Jeg får aldri denne tiden tilbake

Hvordan er livet som tobarnsmamma?

Jeg fikk et spørsmål av en leser om jeg kunne skrive litt mer om hvordan tilværelsen som tobarnsmamma er, og jeg liker når dere gir meg litt innspill på hva dere ønsker å lese mer om. Jeg skriver jo ikke så mye personlig lenger, det var liksom litt enklere å utlevere meg selv når det bare var meg (og Todd).


Savn..

Det blir til at jeg tenker at dere er fornøyde med mat og oppskrifter, men så får jeg en liten påminnelse om at mange av dere fortsatt synes det er gøy å lese litt om hun bak kameraet. Og dere vet jo at når jeg først deler, så er det ærlig og uten filter.

Jeg har til dags dato aldri vært borte alene fra dem en eneste dag, knapt nok en time.

Nå har jeg vært mamma til to i litt over 14 uker, og jeg kan vel si at de mest intense ukene er forbi. Vi har fortsatt ikke alt på stell når det gjelder rutiner, men det er også litt bevisst. Det fører ofte til unødig frustrasjon når man har visse forventninger til ting og de ikke blir innfridd. Som for eksempel at små babyer skal sove til faste tider på dagen, og sovne av seg selv om natten og sove helt til morgenen. Det s-k-j-e-r ikke liksom, ikke her i huset i hvert fall. Jeg ammer dessuten annenhver time fortsatt, døgnet rundt.

Jeg er kanskje i overkant selvoppofrende. Jeg spør lite om hjelp, har sjeldent barnevakt, og har fortsatt ikke vært borte fra noen av barna mine mer enn noen timer. Litt av grunnen er lille M og at han trenger meg, men mye av grunnen er valget jeg tar. Jeg gir meg selv ikke lov til å gjøre ting helt alene selv om jeg vet at jeg kanskje trenger det. 

Det første jeg tenkte på rett etter å ha født lillebror, var at jeg måtte komme meg hjem til storebror.

Dette med dårlig samvittighet er kanskje noe av det som opptar tankene mest, den kommer snikende om kvelden og handler både om hva jeg har gjort tidligere, den samme dagen og det som skal skje i fremtiden. I det hele tatt, jeg er en grubler med stor g og det har alltid vært noe jeg må jobbe med. Det forferdelige flink pike-syndromet har gått over til å bli flink mamma-syndromet.

Hvordan ser dagene ut?

Baby I sover fortsatt i bæresele om dagen, han vil bare ikke sove noen andre steder. Jeg prøver vogna innimellom, men det fører egentlig bare til frustrert mamma og baby – så da ofrer jeg heller rygg og hvile litt til. Bonusen her er jo at jeg går med en i overkant 7 kg´s vektvest nesten konstant  – blir gratis trening av sånt. Bæring er hyggelig det altså, men det er mye med 4-5 timer hver dag.

Jeg har ikke fått en egen permisjonstid med han minste helt ennå, for storebror har vært mye hjemme sammen med oss av ulike grunner. Det er stunder og dager jeg setter veldig pris på, for jeg synes lille M er verdens fineste og snilleste gutt, samtidig som jeg kjenner at jeg har blitt kastet ut i en hverdag der jeg må sjonglere og prioritere. Når begge vil ha noe, eller av ulike grunner trenger meg samtidig – og det er stort sett hele tiden. Da gjelder det å senke skuldrene, puste med magen og ta én ting av gangen. Det blir som oftest lille I først, han kan ikke akkurat forklares at han må vente – da er det fint at storebror er så tålmodig som han er.

Jeg følte meg for øvrig som supermamma her om dagen etter en tur på biblioteket, da bar jeg stelleveske, bag med lånte bøker, lillebror i sele og storebror på armen. Eller var det kanskje et pakkesel jeg følte meg som..

I tillegg til dette så har jeg jobben min som jeg må holde gående, besvarelser av henvendelser, blogg, foto og ulike oppdrag. Jeg er altfor glad i mitt lille firma til å ta meg helt fri, på godt og vondt. Jeg skal innrømme at det var lettere med gradert uttak forrige gang, men alt går – jeg skal klare dette også. Det er sånn tankesettet mitt er i det meste. Jeg sier ikke at det går smertefritt, for jeg kan bli en heks når jeg er stressa, men jeg er opptatt av å få til alt jeg har bestemt meg for.

Jeg trenger ikke likes for å vite hvor skjønne barn jeg har.

Egentiden er tilnærmet ikke-eksisterende for tiden, men sånn er det for de aller fleste småbarnsmødre. Jeg registrerer at det er sånn, og jeg vet veldig godt at det er en tid som kommer tilbake senere. Jeg vet også at det er min egen feil at jeg ikke prioriterer det mer.

Min viktigste oppgave her i livet akkurat nå, er å være der for guttene mine. Å gi dem trygghet, omsorg og hele meg. Å bruke minst mulig tid på sosiale medier når de er våkne, samt skjerme dem – jeg trenger ikke likes for å vite hvor skjønne barn jeg har.

Det er ikke alt jeg klarer å styre her i livet, blant annet det å få barn, så jeg vet veldig godt hvor heldig jeg er. Det er ikke alt jeg klarer å lære dem, ei heller skåne dem for, men jeg vet at jeg alltid kommer til å være der for dem. Jeg gjør mange feil på veien, men jeg gjør mitt beste i å være deres beste mamma – helt til min tid er forbi.
Det er min store stolthet her i livet.

Store, pompøse ord kanskje, men det er sant.

Vi ble forresten vekket 04:51 i dag, herlig med klokkestilling dere ♥

20 tanker om “Jeg får aldri denne tiden tilbake

  1. avatarJane

    Så koselig innlegg ☺ Er så fint å lese om omstillingen av livstil og tankegang fra tidligere livstil. Jobber med det selv men ikke lett alltid det, og med 100% skiftjobbing i tillegg så er det en balansegang jeg ikke helt får til enda føler jeg, enda han nå er halvannet år men får jobbe videre med det 😅
    Ha en fin søndag 🤗
    Det var forresten pannekakene dine til frokost! 😃

  2. avatarAnja

    For et fint innlegg, jeg ble rørt <3 Det er så fint å lese hva og hvordan du tenker, det får meg til å reflektere litt over småbarnstilværelsen. Jeg har en del rundt meg som har fått barn det siste året, og alle gjør ting ulikt og prioriterer ulikt. Jeg har derfor brukt en del tid på å finne tryggheten i meg selv og hvordan jeg gjør ting, det er ikke alltid lett.

    Liker bloggen din så godt! Ha en fin søndag videre <3

  3. avatarMarit

    Du er tøff! Gleder meg til lillebror her kommer. Det blir spennende. Storebror sov i bæresjal og kunne legges sovende over i vogn om jeg var heldig. Så jeg håper jeg får det til bedre med vogna nå, særlig fordi mini kommer i januar og det kan være kaldt. Tror nok jeg skal også skal ta rutinene helt med ro. Enig i at det skaper mer stress enn det er verd. Styra mye med soving og mat sist…

  4. avatarCamilla

    Jeg er selv en grubler med stor G og det er nettopp derfor jeg alltid har satt pris på dine mer «private» og nakne innlegg. Det er ikke fordi jeg drives av en nysgjerrighet om deg og ditt, men dine tanker, erfaringer og livssyn motiverer og styrker meg. Jeg kjenner meg sånn igjen.
    Man vet aldri hvordan tilværelsen eller seg selv vil bli når man blir mamma. Det finnes ikke et fasitsvar, bare mange råd og erfaringer fra millioner av mammaer verden over. Du og dere gjør deres beste i deres familieliv og så lenge det funker for dere er alt verdt det. Skal dog sies at, du fortjener å ta vare på deg og også, det er faktisk et must, så pass på å ikke miste hele og alt det Kristine er inn i mamma-rollen <3 Fin, du <3

  5. avatarLinda

    Sånne innlegg elsker jeg:) Godt å se at man ikke er alene om å prioritere «bort» seg selv som småbarnsmor. Jeg føler st det er lite aksept for det og at alle er så opptatt av at man MÅ sette av tid til seg selv. Takk for at du deler ❤️

  6. avatarRenate

    God kveld😊Fint innlegg og fine tanker, du berører dypt. Og all respekt til deg for gjennomføringen av tankene dine! Kjenner meg igjen i mye av dette..bare at jeg trenger nok litt mer alene tid enn du. Har du aldri hatt barnevakt over natta for lille M? Eller barnevakt hos familie i det hele tatt?😊Stå på med dine verdier, de er flotte!

  7. avatarCamilla

    Takk for flott innlegg! 🙂 Jeg er mamma til ei på 2,5år og har en lillesøster i magen som kommer på februar. Jeg har heller aldri vært borte mer enn noen timer fra jenta mi, og slik blir det med nummer 2 også. Det er som du sier et valg vi gjør. Vet det er noen som er uenig med meg i dette og mener jeg bør spørre mer om barnevakt og finne på ting for meg selv, men jeg ville ikke byttet ut tiden med henne for noe 🙂 Selv om det er slitsomt til tider. Jeg fikk ikke barn for å være borte fra dem 🙂

  8. avatarMarit

    Så artig at det ble innlegg av kommentaren min! Så fint og ekte å lese mer om hverdagen deres. Kjenner meg så igjen i det flink-mamma syndromet og det å ikke gi seg selv alenetid. Første lunsj alene var da gutten var 5 mnd…vi får vel jobbe med saken begge to 😉 småbarnstida er utvilsomt en tid hvor man kan få tålmodigheten testen, men plutselig sitter vi der og savner bæresele og bleieskift. Takk for at du delte!

  9. avatarKristine Innleggsforfatter

    Jane: Nei, det er ikke lett – og jeg har vel ikke heelt funnet ut av det selv heller 🙂 ♥
    Så deilig! Her går det i grøt for tiden 😀

  10. avatarKristine Innleggsforfatter

    Anja: Takk ♥ Jeg har også brukt tid på det, og tenker ofte på hvorfor jeg har brukt så lang tid på det – men, nå fortsetter jeg i det sporet som føles riktig for meg/oss 🙂
    Ha en fin uke fine deg!

  11. avatarKristine Innleggsforfatter

    Marit: Så stas at lillebror kommer snart! Det er best å ikke ha noen forventninger, og tenke at alt går seg til med tiden 🙂 ♥

  12. avatarKristine Innleggsforfatter

    Renate: Jo, han har hatt barnevakt én natt da vi var i bryllup. «Hverdagslig» barnevakt har vi sjeldent, det hender vi har det et par timer innimellom. Takk ♥

  13. avatarKristine Innleggsforfatter

    Camilla: Vi mammaer blir nok aldri enige i hva som er bra eller best å gjøre, men det er jo også helt umulig – hverken vi eller barna våre er like 🙂 Det eneste som er riktig er det som føles riktig ♥ Masse lykke til med lillesøster!

  14. avatarKristine Innleggsforfatter

    Marit: Jeg var på biblioteket (helt alene!) forrige søndag, første timen jeg har hatt på over 3 mnd 😀 ♥

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *