Hva har skjedd etter 3 måneder?

Jeg hadde en lang pause fra gymmet som dere vet, nærmere bestemt 2 år. Nå var det ikke sånn at jeg hadde «fri», for jeg var både veldig gravid, fikk mitt andre barn, hadde kun 50% barnehageplass OG trente mye hjemme på denne tiden. Nå ble det riktignok nedprioritering av trening rett før jul da jeg heller besøkte min nå avdøde venn.

Så, da jeg startet igjen 1.februar var det ikke bare godt, det var helt nødvendig vil jeg si. Hodet mitt trengte det, og trenger det fortsatt. Jeg må ha et sted der tankene og den kvelende sorgen gir slipp, og siden jeg ikke er flink nok til å prioritere mindfullness, blir det trening. Når jeg kjører kardio kommer det snikende, så det må være styrketrening. Det er uansett det jeg prioriterer, jeg vil være/føle meg sterk.

Det som skjedde allerede de første ukene var at kroppen «våknet» til liv igjen. Jeg oppdaget til min store glede at styrken var nesten den samme, det var verre med pusten. Det var uvant å se seg selv i speilet igjen, jeg var jo vant til å trene hjemme uten speil – deilig når jeg tenker over det! Jeg pleier ofte å ha et glassaktig blikk rett frem eller ser ned hvis jeg sitter eller står rett fremfor et speil, det er så deilig å trene uten å glo på seg selv – man kjenner liksom bevegelsene bedre.

Uansett, musklene poppet litt ut igjen og jeg følte meg litt som Kristine igjen.

Sånn bortsett fra det så er vekt/fettprosent tilnærmet lik, det har i hvert fall ikke vært noe prioritering å redusere det. Det viktigste var å komme igang igjen, et skritt av gangen. Jeg ser at kroppssammensetningen er litt annerledes kanskje, og ikke minst at pusten har kommet seg.

Jeg har aldri fulgt et treningsprogram siden jeg startet med styrketrening for 12 år siden, og ikke mye har endret seg her. Jeg trener fortsatt etter innfallsmetoden 😉  

Jeg sliter generelt med myalgi og betennelser i rygg, armer og nakke – sistnevnte sitter godt i og har vært et problem i flere uker. Det har kanskje vært den viktigste lærdommen disse månedene, å vite når man skal øke vekter men også roe litt ned. Å vite når man skal kjøre på med 4-5 økter i uka, og når man må ha flere hviledager – som i dag. Å vite at det faktisk er nødvendig å tøye, strekke og rulle til tross for at det er kjedelig og vondt.

Men alt i alt, trening er deilig og vi er heldige som kan bevege oss!

4 tanker om “Hva har skjedd etter 3 måneder?

  1. avatarKristine Innleggsforfatter

    Heidi: Helt enig! Og hvem hadde trodd at det bare blir viktigere og bedre dess eldre man blir 😀

  2. avatarSara

    Så gøy å se fremgangen din! Og deilig at fokuset ligger på følelsen og ikke bare på det målbare 🤗 Håper du fortsetter å oppdatere!

    Ha en finfin dag 💖

  3. avatarKristine Innleggsforfatter

    Sara: Takk for det! Ja, veldig deilig – og langvarig tenker jeg, man har alltid behov for den gode følelsen 🙂
    Det skal jeg gjøre! Trenger ofte bare et lite dytt (les spørsmål) fra noen 🙂 God helg ♥

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *