Jeg følger ikke strømmen. Jeg har valgt å stå litt på sidelinjen. Jeg har gått imot mange sannheter, gått god for mange myter og har generelt sett et litt annerledes syn på hvordan bodyfitness burde se ut og hva slags regler som burde gjelde enn hva mange andre har.
Når det gjelder regler så mener jeg at det skulle vært dopingfritt innen fitnessgrenen, nettopp fordi det er fullt mulig og krever ekstra mye. Det er det som beviser talent, ikke at man går over (hormon)grensene sine. Jeg både tror og håper at flertallet av fitnessutøvere er enige i dette.
Dette emnet er fortsatt veldig tabubelagt. Ingen nekter for det, men ingen snakker om det heller.
Jeg legger meg ikke bort i hva andre gjør i det daglige livet, det har jeg absolutt ikke noe med. Hvilke valg folk tar i livet er helt og holdent opp til dem, og det skal respekteres. Jeg synes derimot at det blir feil å drive med det i konkurransesammenheng.
Bygg muskler kun ved hard trening og riktig kosthold, gå på deff uten kjemiske fettforbrennere. That’s it.
Hvorfor ta opp dette med bruk blant jenter?
Det er blitt veldig populært med styrketrening, muskler, deffing og alt som hører til en såkalt fitness-livsstil blant jenter. Dette er ikke annet enn positivt i mine ører, jeg blir så stolt av alle de som skriver at de har forandret livet sitt til det bedre.
Jeg frykter derimot at det er mange som skal falle for fristelsen til ‘raskere resultater’. Vi er ofte slik vi mennesker, vi vil oppnå noe med en gang, gjerne i går! Og ting skal skje uten de helt store ofringer og det skal ikke kreve så mye av oss. Når det kommer til kroppen og dens oppbygging, sunnhet og innside så mener jeg uten tvil at man skal få resultater av den treningen man legger inn i det. Da er det opp til deg hvor mye du kan og vil legge i det.
Det skal koste blod, svette og tårer! Og tro meg, det gjør det. Det skal derimot ikke koste integritet, moral eller femininitet.
Vi er jenter og har forskjellige nivåer av hormoner, de varierer mye ettersom hvilken periode av måneden vi er i
Men det er allikevel det som gjør oss til jenter, og trår man over de grensene så risikerer man både det ene og det andre med tanke på utseendet og indre organer. Dette er også permanent, skaden som er skjedd vil vedvare livet ut.
Det er ikke alle som får mannlige bieffekter eller skader på noen andre måter, men jeg er av den tro at det kan umulig være bra uansett. Og det verste er vel at man blir tøffere med det som med alt annet; man tør å bruke mer, noe annet, noe sterkere. Og den snikende forandringen oppdager man ikke før det vel er for sent.
Jeg dømmer ikke, men ser helt klart fordeler ved å luke ut disse i en fitnesskonkurranse. Ikke bare vil man med sikkerhet kunne si at det er en ren sportsgren, det vil ikke lenger være uglesett å si at man driver med det, og man vil endelig forstå at det er noe man kan oppnå uten hjelp. Man kan fremstå som gode forbilder, uten å måtte forsvare seg opp i mente først.
Jeg var på min første formsjekk på et gym i fjor, jeg var nervøs. Virkelig nervøs. Det var første deffen min, og jeg hadde lagt opp alt selv. Jeg understrekte da jeg kom inn at jeg var “ren” (i og med at spørsmålet kom opp). Etter det ble jeg nærmest sett litt ned på, en prippen fitnessblondie liksom..
Lillesøster fikk flere tilbud og råd om “tarzanpiller” fra et forum da hun var 17 år. Skremmende.. hun takket heldigvis nei til alt.
Det viktigste her er uansett ikke hva noen folk gjør eller ikke gjør i forhold til konkurranse, men å få ut dette til dere treningsglade jenter der ute.
Min oppfordring til dere er altså; Hold dere rene.
Når man bygger muskler på et kunstig forhøyet hormonnivå så sier det seg selv at det ikke holdes ved like når man en gang slutter og kroppen normaliserer seg – den vil aldri klare å oppnå det på egenhånd. Ikke som jente. Og det er nøkkelordet her.
Bygger man naturlig, så vil det vedvare ved kontinuerlig trening og man får ekte muskelminne.
Det samme gjelder ved vektnedgang, diett og komme i form, når man lener seg mot kjemiske fettforbrennere her så sier det mye om forholdet til mat, kosthold og egen evne.
Det er viktig å motstå all slags fristelser, det er det viljestyrke innen trening og kosthold egentlig handler om – å tørre å ta den tøffeste veien, den uten juks.
