Stikkordarkiv: graviditet

Ikke kast middagsrester!

/sponsorlink

Jeg tror og håper at de fleste sparer på middagsrester, for er dere klar over at over halvparten av det man lager faktisk smaker bedre dagen derpå?

Jeg hadde litt gryterett stående, spritet opp med litt grønt og vips så hadde jeg en super lunsj på to minutter;

Gryteretten inneholder rødløk, gulrot og paprika fra før, så jeg tilsatte bare litt fersk rødløk og paprika, samt et par blader pak choi som jeg brukte som «skjeer».

Godt!

Gårsdagens økt:

Oppvarming med bootybuilder-strikk (råeste strikken ever):

Monsterwalks på mølla
Jeg skrur mølla på langsom fart, setter strikken rundt leggene og går forsiktig fremover med en liten knekk i knærne. Deretter går jeg sidelengs til hver side. Tror jeg klarte rundt 8 skritt hver vei før jeg kapitulerte – det sviiir!
Frog pumps
Ligner hip thrust bare med føttene samlet og bena ut til siden

Deretter:
Goblet squats
Skulderpress
Rumenske markløft
Diagonale løft på alle fire
fin-fin øvelse for gravide


Verdens beste proteinbar

I dag blir det husarbeid, og da vet jeg av erfaring at neste styrkeøkt må utsettes til i morgen. Bekkenet mitt leker ikke løsning, så da er det bare å respektere dets ønsker om å ta én ting av gangen 😀

Håper dere får en fin torsdag – her skinner sola!

Gravidoppdatering uke 24

Hvor langt er du på vei: 6 måneder, uke 24

Termin: Juli

Kjønn på baby: Gutt

Babyen er stor som en: Cantaloupemelon, det vil si rundt 600 g.

Kjenner du liv: Ja absolutt, men det har vært litt mindre de siste dagene. Det er som om han blir roligere jo mer aktiv jeg er (de vugges ofte i søvn har jeg lest), og i helgen var vi en del ute på farten.

Hvordan går det med treningen: Det går fint! Styrketreningen kunne sikkert ha vært litt tyngre, men jeg føler at jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har ingen store ambisjoner eller mål annet enn å holde meg aktiv, og styrketrening 2-3 ganger i uka og en halvtimes mosjon 5 ganger i uka føler jeg er innafor.

Plager: Det er dette bekkenet da, bekkenløsningen som kom allerede i uke 12. Jo mer aktiv jeg er, dess mer press og smerter blir det, det er også derfor jeg er så forsiktig med treningen som jeg er. 

Fødselsforventninger: Etter å ha hørt to jordmødre og en lege si at jeg nå skal «få gleden av» den jobben jeg gjorde sist (36 timer + vakuum), så må jeg jo bare tro og håpe at det går bedre enn da lillesjef M skulle ut.

Ukens cravings: Knekkebrød med (altfor mye) smør og gulost!

Humøret: Er bra, men det påvirkes av nattesøvnen – og den er ikke helt optimal kan man si. Vi har en liten tass som ikke sover noe særlig godt, jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger han har sovet en hel natt igjennom siden han ble født.
Når det er sagt så er jeg generelt veldig glad om dagen – jeg bygger jo et nytt, lite menneske!

Innkjøp: Da var ammepute og ny vogn bestilt. Jeg vet ikke nøyaktig når lille M avslutter dagsovingen sin, så da fant jeg en litt mindre vogn som vi kan ha i tillegg til Emmaljungaen. Da er det er bare å selge en av de med tiden.

Kontroll: Jeg var så heldig å få en ekstra UL på Riksen i forrige uke, jeg har som mange av dere vet hjertefeil så jeg får god oppfølging. Om en uke skal jeg til vanlig sjekk hos jordmor på helsestasjonen.

God tirsdag dere ♥

Vegetarpai og vårlige treningsklær

/inneholder sponsorlinker

Hei!

Dette var en av middagene vi spiste fra Adams matkasse i forrige uke, så jeg tenkte jeg skulle dele den med dere i dag – det er tross alt kjøttfri mandag, og den er dessuten veldig god!

Det er brukt ferdig-paibunn, men du kan godt lage en selv om du vil – jeg har en veldig god oppskrift her

Paifyll:
4 egg
2 ss rømme
1 dl melk
salt og pepper
1/2 brokkoli
1 løk
150 g fetaost
50 g revet mozzarella (eller vanlig gulost)

Pisk sammen egg, rømme, melk, salt og pepper. Skjær løk og brokkoli i mindre biter og ha oppi eggeblandingen, hell over den forstekte paibunnen. Strø over fetaost og mozzarella, stek i ovnen på 200 grader i 25-30 min.

Serveres med en frisk salat, og gjerne en hvitløksdressing av rømme eller kesam, en klype salt og finhakket hvitløk.

Håper det smaker!

Ellers var det bittelitt nedtur at det snødde i natt, det er så mye enklere å både gå og være ute når det er bart på veiene. Vi brukte i hvert fall helgen til å være litt ute, både i skog og på strand, og det var jo nesten vårstemning.

Jeg fikk testet litt nye, freshe treningsklær også.

Craft jakke

Det er mange som spør hva slags tightser jeg bruker når jeg er gravid og magen vokser, og de sømløse tightsene fra ICANIWILL er både tøyelige (kan ha den enten under eller over magen) og behagelige.

Jeg har den i både svart og grå:

Adidas sko

I dag er det som vanlig jobb og en treningsøkt som venter. I forrige uke fikk jeg bare til 2 økter, så jeg får satse på 3 denne uka. Det kommer litt an på både bekkenet og tiden – jeg er nemlig «alenemamma» noen dager igjen – men satser på at det går fint.


Uke 24 ♥

Håper dere får en super mandag!

Lag ditt eget nøttesmør

/sponsorlink

Lag nøttesmøret ditt selv og du slipper unna unødvendig tilsatt fett, salt og sukker. Lag det gjerne av 100% av nøtter om du vil!

Jeg hadde halvtomme poser med mandler og hasselnøtter fra jula og brukte derfor dette, men du kan bruke akkurat de nøttene du vil; valnøtter, cashew, pekan, pistasj eller peanøtter.

Mandel- og hasselnøttsmør:
100 g mandler
40 g hasselnøtter
en klype havsalt

Kjør alt sammen i en blender eller kjøkkenmaskin. Du må belage deg på å stoppe ofte og dytte ned de kvernede nøttene fra sidene, men til slutt skiller fettet seg ut og blir til et mykt smør.

Om du vil kan du tilsette litt kakaopulver og søtning, og vips så har du ditt eget sjokoladepålegg.

Jeg valgte å ha det helt naturell og bruker det på brødskiva, pannekaker, yoghurt eller epleskiver.

Håper det smaker! 🙂

Gårsdagens treningsøkt;
Aktivering med booty-builder strikk (å gå du hjem, det svir)
Rumenske markløft
Sittende skulderpress
Roing i equalizer
Push-ups i equalizer

Hip thrust
+ 30 min rask gange på mølla

I dag skal jeg på Riksen og snakke med lege, samt hilse på mageninja som har trappet opp sparkingen til helt nye nivåer – tror han trimmer han også.


Uke 23

Til tross for at det noen ganger er så heftig at jeg våkner av det, så er det jo i all hovedsak noe koselig – det gjør meg ingenting at han gir meg bekreftelser på at han bygger seg sterkere for hver dag. Litt komisk er det dog at han ofte dulter storebror i ryggen når lille M sitter på fanget mitt om kvelden.

God tirsdag dere!

Pytt i panne og en preggo-økt

/inneholder sponsorlink

Hei!

I dag kommer jeg med nok en sunn og billig matrett som passer perfekt til lunsj, eller som middag ved å doble porsjonen – den passer fint til begge formål.

Pytt i panne med speilegg
Porsjoner : 1
Skrive en omtale
Skriv ut
Ingredienser
  1. 2 poteter
  2. 1/3 løk
  3. 1 ss smør
  4. 1/3 aubergine (eller et par sopp som er enda billigere)
  5. 1 stor gulrot
  6. 1 grillpølse (her kan du godt velge et billigmerke så lenge kjøttandelen er over 60%)
  7. 2 ss mais
  8. 1 egg
  9. hvitløkspulver, salt og pepper
Fremgangsmåte
  1. Finhakk løk og skjær potet, aubergine, gulrot og pølse i mindre biter. Ha over hvitløkspulver og stek i en panne på middels varme i ca 20 minutter til potetbitene er myke. Ha deretter oppi det du finner av rester, det være seg mais, paprika eller erter helt til slutt. Det er supert å bruke opp rester man har liggende i en pytt-i-panne. Lag gjerne en ekstra stor porsjon, det kan fint fryses ned. Stek et egg og ha over før du serverer, smak til med salt og pepper.
Sunnere Livsstil http://www.kriweb.no/
Du kan variere pytt i panne akkurat slik du ønsker; med søtpotet, kålrot, squash, bønner, linser m.m.

Håper det smaker!

Ellers har jeg jo lovet mer trening her på bloggen!
Jeg prøver å ha 3 styrkeøkter i uka, og supplerer med en halvtimes gåtur 5 dager i uka enten ute eller på mølla. Jeg blir hverken overrasket eller stressa de ukene jeg ikke får trent etter planen, målet mitt er bare å holde meg i aktivitet på en eller annen måte frem til termin.


Jakke fra WeAreFit (25% på alt i dag)

Jeg sliter med bekkenløsning, så ett-bens øvelser må jeg være forsiktig med. Gjennom hele styrkeøkta kjenner jeg godt etter, gjør noe vondt så dropper jeg det – det er liksom ikke verdt det.

Jeg trener nesten like tungt som før jeg ble gravid, men dropper øvelser der jeg føler buktrykket blir for stort eller får press, som f.eks veldig tung knebøy eller glute bridge med vektstang.


Uke 22 – bli med på en økt lille mageninja!

Monster walk og oppvarming med ny booty-strikk
Goblet squats

Skulderpress
Rumenske markløftprøver meg også på ett-bens, det går som oftest fint
En-arms hantelroing

Planken
Step-ups på kassenoen ganger går det fint, andre ganger er det pain
Glute bridge med hantler 


Sko fra Adidas med lekre blondedetaljer ♥


Bukse fra Adidas, myk og med god plass til magen.

Ellers var det full jubel i heimen i går, pappa S kom endelig hjem fra jobbreise OG hadde i tillegg med seg et par dinosaurer i gave til mini (og sjokolade og parfyme til mor).
I natt/dag morges oppdaget jeg at M har blitt forkjøla, og jeg håper så inderlig at han ikke blir verre stakkar. Det blir en kort dag i barnehagen, hvitløk i middagen og en stor smoothie til kveldsmat senere.

God tirsdag!

Du bestemmer ikke hvor stor babyen skal være!

I denne graviditeten merker jeg at både mage og vekt har økt litt raskere enn forrige gang, og det er helt normalt – det er kanskje derfor jeg ikke uroer meg eller tenker noe særlig over det. Man går opp, og man går ned igjen. Hva jeg måtte igjennom for å bli gravid denne gangen er også ganske heftigere enn sist, og det spiller helt klart en rolle på både utgangspunkt og tanker denne runden. 

Jeg har alltid tenkt på graviditet som at jeg først og fremst bygger et helt nytt liv inni meg. Jeg gir et lite menneske et varmt bosted, næring og alt annet det trenger for å vokse seg stor og sterk. Det er jo helt enestående at man kan det, og 9 måneder i et helt liv er ikke lenge i det store og hele.

Å sette kroppen sin i andre rekke er en selvfølge i mine øyne, den blir «din» igjen når baby kommer ut og da er det fritt frem for å bestemme selv. Det betyr ikke at man ikke kan eller skal tenke over hva man spiser og hvor aktiv man er, men har vi ikke alle noe som heter sunn fornuft? Vi kjenner vel til grensene våre?
Har vi ikke alle en indre stemme som forteller oss om vi overdriver noe den ene eller andre veien?

Jeg var på kontroll hos jordmor tidligere i dag og da spurte hun om jeg kjente aktivitet i magen:

«Ja, massevis – jeg har jo stor livmor så han har masse av plass til å både bokse og sparke» smiler jeg.

Det fikk jeg nemlig vite sist, at til tross for at magen ikke er over snittet stor så er livmora det. Det er jo fantastisk tenker jeg, digg å ha god plass. Selv om jeg mistenker at det var derfor jeg gikk 5 dager over sist, det var jo ikke noe behov for å komme ut med all den plassen.

Hun måler fra symfysen og opp til navlen og kan bekrefte at joda, han har god plass. Vi ler begge to. Hun spør hva fødselsvekten til M var:

«Han veide rundt 3,8 kg, så lillebror blir nok godt over 4 kg» sier jeg nesten litt stolt mens jeg stryker meg på magen. «Det beste er jo å få en frisk og sterk baby, som har noe å gå på». 

Det er dessverre ikke alle som tenker slik. Det er for mange normalvektige kvinner et mål å ikke legge på seg noe særlig under graviditeten for å få en «liten» baby som i hvert fall er under 3 kg. Det er visst status, trendy, vitner om at man har hatt «kontroll» under svangerskapet.

Jeg legger meg ikke borti hva slags valg man tar under graviditeten, barseltiden eller øvrig oppdragelse så lenge det er fordi man mener det er til det beste for barnet – vi gjør ulike ting, og det er heldigvis ikke bare en fasit her.

Men, det er altså status å sørge for at man bærer en underernært baby inni seg? Hvor ble det av det som er til det beste for barnet?

Jeg vil gå så langt som å si at det er en slags indirekte barnemishandling allerede før barnet er født. Mor setter seg selv og kroppen sin først av narsissistiske grunner uten tanke på hvor skadelig det kan være for barnet. Og igjen, jeg snakker ikke om sunne matvalg og trening for å holde seg sprek, jeg snakker om sulting og ekstreme metoder.

Det er jo bare å spørre de som har født for tidlig, eller av en annen grunn har fått baby med lav fødselsvekt uten å ønske det, hvor stas det egentlig er. Små babyer gir ikke lettere fødsler, og heller ikke en enklere barseltid.

Du bestemmer ikke hvor stor en baby skal være!

En baby kan bli født såkalt liten eller stor, samt før eller etter termin av mange grunner, men å tukle med dette på grunn av en fanatisk fiksering på eget utseende er for meg ufattelig. Fokuset bør være at man får en frisk baby, og det uavhengig av vekt.


Uke 22 – måtte du bli stor og sterk ♥

Ikke bare skal kvinner føle et enormt kroppspress i det daglige, men det skal fader meg forstyrre en graviditet og et helt nytt liv også. At kropp og mage vokser vitner om at du er fantastisk heldig og privilegert som skal bli mamma, punktum.

Min første gravidoppdatering – halvveis

Så, her kommer min aller første gravidoppdatering:

Uker: 20

Uker igjen til termin: 20

Kjønn: Gutt ♥

Er på størrelse med: en melon

Navn: Er fortsatt under vurdering – det var vanskelig sist, enda vanskeligere nå!

Kontroll: Neste kontroll er om 2 uker

Innkjøp: Jeg har faktisk ikke kjøpt noe som helst, men det er kanskje ikke så rart. Jeg har en gutt, og får en gutt – det vil si at jeg har skap og skuffer fulle av typiske gutteklær, leker og utstyr fra før. Når det er sagt så vil jeg gjerne kjøpe noe nytt kun til han, i det minste en liten body eller dress. En ny (fast og hard!) ammepute står på listen, og kanskje en vogn som er litt lettere enn Emmaljungaen vi har fra før – pengene skal nok få bein å gå på.

Bevegelser: Jeg kjente de første «skvulpene» / sparkene i uke 18, og det var veldig etterlengtet. 

Indre ro: Ja, det har jeg endelig fått nå. Alt har gått så fint, og nå kan jeg ikke annet enn å glede meg til tiden fremover.

Tungt: Tung i pusten i hvert fall, blir fort andpusten både på trening og ellers – slitsomt. Det har blitt dårlig med intervaller og tung trening de siste månedene.

Cravings: Jeg får helt dilla på lakris når jeg er gravid – dessverre i og med at det ikke er så bra for hverken meg eller baby. Jeg spiste en del i starten, men nå prøver jeg å begrense det veldig.
Ellers frister det generelt med mat, er mye sulten!

Plager: Bekkenet. Det startet veldig tidlig denne gangen, og kan være helt invalidiserende. Nå kjenner jeg til grensene mine ganske godt – i hvert fall treningsmessig – og kan absolutt ikke gå over dem, men det hender det bikker over etter litt husarbeid.

Humør: Humøret er bra, jeg klarte tross alt å bli gravid og føler meg ekstremt heldig.

Fødselsforventninger: Det skyver jeg foran meg enn så lenge, jeg har lært at man ikke kan forvente noe som helst. Etter forrige (langvarige) fødsel er det ikke noe jeg ser frem til, men jeg kan bare håpe at kroppen spiller mer på lag denne gangen.

Ellers har vi vært på zoologisk museum i dag, og det var så moro at mini aldri ville dra derfra. Det måtte vi jo til slutt og da ble han helt knust, så det blir mange turer på oss dit fremover.

Jeg skal sørge for å nyte tiden fullt ut med han disse månedene, for jeg vet at livet blir snudd opp ned for oss alle til sommeren – spesielt når han plutselig må dele på mammaen sin. Det er kanskje det jeg tenker mest på om dagen, hvordan det er og blir for han – og hvordan jeg kan gjøre det best mulig.

Håper dere får en fin lørdag!

Veien til den voksende magen

En god klem til dere alle som har skrevet til meg, virkelig. Etter å ha lest kommentarene deres og grått en skvett fordi mitt hormonelle jeg blir så rørt, satte jeg meg ned og skrev ned alt jeg føler og husker fra fjoråret. Dette er altså et sammensurium av tanker og erfaringer om veien min/vår til å bli gravid med nr to.

Barnløshet. Jeg grøsser av ordet. En ting er når det er selvvalgt, men når man lengter etter å bli mamma så er det en altfor stor sannhet å ta innover seg. Det er sårt og altoppslukende.

Etter et halvt år med flere mislykkede hormonkurer og et avslag om hjelp fra det offentlige føltes bunnen nære. For ikke å snakke om sorgen over å miste min pusegutt Todd i april, jeg var tross alt mamma til to en gang i tiden. Jeg fikk et oppløft etter samtaler med privat fertilitetsklinikk, men bunnen traff jeg dessverre kort tid etter da jeg ble gravid utenfor livmoren.


Etter fjerning av exu og eggleder

Etter en tøff sommer var det ingen tvil lenger, nå satset vi fullt på første runde av ivf aka prøverørsbehandling. Dette måtte vi altså gjøre privat, men jeg velger å tenke at vi var heldige som slapp unna lang ventetid og at vi hadde midlene til å betale for det selv.

Prosessen startet i oktober, etter 14 måneder med ulike hormonkurer og påfølgende blindveier. Daglige sprøyter i magen, først én hver kveld og deretter to stk – en om morgenen og en om kvelden. En for at egg skal vokse, og en for å hindre spontan eggløsning. Det hele er en fascinerende prosess der man overlater absolutt alt til medisinen, men det betyr også at kroppen føles ugjenkjennelig. Jeg opplevde mange bivirkninger som gikk utover både det psykiske og fysiske, men livet gikk sin vante gang. Det er fordelen med å allerede være mamma, man kan ikke legge seg ned og kjenne etter.


For en som hater sprøyter, var det stort å klare å sette de selv

Det ble et par turer inn og ut av klinikken for å sjekke eggenes tilstand, og endelig kom lørdagen der den o´ store eggløsningssprøyten skulle settes. Påfølgende mandag skulle eggene hentes ut. Det var kun et par store egg som vistes på UL, men utrolig nok var det 9 som ble hentet ut. Jeg var i ekstase! Både av antallet og fordi det var over, jeg er nemlig en av de som synes egguttaket var relativt smertefullt.


Den lindrende «pillecocktailen» funket dessverre ikke før et par timer senere

En nervepirrende telefonsamtale dagen etter kunne fortelle oss at 5 av 9 var befruktet, og på innsetting av egg dagen derpå fikk vi vite at 3 hadde overlevd og delt seg videre. Allerede da følte jeg at vi hadde vunnet i lotto. Ett gullegg (som de liker å kalle det) ble satt inn, og to lange uker skulle gå før testing.

Jeg startet å teste et par dager for tidlig – ingen selvkontroll her nei – og det ble negativt resultat. Det var 5 billigtester og jeg brukte de alle sammen over et par dager, den ene mer negativ enn den andre. Det som var mest forvirrende var at de alle ble positive 10-15 minutter over tiden, men det var jo feil resultat kunne jeg lese. Det er en grunn for at de skal leses av innen en viss tid.

Jeg belaget meg på et nytt ivf-forsøk, men kjøpte en siste digital test dagen derpå. Den natten ble det ikke mye søvn for å si det sånn.


Gravid!

Jeg hadde altså tatt feil, billigstrimlene må ha vært en dårlig batch. Jeg lo, skalv og gråt om hverandre, og en intens glede gikk raskt over til en veldig frykt morgenen etter. Frykt for å miste den lille, noe alle gravide kan relatere til – spesielt de som har mistet tidligere. 

En UL i uke 7 viste liv, og en påfølgende i uke 12 viste enda mer liv. Til og med kjønnet, selv om jeg vet at man kan ta feil så tidlig. Noen uker senere kjente jeg de første sparkene, og på ordinær UL i uke 19 fikk vi nok en gang bekreftet at mini var frisk og fin.

Nå kan jeg ikke annet enn å tro, håpe og glede meg.


Uke 20 ♥

Det var noen som lurte på om kostholdet mitt har hatt en innvirkning på det hele, men mine fysiske mangler strekker seg tilbake til tidlig ungdomsår. Selv om kostholdet mitt har blitt bedre de siste årene, har ingenting endret seg hormonelt sett – ikke nok i hvert fall.
Å spise regelmessig, sunt og variert, samt holde sukkeret til helgene er jo alltid bra, men jeg vil være forsiktig med å gi noen forhåpninger om at barnløshet kan fikses så ”enkelt”. Dersom man er i tvil om sin egen fertilitet, så anbefaler jeg at man får en utredning hos en gynekolog eller klinikk som kan dette. Jeg kunne ønske jeg gjorde dette mye tidligere selv.

Jeg må avslutningsvis si at selv om vi måtte igjennom denne prosessen for å få et barn til, så kan jeg ikke annet enn å føle meg veldig takknemlig for at det gikk så bra. Jeg har ikke klaget, og kommer ikke til å gjøre det heller. Jeg vil fortelle min historie for å dele informasjon og håp.
Vi har verdens fineste gutt fra før etter et par hormonkurer, og nå en til på vei på første ivf-forsøk – vi er så usannsynlig heldige.

Her på bloggen blir det fortsatt mat og oppskrifter fremover, men det blir også små dryss av hverdagen, treningen og den voksende magen – den vil dere uansett se når jeg viser dere nye treningsklær. Det hadde vært rart for meg å ikke nevne noe om svangerskapet nå i siste halvdel, det er nemlig noe helt annet å være gravid med en liten sjef på 2,5 år ved sin side, på godt og vondt. 

Igjen, takk for at dere leser, skriver og deler erfaringer med meg. Jeg håper at jeg med dette kan gi litt mer informasjon om prøving og ivf, samt gjøre vanskeligheter rundt infertilitet litt mindre tabu og mer greit å snakke åpent om – dersom man vil. De usynlige sykdommene bør bli mer synlige, så vet man at man ikke er alene ♥

Tacolasagne, dinosaur og en liten hemmelighet

Hei dere!

Dagens middag er en reprise fra tidligere, men taco er godt, lasagne er godt, og tacolasagne er en vinner:

Tacolasagne
Porsjoner : 3
Skrive en omtale
Skriv ut
Ingredienser
  1. 600 g karbonadedeig
  2. 3-4 ss tacokrydder
  3. 2-3 ss salsa
  4. 2-3 ss vann
  5. 4 wraps
  6. 6 ss gresk yoghurt
  7. en neve revet gulost
Fremgangsmåte
  1. Stek karbonadedeig sammen med krydder, salsa, og litt vann.
  2. Legg wraps i en form, deretter litt kjøttsaus og gresk yoghurt. Fortsett å legge lagvis og topp det hele med revet ost. Bak i ovnen på 200 grader i 10-15 min.
  3. Servér med en frisk salat og guacamole til.
Sunnere Livsstil http://www.kriweb.no/

Håper det smaker!

Det er som sagt fredag og jeg har akkurat sendt en liten dinosaur i barnehagen – det er karneval, men jeg tipper han har lyst til å gå med antrekket flere ganger etter i dag.

Jeg hadde egentlig bestilt en heldrakt fra e-bay, men den dukket selvfølgelig ikke opp når den skulle, så da ble det en hesblesende tur ut på meg i går blandet med litt kreativitet. Men, han var storfornøyd og det er det viktigste.

Ellers har jeg båret på en liten hemmelighet siden oktober, og nå føler jeg det er på tide å dele med dere – noe sier meg at dere hadde gjettet det ved neste treningsbilde.


Lille mini i magen, til sommeren blir vi 4 ♥

Mange av dere vet hva som skjedde i fjor sommer med exu og operasjon, så dette føles naturlig nok ekstra stort for oss. Vi er heldige som lever i en verden der det «umulige» er mulig. Jeg har ikke delt noe om graviditeten og veien dit fordi det har vært vanskelig, slitsomt og sårbart, men nå som jeg er snart halvveis begynner skuldrene å senke seg.
Jeg deler gjerne historien om dere er interesserte, men jeg vet jo at de fleste av dere hovedsakelig stikker innom bloggen grunnet maten og ikke meg 🙂

Håper dere får en nydelig helg!

Tilbakeblikk: Graviditeten min

Det er som sagt mange gravide som har tatt kontakt med meg og spurt om kosthold, trening og diverse, så her kommer litt mimring fra graviditeten min i fjor.

Og som alltid: det er ingen fasit, kun mine erfaringer.

Litt om de store hendelsene:

IMG_9997-down
Uke 30 ♥

Jeg fant ut at jeg var gravid i begynnelsen av desember 2013 og holdt det skjult i nesten 5 måneder. Den største grunnen til det er at jeg ikke kan få barn uten hjelp, og de fleste kjenner til følelsene og den store usikkerheten den første tiden av et svangerskap, spesielt i en slik situasjon. Det var også da jeg skjønte at det var det rette tidspunktet å si opp jobben min som finanscontroller. Etter mange vurderinger, samt det faktum at jeg ikke maktet to jobber lenger, gjorde at det ble et lett valg. Noen synes kanskje det var dristig å satse som selvstendig næringsdrivende på et slikt tidspunkt, men jeg gjorde det som var helt nødvendig og riktig for meg – og ikke minst mini i magen.

Slik delte jeg nyheten med omverden;

1964891_10153952724830532_1551697240_n

Så kom omsider 1.juni, jeg var 6 måneder på vei og en fersk selvstendig næringsdrivende – herlig! Dette var vel den beste tiden av graviditeten, vi hadde akkurat vært på årets roadtrip i sørstatene og formen føltes fin. 

image

Så kom problemene litt etter litt.. bekkenløsning, let me tell you. Det startet faktisk tidlig i graviditeten, men slo ikke ut for full blomst før rundt 7-8 måneder. En kjapp hoderegning kan da fortelle dere at vi snakker om juli/august, og husker noen fjorårets sommer? Yes da, det var i hvert fall hetebølge på østlandet og der satt jeg som en svett hval og ruget på mageninja som sparket for fullt.

Tilbake til bekkenløsningen, den gjorde meg ganske så invalid mot slutten. Jeg prøvde å styrketrene, men det kostet meg dagen derpå, det samme gjorde gåturer. Jeg fortsatte å gjøre det, men tok nødvendige pauser – og utviklet en spesiell måte å holde det litt i sjakk på, altså konstant stramme gluteus og skyve symfysen fremover mens jeg gikk. Prøv det uten at man ser ut som en hybrid mellom cowboy og pingvin 😉

IMG_5005liten
Uke 39 

Litt om treningen:

Ikke noe enkelt svar da jeg trente etter dagsformen, og den varierte hele tiden. Det gikk vel også opptil fire-fem uker en periode hvor jeg ikke løftet en eneste vekt. Det blir muligens litt feil å kalle gåturer for trening, men slik kunne det se ut;

Skjermbilde 2014-07-08 kl. 09.11.12.jpg

IMG_5055-side

Litt om kostholdet:

En stor endring når det gjaldt måltidsrytme, det var rett og slett ingen bønn. Helt siden hjertet til lillegutt begynte å slå inni meg levde kvalme og sult sine egne liv. Jeg har som mange av dere vet fastet om morgenen og spist mesteparten av dagsbehovet mitt på ettermiddagen og kvelden, men da var det et jevnt inntak som telte. Jeg har alltid sagt at man skal følge kroppen og spise når man er sulten, og det fikk jeg virkelig praktisert på en helt annen måte enn tidligere. Det gjorde meg ingenting, men det krevde mye mer tid og planlegging – jeg synes nok det er enklere å ha det sånn som nå, men alt til sin tid.

CAN_5087
Jeg var 6 måneder på vei da vi tok bilder til bok nr 3 (Foto: Rolf-Ørjan Høgset)

Det var få endringer i selve kostholdet mitt med unntak av de standard utrygge matvarene. Jeg prøvde allikevel å vise en sunn skepsis til ting og ikke være fanatisk. Jeg spiste både sushi, fetaost, søtning og annet som jeg følte var ok i små til moderate mengder. Jeg hadde som nevnt ingen begrensninger eller forbud, så det innebar også ferdigprodukter, hermetikk og godis (cookies!) innimellom.

IMG_8079-side

Få bilder, men god fremgang

Jeg hverken delte eller tok så mange bilder av meg selv som gravid, og det ble ofte til at jeg valgte klær som skjulte det litt. Dessverre egentlig, men jeg var nok litt mindre sikker på meg selv enn det jeg hadde håpet og trodd i forveien. Dessuten var jeg opptatt av at man ikke skulle begynne å sammenligne hverandre, og jeg var dessuten sårbar og lite mottakelig for eventuelle kommentarer og meninger.

Jeg var konsekvent med å ta «fremgangsbilder» om ikke annet – og det er jeg veldig glad for. 

UKE12-side2-down-down

Tenk at jeg har ruget frem den lille fantastiske gutten som herjer rundt meg nå ♥

Tiden etter fødsel, barseltid, melkeproduksjon av en annen verden + litt til kommer i neste innlegg.

Stikk gjerne innom senere for litt mat da dere!