Stikkordarkiv: ivf

Gravidtrening i 8.måned

Heisann!

Nå skal jeg dele noe som jeg aldri har delt med dere før, nemlig en liten filmsnutt av treningen min som gravid. Mest av alt fordi jeg selv var nysgjerrig på – og ble litt fascinert av – hvordan magen jobber mens man trimmer. Tenk at lillebror ligger der inne og er med på alt!

Jeg blir også ekstra ydmyk ovenfor hva kroppen har vært igjennom, hele prosessen med ivf for å klare å bli gravid igjen, og ikke minst hvor viktig det er å lytte til den nå. Takk kroppen min!

 

Øvelsene jeg filmet er noen av mine favoritter for tiden, mest av alt fordi jeg synes de fungerer fint til tross for bekkenløsning.

1. Strake mark m/kettlebell
2. Push-ups på knærne (vanlig tempo + seige/eksentriske repetisjoner)
3. Monsterwalk og knebøy m/miniband
4. Goblet squats m/hantel

I tillegg til disse er heldigvis de aller fleste overkroppsøvelser helt i orden å kjøre også, det vil si skulderpress, arnoldpress, ro-øvelser, diverse triceps- og ryggøvelser. Jeg prøver også å tøye litt innimellom, under finner du noen eksempler;

1. Planken + stå i bord
2. Frog pumps + glute bridge
3. Sideplanke med tvist
4. Bøy og strekk ryggen/stram midjen
5. Opp med annethvert ben og strekk ut og deretter opp
6. Hunden – klassisk yogapose der hælene skal presses ned

Dette er altså hvordan jeg gjør det for tiden og ikke noen konkrete anbefalinger. Ingen graviditeter er like, og jeg tilpasser aktiviteten til hva jeg orker, klarer og er vant til – det må du også gjøre. Noen klarer mer, andre klarer mindre, og det er helt greit.

Funker dette for deg også så er det supert, gjør noe vondt så lar du det være 🙂

Og helt til slutt har jeg trukket to vinnere av boka Kristines sunne søte;

Iselin Rønningen
Tonjemaa

Hurra! Og takk til alle som la igjen en kommentar til meg!

Håper dere får en fin fredag ♥

Glasert torsk med søtpotet

Hei dere!

I går lagde jeg en deilig fiskemiddag som jeg bare må dele med dere. Jeg fikk et tips av en instagram-følger og det hørtes så godt ut. Jeg lagde riktignok min egen forenklede versjon, jeg liker at ting går fort på kjøkkenet – spesielt med lille sjefen i hus. Men, det ble uansett superdigg!

Oppskrift: (2-3 porsjoner)
600 g torsk
1 ss smør
2 ss fibersirup
2 ts soyasaus
1/3 fersk chili
salt og pepper
1 søtpotet
1 ss smør
Hvit saus av smør, mel og melk som tilbehør
Agurk som tilbehør
Spirer som topping

Skjær søtpotet i tynne skiver (her var planen å bruke spiralizer, men den fikk jeg ikke til å funke), ha litt smør og salt over. Bak i ovnen på 210 grader i 20 minutter.
Skjær torsk i mindre stykker og stek i litt smør, ha over fibersirup, soyasaus, finhakket chili, salt og pepper.
Lag en hvit saus til og servér med agurk og spirer – eller annet friskt og grønt.

Håper det smaker!

Da blir det en liten styrkeøkt på oss. Nivået og standarden er veldig lavt for øyeblikket, men jeg er fornøyd med å bare få gjort noe. Så lenge jeg senker kravene såpass, så blir det også til at det er overkommelig flere ganger i uka – og det er jo fint. Man må prioritere her i livet, og akkurat nå handler det om å komme seg igjennom de to siste månedene på best mulig vis uten for mange vondter.

Ah sola skinner – ha en nydelig dag dere!

Ny gravidoppdatering – tredje trimester!

Da kommer gravidoppdatering nr 3 for spesielt interesserte! Den første kan du lese her og den andre kan du lese her.

Hvor langt er du på vei: Uke 29

Termin: Juli

Kjønn på baby: Gutt

Babyen er stor som: Et flaskegresskar, det vil si rundt 1,4 kg

Kjenner du liv: Om jeg gjør, det tar jo nesten helt av. Jeg har glemt hvor mye (og voldsom) bevegelse en liten mageninja kan lage, eller så er han – om mulig – enda mer ivrig enn det lille M var.

Hvordan går det med treningen: Det har ikke gått så bra de siste par ukene for å være helt ærlig. Unnskyldningen min er påskeferie og et bekken som gradvis blir verre. Jeg klarer ikke å gå min vanlige halvtime om dagen lenger uten å verke i et døgn etterpå, men det går heldigvis bedre å sykle litt – og styrketreningen skal på plass igjen allerede til helgen.

