var ferdig med bachelorgraden min i 2004 og hadde sett for meg et vanlig A4-liv som økonom. Jeg fikk riktignok kontorjobben innen mitt felt, og jobbet som controller innen regnskap og finans i nesten 10 år før jeg kastet inn håndkleet.

Livet er her og nå, du får ikke flere sjanser. Du fortjener å være lykkelig. Dette ble tankegangen min hver eneste dag, og etter flere år som hobbyblogger og allerede to utgitte kokebøker var det på tide å ta det store steget.

Det avgjørende for meg var da jeg ble gravid, da visste jeg at jeg måtte ta noen grep. Dårlig timing mente noen, det perfekte tidspunktet mente jeg. Det lille livet som vokste inni meg fortjente en mamma som var lykkelig.

For 3 år siden, 1. juni 2014 startet min nye tilværelse som selvstendig næringsdrivende, da var jeg i tillegg 6 måneder på vei. Full av idéer og arbeidslyst jobbet jeg helt frem til termin med både oppskrifter, videoguide og ny kokebok.

Foto: Rasmus Kongsøre

Jeg har blogget siden 2008 (!) og mange av dere kjenner til hvorfor jeg startet. Kort fortalt så trengte jeg et sted å «skrive av meg» etter min første fitnesskonkurranse. Etter hvert ble det flere konkurranser, litt mer om det daglige livet iblandet sukkerfrie diettdesserter, og resten er historie som de sier.

I de siste årene er det en matblogg jeg har drevet, og kan endelig fortelle folk hva jeg jobber med uten å kjenne på en slags ukomfortabel følelse om at det ikke er en «ordentlig» jobb. Jeg har gitt ut hele 5 kokebøker, det er fortsatt utrolig stort for meg. Jeg har dessuten ikke tenkt til å gi meg som forfatter helt ennå.

Foto: Rolf-Ørjan Høgset

Mitt fokus og mine mål har jeg allerede opplevd i hodet før det skjer, om det gir mening. Å leve av hobbyen min har vært et så stort ønske at jeg har visst at det skulle skje – bare ikke når. Det var derfor jeg registrerte firmaet mitt allerede i 2010, selv om det skulle gå enda noen år før det ble noe av.

Foto: Josefin Linder

Jeg har alltid tatt trygge, forventede valg og jeg har mestret flink-pike-tilværelsen med glans. Det er vel det jeg ønsker å fortelle med dette, at noen ganger må man bare hoppe i det. Tørre å ta et oppgjør med livet man lever dersom man ikke er lykkelig. For hva er det verste som kan skje? At det ikke går som man trodde eller håpet? Det er uansett ikke mislykket, man vokser på å ta valg utenfor komfortsonen og det er dyrebare erfaringer man tar med seg videre på ferden.

Den som utfordrer seg selv, former sin egen vei.