6. juli 2010

Vis meg ditt kjøleskap

Jeg glemte å skryte av joggeturen min i går, det ble nemlig 30 min igjen. Veldig varmt, fortsatt sviende vondt i brystet, men allikevel noe befriende – og veldig godt når jeg begynner å nærme meg huset og kan stupe inn og ta meg en kald dusj.
I dag ble det en økt på mølla, 20 min rask gange og 25 min rolig jogging.
Jeg får ikke frem hvor ufattelig svett, sliten og rød jeg er her..

Det var noen som lurte på om jeg kunne ta bilde og vise hva vi har i kjøleskapet, og det er klart jeg kan.
Her er kjøleskapet; (med isbit-maskin..ooh!)

Og dette har vi inni;

Oppsummert fra topp til bunn; Heistad pærer, smør, skyr, lett-syltetøy, baileys (!), taco-og pastasaus, skyr, margarin, kattemat, svensk lätt-ostkaka, fiskekaker, gulost, egg, druer, spinat, karbonadedeig, grønnsaksskuff, proteindrikker og budweiser.
I døra; kaviar, majones, 1 kcal spray, cola zero, ketchup, pesto, parmesan, sennep, kaldsauser og dressing.

Interesssant? Litt? :lol:
Jeg har ikke ryddet eller fjernet noe før bildet ble tatt – dessuten må is ligge i fryseren ;-) Der har vi for øvrig også mye svin/kylling/kalkun fra nabolandet liggende.

Det ble favoritten til middag i dag – TACO

Ellers hadde jeg en veldig skremmende opplevelse tidligere i dag. Jeg ble så utrolig trøtt etter trening, så skulle sove litt før jeg lagde middag. Etter en stund så våkner jeg, men jeg klarer ikke å røre meg. Jeg har opplevd dette én gang tidligere, men ikke like ille som nå. Det var tydeligvis kun litt av meg som våknet (ene hjernehalvdelen?), for jeg var helt lammet. Jeg kunne tenke klart og husker at jeg prøvde å rope på D. Han satt ved siden av meg og jeg prøvde å veive med armer og ben, men klarte ikke. Det verste er at han tittet på meg i noen sekunder, og da hadde jeg intenst blunket til han så han skulle forstå og vekke meg helt.. han kan fortelle i ettertid at han så at øynene mine blunket litt, og at det hadde sett freaky ut. Jeg tror jeg lå sånn i 20 min, prøvde å vri hodet mitt eller sette meg opp. Herregud, dette var så ekkelt.. jeg klarte til slutt å løsrive meg helt fra søvnen og brast ut i gråt. Både D og dyr ble helt satt ut..
Noen som har opplevd noe lignende?
Jeg er fortsatt svimmel og rar i hodet.. jeg grøsser ved tanken på alle de som er lammet og/eller har noen sykdommer som gjør at de ikke kan røre seg eller får gjort seg forstått selv om de er helt klare i hodet – det er nok flere enn vi tror.