Plager: Jeg har vel nevnt bekkenet «ørten» ganger nå, men det er en skikkelig plage – alle som har hatt bekkenløsning vet hvor vondt og invalidiserende det er. Ellers er jeg tungpustet og trøtt som normalt, men formen generelt sett er meget bra!

Fødselsforventninger: Jeg forventer herved at lillebror ikke følger i storebrors fotspor, og vil bruke kortere tid enn halvannet døgn på å komme ut. Eller, det kalles kanskje forhåpning 😉

Ukens cravings: Smoothier i alle slags varianter, jeg må stilne søtsuget så godt det lar seg gjøre på hverdagene. Og valnøtter og cashewnøtter da, strør det over det meste jeg spiser.

Humøret: Er på topp om dagen! Vårsola titter frem, jeg har bursdag, og tilbringer ellers hver dag med verdens beste sønn og mann – kan man få det bedre!

Innkjøp: Det er fortsatt bare vogn, ammepute og bæresjal som er kjøpt inn. Vi trenger en ny babycall, så det blir vel neste på planen.
Ellers har vi jo mange fine klær liggende fra nyfødt-størrelse og oppover fra da lille M kom til verden, de vokser jo så fort at klærne kun blir brukt et par ganger.

Kontroll: Jeg var faktisk på kontroll tidligere i dag! Alle verdier er tipp topp, og vi kunne kjenne hodet veldig tydelig øverst – han koser seg glugg ihjel i seteleie den lille rakkeren. Neste kontroll blir i mai, uke 33.

Gravidoppdatering uke 24

Hvor langt er du på vei: 6 måneder, uke 24

Termin: Juli

Kjønn på baby: Gutt

Babyen er stor som en: Cantaloupemelon, det vil si rundt 600 g.

Kjenner du liv: Ja absolutt, men det har vært litt mindre de siste dagene. Det er som om han blir roligere jo mer aktiv jeg er (de vugges ofte i søvn har jeg lest), og i helgen var vi en del ute på farten.

Hvordan går det med treningen: Det går fint! Styrketreningen kunne sikkert ha vært litt tyngre, men jeg føler at jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har ingen store ambisjoner eller mål annet enn å holde meg aktiv, og styrketrening 2-3 ganger i uka og en halvtimes mosjon 5 ganger i uka føler jeg er innafor.

Plager: Det er dette bekkenet da, bekkenløsningen som kom allerede i uke 12. Jo mer aktiv jeg er, dess mer press og smerter blir det, det er også derfor jeg er så forsiktig med treningen som jeg er. 

Fødselsforventninger: Etter å ha hørt to jordmødre og en lege si at jeg nå skal «få gleden av» den jobben jeg gjorde sist (36 timer + vakuum), så må jeg jo bare tro og håpe at det går bedre enn da lillesjef M skulle ut.

Ukens cravings: Knekkebrød med (altfor mye) smør og gulost!

Humøret: Er bra, men det påvirkes av nattesøvnen – og den er ikke helt optimal kan man si. Vi har en liten tass som ikke sover noe særlig godt, jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger han har sovet en hel natt igjennom siden han ble født.
Når det er sagt så er jeg generelt veldig glad om dagen – jeg bygger jo et nytt, lite menneske!

Innkjøp: Da var ammepute og ny vogn bestilt. Jeg vet ikke nøyaktig når lille M avslutter dagsovingen sin, så da fant jeg en litt mindre vogn som vi kan ha i tillegg til Emmaljungaen. Da er det er bare å selge en av de med tiden.

Kontroll: Jeg var så heldig å få en ekstra UL på Riksen i forrige uke, jeg har som mange av dere vet hjertefeil så jeg får god oppfølging. Om en uke skal jeg til vanlig sjekk hos jordmor på helsestasjonen.

God tirsdag dere ♥

Du bestemmer ikke hvor stor babyen skal være!

I denne graviditeten merker jeg at både mage og vekt har økt litt raskere enn forrige gang, og det er helt normalt – det er kanskje derfor jeg ikke uroer meg eller tenker noe særlig over det. Man går opp, og man går ned igjen. Hva jeg måtte igjennom for å bli gravid denne gangen er også ganske heftigere enn sist, og det spiller helt klart en rolle på både utgangspunkt og tanker denne runden. 

Jeg har alltid tenkt på graviditet som at jeg først og fremst bygger et helt nytt liv inni meg. Jeg gir et lite menneske et varmt bosted, næring og alt annet det trenger for å vokse seg stor og sterk. Det er jo helt enestående at man kan det, og 9 måneder i et helt liv er ikke lenge i det store og hele.

Å sette kroppen sin i andre rekke er en selvfølge i mine øyne, den blir «din» igjen når baby kommer ut og da er det fritt frem for å bestemme selv. Det betyr ikke at man ikke kan eller skal tenke over hva man spiser og hvor aktiv man er, men har vi ikke alle noe som heter sunn fornuft? Vi kjenner vel til grensene våre?
Har vi ikke alle en indre stemme som forteller oss om vi overdriver noe den ene eller andre veien?

Jeg var på kontroll hos jordmor tidligere i dag og da spurte hun om jeg kjente aktivitet i magen:

«Ja, massevis – jeg har jo stor livmor så han har masse av plass til å både bokse og sparke» smiler jeg.

Det fikk jeg nemlig vite sist, at til tross for at magen ikke er over snittet stor så er livmora det. Det er jo fantastisk tenker jeg, digg å ha god plass. Selv om jeg mistenker at det var derfor jeg gikk 5 dager over sist, det var jo ikke noe behov for å komme ut med all den plassen.

Hun måler fra symfysen og opp til navlen og kan bekrefte at joda, han har god plass. Vi ler begge to. Hun spør hva fødselsvekten til M var:

«Han veide rundt 3,8 kg, så lillebror blir nok godt over 4 kg» sier jeg nesten litt stolt mens jeg stryker meg på magen. «Det beste er jo å få en frisk og sterk baby, som har noe å gå på». 

Det er dessverre ikke alle som tenker slik. Det er for mange normalvektige kvinner et mål å ikke legge på seg noe særlig under graviditeten for å få en «liten» baby som i hvert fall er under 3 kg. Det er visst status, trendy, vitner om at man har hatt «kontroll» under svangerskapet.

Jeg legger meg ikke borti hva slags valg man tar under graviditeten, barseltiden eller øvrig oppdragelse så lenge det er fordi man mener det er til det beste for barnet – vi gjør ulike ting, og det er heldigvis ikke bare en fasit her.

Men, det er altså status å sørge for at man bærer en underernært baby inni seg? Hvor ble det av det som er til det beste for barnet?

Jeg vil gå så langt som å si at det er en slags indirekte barnemishandling allerede før barnet er født. Mor setter seg selv og kroppen sin først av narsissistiske grunner uten tanke på hvor skadelig det kan være for barnet. Og igjen, jeg snakker ikke om sunne matvalg og trening for å holde seg sprek, jeg snakker om sulting og ekstreme metoder.

Det er jo bare å spørre de som har født for tidlig, eller av en annen grunn har fått baby med lav fødselsvekt uten å ønske det, hvor stas det egentlig er. Små babyer gir ikke lettere fødsler, og heller ikke en enklere barseltid.

Du bestemmer ikke hvor stor en baby skal være!

En baby kan bli født såkalt liten eller stor, samt før eller etter termin av mange grunner, men å tukle med dette på grunn av en fanatisk fiksering på eget utseende er for meg ufattelig. Fokuset bør være at man får en frisk baby, og det uavhengig av vekt.


Uke 22 – måtte du bli stor og sterk ♥

Ikke bare skal kvinner føle et enormt kroppspress i det daglige, men det skal fader meg forstyrre en graviditet og et helt nytt liv også. At kropp og mage vokser vitner om at du er fantastisk heldig og privilegert som skal bli mamma, punktum.

Veien til den voksende magen

En god klem til dere alle som har skrevet til meg, virkelig. Etter å ha lest kommentarene deres og grått en skvett fordi mitt hormonelle jeg blir så rørt, satte jeg meg ned og skrev ned alt jeg føler og husker fra fjoråret. Dette er altså et sammensurium av tanker og erfaringer om veien min/vår til å bli gravid med nr to.

Barnløshet. Jeg grøsser av ordet. En ting er når det er selvvalgt, men når man lengter etter å bli mamma så er det en altfor stor sannhet å ta innover seg. Det er sårt og altoppslukende.

Etter et halvt år med flere mislykkede hormonkurer og et avslag om hjelp fra det offentlige føltes bunnen nære. For ikke å snakke om sorgen over å miste min pusegutt Todd i april, jeg var tross alt mamma til to en gang i tiden. Jeg fikk et oppløft etter samtaler med privat fertilitetsklinikk, men bunnen traff jeg dessverre kort tid etter da jeg ble gravid utenfor livmoren.


Etter fjerning av exu og eggleder

Etter en tøff sommer var det ingen tvil lenger, nå satset vi fullt på første runde av ivf aka prøverørsbehandling. Dette måtte vi altså gjøre privat, men jeg velger å tenke at vi var heldige som slapp unna lang ventetid og at vi hadde midlene til å betale for det selv.

Prosessen startet i oktober, etter 14 måneder med ulike hormonkurer og påfølgende blindveier. Daglige sprøyter i magen, først én hver kveld og deretter to stk – en om morgenen og en om kvelden. En for at egg skal vokse, og en for å hindre spontan eggløsning. Det hele er en fascinerende prosess der man overlater absolutt alt til medisinen, men det betyr også at kroppen føles ugjenkjennelig. Jeg opplevde mange bivirkninger som gikk utover både det psykiske og fysiske, men livet gikk sin vante gang. Det er fordelen med å allerede være mamma, man kan ikke legge seg ned og kjenne etter.


For en som hater sprøyter, var det stort å klare å sette de selv

Det ble et par turer inn og ut av klinikken for å sjekke eggenes tilstand, og endelig kom lørdagen der den o´ store eggløsningssprøyten skulle settes. Påfølgende mandag skulle eggene hentes ut. Det var kun et par store egg som vistes på UL, men utrolig nok var det 9 som ble hentet ut. Jeg var i ekstase! Både av antallet og fordi det var over, jeg er nemlig en av de som synes egguttaket var relativt smertefullt.


Den lindrende «pillecocktailen» funket dessverre ikke før et par timer senere

En nervepirrende telefonsamtale dagen etter kunne fortelle oss at 5 av 9 var befruktet, og på innsetting av egg dagen derpå fikk vi vite at 3 hadde overlevd og delt seg videre. Allerede da følte jeg at vi hadde vunnet i lotto. Ett gullegg (som de liker å kalle det) ble satt inn, og to lange uker skulle gå før testing.

Jeg startet å teste et par dager for tidlig – ingen selvkontroll her nei – og det ble negativt resultat. Det var 5 billigtester og jeg brukte de alle sammen over et par dager, den ene mer negativ enn den andre. Det som var mest forvirrende var at de alle ble positive 10-15 minutter over tiden, men det var jo feil resultat kunne jeg lese. Det er en grunn for at de skal leses av innen en viss tid.

Jeg belaget meg på et nytt ivf-forsøk, men kjøpte en siste digital test dagen derpå. Den natten ble det ikke mye søvn for å si det sånn.


Gravid!

Jeg hadde altså tatt feil, billigstrimlene må ha vært en dårlig batch. Jeg lo, skalv og gråt om hverandre, og en intens glede gikk raskt over til en veldig frykt morgenen etter. Frykt for å miste den lille, noe alle gravide kan relatere til – spesielt de som har mistet tidligere. 

En UL i uke 7 viste liv, og en påfølgende i uke 12 viste enda mer liv. Til og med kjønnet, selv om jeg vet at man kan ta feil så tidlig. Noen uker senere kjente jeg de første sparkene, og på ordinær UL i uke 19 fikk vi nok en gang bekreftet at mini var frisk og fin.

Nå kan jeg ikke annet enn å tro, håpe og glede meg.


Uke 20 ♥

Det var noen som lurte på om kostholdet mitt har hatt en innvirkning på det hele, men mine fysiske mangler strekker seg tilbake til tidlig ungdomsår. Selv om kostholdet mitt har blitt bedre de siste årene, har ingenting endret seg hormonelt sett – ikke nok i hvert fall.
Å spise regelmessig, sunt og variert, samt holde sukkeret til helgene er jo alltid bra, men jeg vil være forsiktig med å gi noen forhåpninger om at barnløshet kan fikses så ”enkelt”. Dersom man er i tvil om sin egen fertilitet, så anbefaler jeg at man får en utredning hos en gynekolog eller klinikk som kan dette. Jeg kunne ønske jeg gjorde dette mye tidligere selv.

Jeg må avslutningsvis si at selv om vi måtte igjennom denne prosessen for å få et barn til, så kan jeg ikke annet enn å føle meg veldig takknemlig for at det gikk så bra. Jeg har ikke klaget, og kommer ikke til å gjøre det heller. Jeg vil fortelle min historie for å dele informasjon og håp.
Vi har verdens fineste gutt fra før etter et par hormonkurer, og nå en til på vei på første ivf-forsøk – vi er så usannsynlig heldige.

Her på bloggen blir det fortsatt mat og oppskrifter fremover, men det blir også små dryss av hverdagen, treningen og den voksende magen – den vil dere uansett se når jeg viser dere nye treningsklær. Det hadde vært rart for meg å ikke nevne noe om svangerskapet nå i siste halvdel, det er nemlig noe helt annet å være gravid med en liten sjef på 2,5 år ved sin side, på godt og vondt. 

Igjen, takk for at dere leser, skriver og deler erfaringer med meg. Jeg håper at jeg med dette kan gi litt mer informasjon om prøving og ivf, samt gjøre vanskeligheter rundt infertilitet litt mindre tabu og mer greit å snakke åpent om – dersom man vil. De usynlige sykdommene bør bli mer synlige, så vet man at man ikke er alene ♥