Jeg bærer meg i form

Nå er minste blitt 4,5 måned og jeg har tilbakelagt over 500 timer med bæring siden han ble født. 

Sånn grovt regnet i hvert fall. Rundt 3-4 timer hver dag.

Jeg er så glad for at jeg har gjort det, og jeg kommer til å fortsette med det. Jeg syter og klager over nakke og rygg innimellom, men det er kanskje ikke så rart. Jeg har trent mye rygg, men noen ganger er selv ikke det godt nok.

Så ja jeg gjør det med glede, men jeg gleder meg også til han finner glede og ro av å sove i vogn. For ikke å snakke om nettene, her våknes det fortsatt flere ganger enn jeg kan telle på én hånd.. haha, huff.

Bæresele har sine ulemper, men jeg prøver å fokusere på fordelene. Nærhet og kos, den er lett å ta med, og jeg slipper å løpe ut i kulda for å rugge vogn frem og tilbake. Det har vært spesielt fint nå som jeg har hatt storebror hjemme så og si halve permisjonstiden, i tillegg til å ha armene fri og få lekt med han.

Også treningen da. Det er ikke derfor jeg bærer, men det er godt å bruke kroppen og se at den tilpasser seg. Størst utvikling den siste tiden da vektvesten min er blitt godt over 7,5 kg – haha.


Hhv 1 måned og 4,5 måned etter fødsel. Nå er det jakten på muskler og gluteus som får være neste mål 😉 

Jeg kjenner veldig på at jeg følger magefølelsen denne gangen, jeg kunne ønske jeg gjorde det enda mer med lille M også. At jeg turte å stole på det jeg mener er det beste, og ikke det som eventuelt burde, må eller skal være. Hvorfor skal man presse barn i et og samme regime eller rutine når ingen av de er like. Og det morsomme er at når man tror man har funnet løsningen, så kommer et utviklingssprang og alt blir snudd på hodet igjen.

Vi må en gang for alle slutte å spørre om barn er «snille».

Alle barn er snille, de har bare ulike behov. Og nei, de blir ikke bortskjemte av kjærlighet og omsorg.

Å møte barnet sitt der det er, å kjenne på magefølelsen hva som er det riktige å gjøre. Ikke tenke på hva andre gjør eller endre en litt låst situasjon, men å gjøre starten på livet best mulig for den lille og vite at det en dag tar slutt – de blir faktisk større, og før jeg vet ordet av det løper han rundt her og har ikke tid til en kos engang.

Det er vel det jeg ønsker å fortelle med dette innlegget, gjør det som føles riktig! Barna forblir ikke små for alltid ♥

15 tanker om “Jeg bærer meg i form

  1. avatarMalin

    Så koselig! Jeg skulle ønske jeg ikke stressa så mye med den bæringen da lille M var liten, og bare senket skuldrene og lot det stå til. De forblir jo ikke små for alltid som du sier.
    Håper adventstiden er fin sammen med guttene dine 🙂

  2. avatarKaroline

    Åhh, bæring er så koselig💜 Bærte jenta mi mellom 2 og 10 timer i døgnet det første halve året! Det var til tider så utrolig slitsomt å ha en baby som aldri kunne ligge alene, men nå som hun er 1 1/2år, og sjelden vil bli bært, savner jeg det helt vanvittig mye.
    Det er så fint å se du skriver om å møte barnas behov, det er så viktig!

  3. avatarRenate

    Helt enig, så enkelt og samtidig så vanskelig for veldig mange å akseptere og ikke minst våge det! Folk må våge å stå i mot press og forventninger fra andre som ofte skal mene og vite best om dine barn. Lukk ørene, stol på egen intuitiv følelse og morsfølelsen😊Den tar ikke feil!😍Digger deg!!

  4. avatarAnja

    Åh! Elsker at du påpeker at barn ikke er slemme! Er så enig! Har nå ei på 6,5 og en på 8,5 og de har fremdeles utviklingssprang og vanskelige perioder og jeg skulle ønske alle kunne slutte å kalle det «trass «. Jeg mener når barna har utviklingssprang har de det ekstra vanskelig og forandringene som skjer setter alt på hodet for barna! Og da kunne jeg tenkt meg at flere så det fra barnets vinkel fremfor å synes synd på seg selv at » jeg som forelder har det vanskelig nå ford i barnet har en periode» …hva med barnet? Hvorfor tror de barna er sånn eller sånn..fordi det er hardt å vokse å være liten og det bør alle tenke ekstra på å heller være der for de og støtte de gjennom disse vanskelig utviklingsprosessene fremfor å se på det som en » tøff periode » for foreldrene:) Barnet er helt normalt og har følelser og de må få vise de når ting er litt vanskelig! 🙂

  5. avatarKristine Innleggsforfatter

    Malin: Nei, ikke sant.. alt dette stresset, det blir heldigvis lettere med nr 2.
    Hyggelig å høre fra deg forresten, håper du får en fin førjulstid med familien ♥ 🙂

  6. avatarKristine Innleggsforfatter

    Karoline: Litt slitsomt innimellom, for jeg vil så gjerne ha 5 minutter pause noen ganger.. men, så ser jeg jo hvor mye han trenger det og hvor digg han synes det er i sele 😀
    Superviktig! ♥

  7. avatarKristine Innleggsforfatter

    Renate: Veldig vanskelig! Synes det var vanskelig selv som førstegangsmamma, men nå tør jeg heldigvis å stole på morsfølelsen fullt og helt ♥
    Takk, så god du er!

  8. avatarKristine Innleggsforfatter

    Anja: Nei, ikke sant! Jeg hater også ordet trass, og det er synd at så mange hater eller gruer seg til den perioden. Jeg synes selvfølgelig det er vanskelig til tider selv, men det er så interessant og godt å se barna vokse og finne sin plass her i verden. Og det er så viktig at vi møter dem med omsorg og forståelse! Ah, er enig i alt du skriver – er ekstra opptatt av det nå som jeg har lest boka «Hjerteforeldre» ♥

  9. avatarAnette

    Sønnen min var slik at jeg kunne legge han (nesten) hvor som helst, så sovnet han – i hvertfall de første 3-4 månedene. Men jeg er så utrolig enig med deg! Barn er små i bare en mikroskopisk periode av livene våre, at de blir IKKE bortskjemte av å bli bært rundt i flere timer hver dag.
    Jeg er gravid med nr 2 nå, og er nesten litt forberedt på å få et barn som ikke er like «medgjørlig» som han første. Men tenker at det gjør ingen verdens ting! Jeg er allerede klar med bæreselen :’)
    Ingen blir bortskjemte av kjærlighet <3

  10. avatarIdadida

    Jeg har tre barn, og innså ikke ordentlig før sistemann at bæring var svaret på det aller meste. Opplevde å få betennelse i begge skuldrene fordi jeg bar så mye uten bæresele eller sjal. Med siste hadde jeg med sjal på sykehuset, og var forberedt på at sånn skulle det være. Ingen av mine likte å sove i vogna før de nærmet seg halvåret og vel så det Nærhet og kos. Bæring er fantastisk. 🙂
    Og jeg er så enig med deg: hvorfor spør de om ungen er snill?
    Men sånn er det bare.. gammel vane vond å vende.

  11. avatarKristine Innleggsforfatter

    Anette: Oi, jeg kan liksom ikke se for meg hvordan det går an – haha! 😀 Men, så deilig for både han og deg da. Krysser fingrene for at nestemann finner søvnen like lett, hvis ikke er det bare å «sæla på» ♥ Når har du termin?

  12. avatarKristine Innleggsforfatter

    IdaIda: Jeg tror man bare må godta og forberede seg på at sånn er det, og det gjør man ofte mye bedre med nr 2 (dessverre) 🙂 Håper at vi om kort tid kan sitte og le av at man trodde babyer som ikke fant søvnen like lett eller gråt mye var slemme ♥

  13. avatarMarianne

    Hei.

    Har fulgt bloggen din lenge, og har ett par av bøkene dine. Du fremstår som jordnær, en flott mamma og inspirerer meg som selv er tobarnsmor. Men i en alder av.. skal vi se.. 32 år, så klarer jeg ikke å forstå hvorfor bloggere absolutt må vise fram magen sin etter fødsel? Jeg har fortsatt mer på magen etter sistemann enn jeg skulle ønske og ja, skulle ønske jeg hadde magen din. Men kan du forklare meg hvorfor det er så viktig å holde oss lesere oppdaterte på hvordan magen din ser ut?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *