Saftige kokosreder uten sukker

Hei dere!

Her kommer det enda litt mer påskegodt. Søte og saftige kokosreder med små egg i.

Som dere kan se er de veldig like kokosmakroner som man spiser til jul, så er du glad i det vil du elske disse.

Oppskrift: (8 stk)
100 g kokosmasse
1 eggehvite
2 ss fibersirup
1 ss sukrin gold (kan sløyfes)

Slik gjør du:
Rør alt sammen i en kjele, varm opp til alt smelter sammen og sett til side. Bruk en skje og klem ned i passende former. Jeg brukte en silikon-donutform, men du kan bruke det du har. Smør gjerne muffinsformer og annet dersom du ikke bruker silikonformer.
Stek i ovnen på 200 grader 7-8 minutter. Avkjøles på rist.

De er faktisk så gode at du kan spise de slik de er, men for å pimpe dem opp litt lagde jeg små proteinegg til.

Det er rett og slett jordbærproteinpulver, havremel, fibersirup og litt vann klemt sammen til egg. Fryst i noen minutter, deretter dyppet nedi sukkerfri sjokolade og strøssel over.

For å gjøre det enda enklere, kan du bare smelte litt sjokolade og sildre over kokosredene.

Håper det smaker!

Ellers føler jeg meg litt «tung» om dagen, det vil si hodet og tankene. Jeg tenker mye på Ken, bestevennen min som døde for to måneder siden, og synes nesten sorgen er vanskeligere å takle nå. Jeg har mye dårlig samvittighet og klarer ikke å la de mørke tankene ligge. Også er det savnet da selvfølgelig, om jeg bare kunne ha sett han én gang til. 

Det eneste som hjelper er å være opptatt med noe, som for eksempel husarbeid, matlaging, eller løfte vekter. I dag ble økta slik;

Benpress 8×3
Good mornings m/stang 10×3
Strakmark 8×3
Stangroing 8×3
Glute bridge 8×3
En-arms roing i kabel 8×3
Utfall i smithmaskin 8×3

+ 35 min rask gange på mølle

Videosnutter på instagram –> @kriweb

God mandag ♥

4 tanker om “Saftige kokosreder uten sukker

  1. avatarSara

    Sorg er så vanskelig, og døden er umulig å få hodet sitt rundt. Godt å lese at du klarer å få tatt deg pauser fra de tunge tankene 💖

    Når du har kapasitet så hadde det vært veldig spennende å lese om progresjonen din på trening, kanskje du kunne skrevet et oppdateringsinnlegg en dag? Hadde vært gøy å lese om hvordan kroppen din responderer på tung styrketrening etter en så lang periode uten.

    Klem til deg, Kristine 💞

  2. avatarKristine Innleggsforfatter

    Sara: Det er så altoppslukende, og vondt. Fysisk vondt.
    Absolutt, det er notert!
    Stor klem til deg

  3. avatarMiss.T

    Jeg forstår dig, når du beskriver sorgen din. Husker at det næsten var vondest på årsdagen etter det første året. Det var ligesom om hodet ikke helt forsto at nu var faktisk han borte for alltid. Og efter en stund sank det mere inn. Det var som at bevege sig inn og ut av sorgen, fordi der også var praktiske ting som måtte gjøres, så da kunne man «glemme» for en stund. Inntil det ramte i magen påny. Det blir bedre, Kristine, stol på det. Men det tar nok en god stund. Og savnet vil altid være der, men det bliver mindre vondt og altoppslukende med tiden, selvom det kan være vanskeligt at tro på akkurat nå. Og man kan føle sig ganske alene midt i sorgen på tross af at man ikke er den eneste, der har mistet nettopp han. Men du er den eneste, som hadde nettopp den relationen med han, som du hadde, så det kan likevel være vanskeligt at snakke med andre om…hvis det gir mening. Skal ikke kloge mig for mye, det er bare min egen erfaring. Uanset, så stor klem til du, fine Kristine.

  4. avatarKristine Innleggsforfatter

    Miss T: Takk, ordene dine hjelper. Det er det jeg gjør nå, jeg beveger meg inn og ut av sorgen. Jeg er kanskje mest inn i den, og det går tilsynelatende greit, men så blir det altoppslukende og fysisk vondt. Det er så forferdelig at man bare må gå og vente.. man venter liksom på at ting skal bli bedre, men det eneste som hadde gjort det bedre var å ha dødsfallet hans ugjort. Det er så.. jeg vet ikke, kvelende på en måte. Jeg får de samme følelsene som angst.
    Takk for at du deler, klem til deg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *