Det er der fortsatt. Det store savnet.

I dag er det begravelsen til Ken, og siden jeg fulgte han helt frem til bare 2 timer før han døde føler jeg ikke at det gir meg noe slags avslutning. Det er egentlig bare vondt.
Jeg har allerede fått sagt hade, og det føles like meningsløst og sårt.

Livet går videre, og folk slutter å spørre. Det er helt naturlig. De går videre i sine liv, men tankene mine står fast i minnene og savnet. Jeg savner deg inderlig, du satte dype spor min venn ♥

4 kommentarer til “Det er der fortsatt. Det store savnet.

  1. Miss.T

    Jeg har selv mistet og kjenner meg veldig igjen i teksten din. Husker følelse av at andre gikk videre i livet sitt. Og selvom jeg jo egentlig osse gjorde det (når jeg ser tilbake nå) så følte jeg at jeg var fanget i tid og i sorgen. Det blir mindre vondt med tiden, men sorgen forsvinner aldri helt. Klem til du, gode Kristine.

  2. Kristine

    Miss T: Det er den store utfordringen synes jeg, å ønske at tiden skal gå fort slik at det blir lettere samtidig som jeg må huske å nyte hver dag. Takk, klem tilbake ♥

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *