Fikk denne av fine Sofia
Jeg liker egentlig ikke kjedebrev og diverse utfordringer, men tenkte jeg skulle ta denne – og så være så kjip å avslutte det her ved å ikke sende det videre
Men om dere vil fortelle syv ting om dere selv så gjør det gjerne i kommentarfeltet!

1. Jeg startet det nye året med å takke nei til en liten rolle i ny tv-serie
2. Jeg har aldri nevnt at jeg har blogg til de jeg kjenner (eller ikke kjenner)
3. Jeg har gått 2 år på britisk privatskole i Belgia
4. Jeg er veldig opptatt av å skrive korrekt, blir helt stressa når jeg oppdager skrivefeil (på meg selv)
5. Jeg tok min første (og siste?) tatovering for 3 år siden
6. Jeg har aldri brukket noen ben i kroppen
7. Jeg er flink til å spille poker, texas hold’em baby!

Ellers går dagene i ett for tiden, og kroppen har begynt å henge litt etter det raske tempoet. Jeg har kjent litt på formen de siste dagene og det kjennes ut som noen basselusker er i ferd med å ta over.. Det ble derfor treningsfri i dag og nå skal jeg krype under pleddet i sofaen og bare slappe av.
Viktig å lytte til kroppen!

Av og til kommer man over mennesker som hverken bidrar med riktig kunnskap eller normal høflighet. Nedlatende er vel ordet. De klarer ikke å få igjennom poenget sitt uten å gå til personangrep og sette seg selv høyere, men det må kanskje til når man ikke vet hvordan man skal diskutere saklig.

Det har vært en utfordring å gå sin egen vei og opplyse folk om at mange såkalte helsesannheter og hvordan man skal komme i form består av mye vranglære. Tipsene har vært gode for noen, men ikke passet for alle, og ikke minst er bakgrunnen for tipsene ofte feil. Altså bakgrunnen for å gjøre ting, ikke selve tipset. Det holder ikke med å si “fordi jeg vet best” eller “fordi det alltid har blitt gjort slik”.
Jeg har ikke akkurat sett på det som min plikt å gå imot mange meninger, men det har falt seg naturlig å skrive om det da jeg selv ikke gjør som alle har gjort i alle år.

Et eksempel er;
“Spis Frokost - det setter igang forbrenningen din”
- dette er et godt råd til de som ønsker og har tid til frokost, og som kanskje sliter med overspising med en gang de kjenner seg sultne. Folk er ofte flinke til å ha sunne vaner tidlig på dagen. Fordelene er blant annet en hyggelig start på dagen og stabilt blodsukker, men har ingenting med forbrenning å gjøre. Det er altså den siste opplysningen om hvorfor man skal spise frokost som er feil, forbrenningen din stanser ikke opp i løpet av 6-7 timer om natten så den “settes” derfor ikke igang igjen.

Det har aldri blitt hevdet at morgenkardio, frokost eller 10 måltider om dagen er feil eller dumt, kun at det ikke er nødvendig for å komme i form. Dette bør jo gjelde begge veier, men istedet fortsetter mange hardnakket å påstå at det er den eneste og riktige måten. Man må da kunne åpne for flere muligheter uten at det ene skal utelukke det andre?
Om man ikke interesserer seg for ny kunnskap, lesning eller studier, så kan man alltids teste det ut i praksis og få det bekreftet (eller motsatt fall) - egen erfaring er alltid bra. Det man imidlertid skal passe seg for er å tro at egen erfaring gjelder for alle.

Man vil gjerne tro at man vet best om sin egen kropp med en gang, men veldig mange lærer nye ting etterhvert som tiden går og bra er det! Det er her ydmykhet kommer inn i bildet, det både utvider horisonten og åpner opp for nye (og kanskje bedre) måter for seg selv.

Når man tenker positivt er dette lettere, eller kanskje man blir mer positiv av å se flere muligheter?

De gangene jeg vil skeie ut med noe usunt så kan jeg godt spise ekte bakevarer, men på vanlige hverdager så holder jeg meg unna hvetemel.
Jeg har etterhvert lest såpass mye om hvetemel til å vite at det ikke er noe jeg ønsker å få i meg hver dag, det finnes ikke noe positivt eller nødvendig med det – akkurat som sukker. To matvarer jeg i aller høyeste grad unngår, med unntak av diverse lørdagskos, bursdager osv. Det høres sikkert rart ut at man skal “kose” seg med noe man vet ikke er bra for kroppen, men det forandrer jo ikke det faktum at det smaker godt! Og at jeg er en godtemums  

Jeg har bakt en del de siste dagene, men ikke delt det med dere da det har vært litt prøving og feiling. Jeg har etterhvert kommet frem til to gode oppskrifter, men er åpen for både forslag og meninger om forbedringer.

Rundstykker

(Jeg har dessverre ikke nøyaktige mål på det tørre)
2 egg + 1 eggehvitte
3 ss mager kesam
2 ts bakepulver
en klype salt
Havregryn
Bakepro
Kruskakli
Psylliumfrø
Sesamfrø
Linfrø
Blandes sammen til det blir en seig røre og inn i ovnen på 160 grader i 30-35 min.

Kan også lage som et brød, da kan røren lages litt større og tilsettes litt mer av det tørre (med mindre man har en brødform). Steketiden i ovnen vil bli 5-10 min lenger.

Vafler

2 egg+ 1 eggehvitte
3 ts psylliumfrø (kan sløyfes)
1 ss mager kesam (kan sløyfes)
litt vann
1 ts bakepulver
50g bakepro
50g knust havregryn
6 ts sukrin
en klype salt
en klype kardemomme
1ss olje

Havregrynen knuser jeg til mel med en stavmikser, da blir ikke røren så “tung”. Psylliumfrø har jeg hørt skal virke som et bindemiddel, altså slik at vaflene blir seigere og ikke faller fra hverandre. Med litt olje i røra behøvde jeg ikke å smøre vaffeljernet i det hele tatt.
Disse ble veldig gode synes jeg!

Etter en god benøkt tidligere i dag er det total avslapning resten av kvelden, se og lær fra eksperten under 

Hva synes du om fyldige mennesker? Slanke mennesker?

Jeg synes det er et rart spørsmål..

1. Hvilken rolle spiller det hva folk mener?
2. Hva skal man med svaret?

Allikevel føler mange seg berettiget til å spørre om folks meninger om muskler – spesielt jenter med muskler.
Det er gjerne på hver sin side av skalaen for å underbygge stereotypene ytterligere – et bilde av en slank jente og et bilde av en kroppsbygger. “Hvem er penest av disse”?

Jeg tror absolutt ikke at det ligger noe ondskapsfullt bak, men de skjønner nok ikke at de er med på å skape flere fordommer mot veltrente jenter.

Jeg har lest mye rart og fått noen direkte kommentarer om såkalte kroppslige preferanser og at jeg ikke matcher disse, og da jeg startet for snart 2,5 år siden skal jeg innrømme at jeg ble småredd for å bli “for stor”. Ikke for min egen del, men for å ikke passe inn i kategorien “normal” og dermed få mye negativ oppmerksomhet.
Jeg kan heldigvis si at jeg sluttet raskt å bry meg om det og fortsatte treningen mot min idealkropp, for hvordan skal man klare å tilfredsstille andres ønsker – og ikke minst; hvorfor skal man. Dessuten er de negative kommentarer nå nærmest ikke-eksisterende for min del, om det er fordi det er blitt mer vanlig og akseptert, eller fordi folk heller holder det for seg selv er ikke godt å si. Kanskje en kombinasjon? Det er uansett veldig positivt og det bidrar til at flere tør å satse på seg selv og trening, spesielt jenter.

La oss slutte å spørre hvorfor vi er ulike, vi er og blir alle unike uansett!

Eller rettere sagt “rutabaga frites“ 
(Rutabaga=kålrot)

Et lite mattips før jeg drar en tur ut, vi spiste dette i går – meget godt!

Laks med “pommes frites” og brokkolimos

Strimler kålrot og steker i olje, krydre godt


Koker brokkoli, moser med stavmikser sammen med en skvett skummet melk og krydder


Til dessert ble det fryste bær i blender sammen med litt kesam og sukrin over

Bon appétit!

“Jeg har kontroll på hva jeg spiser”

Det er mange av oss som faktisk har dette, uten at man trår over den hårfine grensen hvor man lar seg styre eller blir veldig ekstrem (bl.a ortoreksi). Det er mange som har en god oversikt over sunne matvarer, bedre alternativer og hva mat skal og kan gjøre med kropp og humør. Om man skal ned/opp i vekt eller holde et vedlikeholdsnivå så både skjønner man og gjør det på en grei måte og tar tiden til hjelp.

Det er også mange som ikke bryr seg noe særlig om å ha denne kontrollen, jeg var slik før og levde lykkelig uviten -det er i og for seg ingenting galt i det så lenge man holder seg aktiv og vekten stabil. Problemet kommer om og når man etterhvert blir misfornøyd med formen sin og helsen begynner å bli skranten.

Noen har aldri hatt kontroll på matinntaket, hverken den ene eller andre veien, og innser det kanskje for sent slik at veien tilbake blir lang og nesten føles uoverkommelig.

Det finnes også de som tror de har kontroll, men hvor realiteten snarere er tvert om. Maten kontrollerer tankegangen din og livet ditt, det overtar for mye og blir en besettelse/forstyrrelse.

Som dere skjønner er vi alle forskjellige, og det finnes helt sikkert mange som har en kombinasjon av alt dette, kanskje til og med varierende fra dag til dag.
Jeg tror det er mange som starter med å ta kontroll over kostholdet sitt, men som ender opp med å miste all kontroll. For mye av det gode er aldri bra, det vil i det fleste tilfeller ende opp med motsatt effekt av det som var opprinnelig tiltenkt.

Så hvordan tar man kontrollen?

- Ikke spis matvarer du ikke liker bare fordi det er sunt.

- Ikke ha dårlig tid – å gå ned for mye i vekt med for lite mat over kort tid er aldri noen god løsning.

- Spis de antall måltider som passer deg best, uansett når på døgnet det er. Det er HVA og hvor mye du spiser som er viktigst.

- Lær deg gjerne hva de forskjellige matvarer inneholder – men dropp veiing, telling o.l, ha heller en overordnet oversikt i hodet.

- Ikke stemple matvarer som “forbudt” – kall det heller kosemat/lørdagsgodt og nyt det etter en tøff treningsuke.

- Ikke ha for høye krav til deg selv, se på din egen fremgang og ikke sammenlign med andres mål eller bilder.

- Om du merker at fokuset på sunn mat, oppskrifter, dietter osv blir et ork – ta en pause fra tankekjøret.
(Med mindre man skal konkurrere så er det ingen mening å følge et så strikt regime som går utover psyken).

Det finnes sikkert mange måter og et svar er kanskje ikke riktig for alle, men dette er mine “regler” som gjør at i hvert fall jeg holder en god kontroll.
Mange av dere gjør nok dette allerede og har ingen problemer, men for andre vil det kanskje være vanskelig.

Når det er sagt så er faktisk det å slippe opp kontrollen til tider noe av de viktigste man gjør.

“Control is never achieved when directly sought after. It is the surprising outcome of letting go.”

Holdt på å sette teen i halsen i dag morges, der er jeg på forsiden og slapper av i minimalt treningstøy med et litt fårete glis liksom.

Dette intervjuet var det siste jeg gjorde i fjor og som rundet av “fitnesshøsten” på en veldig fin måte. Gleder meg til å lese det, jeg hadde i hvert fall en veldig hyggelig dag med både fotograf Jon Klasbu og skribent Kikki + familie.

Jeg fikk mast til meg noen bilder fra fotografen, så jeg kommer til å legge ut noen av de her etterhvert – men ikke før bladet er ute i salg.
Man kan bestille abonnement allerede nå og få bladet tilsendt hjem, ellers er det i salg på Narvesen fra 1.februar.

Ha en fin dag

Mitt favorittmåltid om dagen!

Dette har vært middagsrettene de siste dagene;

Lofoten fiskekaker


Karbonadedeig m/salat og fersk fullkornspasta

Brokkoli- og bacongrateng


Kok brokkoli i et par minutter, la vannet renne av. Stek baconterninger, rødløk og sopp.
3 egg + 2 eggehvitter piskes med skummet melk (evt vann), rør i valgfritt krydder og 2 ss cottage cheese. Hell blandingen over og strø lett-ost på toppen. Inn i ovnen på 200 grader i ca 25 min.

The marshmallow test

I 1970-årene utførte en psykolog ved navn Walter Mischel et eksperiment som involverte en gjeng fire-åringer. Han plasserte hvert barn i et rom hvor de satte seg ved et bord. Foran dem var en marshmallow. Mischel kom da med et tilbud til hvert av barna; de kunne velge å spise marshmallowen med en gang eller vente et par minutter og få en til. Nesten alle bestemte seg for at de skulle vente. Mischel forlot deretter rommet i tjue minutter.

Mens noen av fire-åringene var i stand til å motstå fristelsen i inntil femten minutter, var det noen som kun holdt ut i mindre enn ett minutt. Andre bare spiste den så snart Mischel forlot rommet.

Dette var en test av selvkontroll. Dersom barnet ønsket å oppnå målet om å motta en marshmallow til, så måtte det midlertidig ignorere sine følelser og utsette tilfredsstillelse noen få minutter. Denne studien viste at noen barn i tidlig alder var mye bedre på dette enn andre.

I det virkelige liv
Det jeg fant interessant er hvilke strategier de vellykkede barna brukte for å takle eksperimentet. De holdt seg distrahert; Dekket for øynene, lekte med hendene sine, eller bare gikk inn i en trance-aktig tilstand der de syntes å være tapt i tankene sine. Deres oppmerksomhet var andre steder.

Den mislykkede strategien for barna som ikke klarte det var det fullstendig motsatte; i hovedsak var de helt fikserte på marshmallowen, som om de prøvde å stirre den ned i senk. De bekjempet fristelsen aktivt.

Hvordan kan man overføre dette til de ulike strategier som brukes av fitnessutøvere?

Når noen mennesker er på diett, så er de hele dietten. De behandler det som en fulltidsjobb og de er på treningsstudioet hver dag, noen ganger to ganger om dagen. Deres diett er omhyggelig planlagt og måltidene er nøye fordelt hele dagen. De er de som er fikserte på marshmallowen.

Andre tar en mer balansert tilnærming. Kosthold og trening er en del av livet deres, men det er i god harmoni. Det er de som prøver å glemme den marshmallowen. Det er bakgrunnsstøy for dem.

Hvis du er altfor fiksert på marshmallowen vil du spise den før eller senere. I denne sammenhengen betyr det at du vil ødelegge din diett og /eller trening, bli utbrent og miste all motivasjon. Jo mer fysisk og mental energi du investerer i trening og kosthold, jo mer sannsynlig er det at du mislykkes.

Og det er derfor noen av de travleste menneskene er de mest vellykkede når det gjelder å nå sine kroppslige mål. De har andre ting å tenke på.

Skrevet av Martin Berkhan – Hele innlegget finner du her: The marshmallow test

Det er klart at fokus, og både mye og hardt arbeid må til for å forme kroppen sin i den grad man ønsker, men jeg opplever at det må være i kombinasjon med livet – ikke hele livet. Andre opplever kanskje det stikk motsatte.
Om målet blir for altoppslukende er det lett å stirre ihjel fristelsene, senk skuldrene og fokusér på balanse.
Jeg synes det var godt skrevet, men kanskje noen som er uenige?

Vi spiste en helt usannsynlig god wok tidligere denne uken, med karri-kylling og banan – en klassiker her hjemme.

Kylling (renset til den store gullmedaljen av undertegnede, hater de hvite senene..)
Vårløk, paprika, rødløk
Banan (og litt eple)
Red curry paste + litt karri & chili
Lett kokosmelk
Cashewnøtter

Treningene denne uka har gått veldig bra, får tydeligvis god og riktig kontakt og kjenner det veldig godt både under og etter trening. Blir stiv og støl på de riktige stedene, men ikke så mye at det henger igjen og påvirker treningene – det er uansett bra å trene/svette litt når man er støl.
Motivasjonen jeg har hatt tidligere til å kjøre en del kardio er litt fraværende for tiden, men prøver å få til et par økter à 45 min på mølla i uka. Jeg velger heller å ta på meg de fleste lufteturene på han under her:

Det blir ca 3 x 20 min hver dag, godt for både kropp og sinn – selv om jeg gruer meg til det blir kaldere igjen.

Vi kjøpte forresten ny tv her om dagen, veldig spennende for små puser – som alltid.

Pappesken den kom i ligger fortsatt på stuegulvet her, til stor glede for Todd, men kun til i morgen – da er det husarbeid på morgenkvisten  Er ikke noe glad i å vaske, så må gjøre det ferdig før alt annet..
Men nå blir det middag – stor spinatsalat med fiskekaker!  Og et dessertprosjekt på gang, forteller om det blir vellykket.

Ha en fortsatt fin fredagskveld ♥