Du bestemmer ikke hvor stor babyen skal være!

I denne graviditeten merker jeg at både mage og vekt har økt litt raskere enn forrige gang, og det er helt normalt – det er kanskje derfor jeg ikke uroer meg eller tenker noe særlig over det. Man går opp, og man går ned igjen. Hva jeg måtte igjennom for å bli gravid denne gangen er også ganske heftigere enn sist, og det spiller helt klart en rolle på både utgangspunkt og tanker denne runden. 

Jeg har alltid tenkt på graviditet som at jeg først og fremst bygger et helt nytt liv inni meg. Jeg gir et lite menneske et varmt bosted, næring og alt annet det trenger for å vokse seg stor og sterk. Det er jo helt enestående at man kan det, og 9 måneder i et helt liv er ikke lenge i det store og hele.

Å sette kroppen sin i andre rekke er en selvfølge i mine øyne, den blir «din» igjen når baby kommer ut og da er det fritt frem for å bestemme selv. Det betyr ikke at man ikke kan eller skal tenke over hva man spiser og hvor aktiv man er, men har vi ikke alle noe som heter sunn fornuft? Vi kjenner vel til grensene våre?
Har vi ikke alle en indre stemme som forteller oss om vi overdriver noe den ene eller andre veien?

Jeg var på kontroll hos jordmor tidligere i dag og da spurte hun om jeg kjente aktivitet i magen:

«Ja, massevis – jeg har jo stor livmor så han har masse av plass til å både bokse og sparke» smiler jeg.

Det fikk jeg nemlig vite sist, at til tross for at magen ikke er over snittet stor så er livmora det. Det er jo fantastisk tenker jeg, digg å ha god plass. Selv om jeg mistenker at det var derfor jeg gikk 5 dager over sist, det var jo ikke noe behov for å komme ut med all den plassen.

Hun måler fra symfysen og opp til navlen og kan bekrefte at joda, han har god plass. Vi ler begge to. Hun spør hva fødselsvekten til M var:

«Han veide rundt 3,8 kg, så lillebror blir nok godt over 4 kg» sier jeg nesten litt stolt mens jeg stryker meg på magen. «Det beste er jo å få en frisk og sterk baby, som har noe å gå på». 

Det er dessverre ikke alle som tenker slik. Det er for mange normalvektige kvinner et mål å ikke legge på seg noe særlig under graviditeten for å få en «liten» baby som i hvert fall er under 3 kg. Det er visst status, trendy, vitner om at man har hatt «kontroll» under svangerskapet.

Jeg legger meg ikke borti hva slags valg man tar under graviditeten, barseltiden eller øvrig oppdragelse så lenge det er fordi man mener det er til det beste for barnet – vi gjør ulike ting, og det er heldigvis ikke bare en fasit her.

Men, det er altså status å sørge for at man bærer en underernært baby inni seg? Hvor ble det av det som er til det beste for barnet?

Jeg vil gå så langt som å si at det er en slags indirekte barnemishandling allerede før barnet er født. Mor setter seg selv og kroppen sin først av narsissistiske grunner uten tanke på hvor skadelig det kan være for barnet. Og igjen, jeg snakker ikke om sunne matvalg og trening for å holde seg sprek, jeg snakker om sulting og ekstreme metoder.

Det er jo bare å spørre de som har født for tidlig, eller av en annen grunn har fått baby med lav fødselsvekt uten å ønske det, hvor stas det egentlig er. Små babyer gir ikke lettere fødsler, og heller ikke en enklere barseltid.

Du bestemmer ikke hvor stor en baby skal være!

En baby kan bli født såkalt liten eller stor, samt før eller etter termin av mange grunner, men å tukle med dette på grunn av en fanatisk fiksering på eget utseende er for meg ufattelig. Fokuset bør være at man får en frisk baby, og det uavhengig av vekt.


Uke 22 – måtte du bli stor og sterk ♥

Ikke bare skal kvinner føle et enormt kroppspress i det daglige, men det skal fader meg forstyrre en graviditet og et helt nytt liv også. At kropp og mage vokser vitner om at du er fantastisk heldig og privilegert som skal bli mamma, punktum.

45 kommentarer til “Du bestemmer ikke hvor stor babyen skal være!

  1. avatarCatrine

    Amen!!!! <3 En sak som berører meg så vanvittig mye. Helt vanvittig at fokuset er på hva som er trendy kontra hva som er best for barnet. Heia deg!

  2. avatarKathrine Beate Solheim

    Helt enig med deg, er utrolig mange som spiser minimalt for da tror de at kroppen blir som før når barnet er født. Skremmende synes jeg. Jeg har selv 3 gutter der jeg spiste det samme, gikk turer og prøvde å holde meg i form, nr1 var 4270 gr, nr2 var 3490 gr og nr3 var 4170 gr. Perfekte alle 3 og fikk dessverre bekkenløsning med de 2 siste og sv.skapskløe med siste mann, alle svangerskap er ulike og håper du får et fint svangerskap og fødsel når den tiden kommer ❤

  3. avatarKristine Innleggsforfatter

    Jeg hater trender!! I hvert fall sånne håpløse, skadelige, galskapstrender 😀

  4. avatarKristine Innleggsforfatter

    3 sterke, friske gutter – respekt! 🙂 Jeg slet med bekkenløsning med forrige, og gjør det dessverre denne gangen også, men klarer heldigvis å holde det i sjakk enn så lenge. Takk for det ♥

  5. avatarAnja

    Utrolig viktig tema å sette fokus på. Jeg får vondt langt inni hjerterota når jeg leser om kvinner som vil ha små, trendy barn. Det viktigste er at man tar valg som er sunne for både mor og barn, tenker jeg. Jeg er bare utrolig lykkelig over at jeg kan få barn, og gleder meg stort over at magen og mini vokser <3

  6. avatarPrematurmamma

    Jeg er en av de som ufrivillig fødte alt for tidlig. Babyen kom, heldigvis frisk, i uke 26. Like under en kilo tung. Fødselen var ekstremt smertefull. Vi måtte tilbringe nesten tre måneder på sykehus. Ville mye heller lagt på meg hundre kilo enn å være vitne til alt babyen vår måtte gjennom.

  7. avatarE

    Jeg er enig med deg. Barnet først! For min del føler jeg det er lett å bli plassert i den gruppen du skriver om her, rett og slett fordi magen ikke er så stor, vekten ikke har økt så forferdelig mye og barnet er estimert til å være relativt lite. Men jeg syns det er helt grusomt om noen skulle tenke jeg gjorde dette mot barnet mitt med vilje. Jeg har flere ganger vært veldig frustrert og ikke skjønt hva jeg har gjort galt, jeg som har passet på å få i meg rikelig med det lille trenger og også jobbet med å «lure inn» mer energirikt fordi jeg har hatt et ønske om at han skal ha mer å gå på. Etter å ha vært på en drøss med kontroller inkl vekstkontroller har jeg slått meg til ro med at jeg har gjort alt jeg kan og at lille har det bra inni der og har vokst i det tempoet og så mye som akkurat han skulle. Men herregud så mye bekymringer det har vært rundt dette! Så at noen bevisst prøver å få små barn fremstår for meg som egoistisk og umodent, at de rett og slett ikke er klar eller har det godt nok med seg selv til å skulle ha ansvar for et lite og uskyldig liv.

  8. avatarKristine Innleggsforfatter

    Så godt å høre at det gikk bra ♥ Håper de som tenker slike tanker leser din erfaring.

  9. avatarKristine Innleggsforfatter

    Godt å høre at du har slått deg til ro med at du har gjort og gjør alt du kan, det er jo det det handler om – man gjør så godt man kan for baby og mer kan man ikke be om 🙂
    Ja, du sier noe – om man ikke klarer å sette barnet sitt først FØR det i det hele tatt er født, så begynner jeg å lure på hvordan prioriteringene fremover blir..
    Lykke til videre ♥

  10. avatarLine

    Helt enig! Jeg fikk en gutt i september, tre måneder før termin. Det er ikke gøy å få en liten baby, som knapt veier en kilo. Om man er så egoistisk allerede i graviditeten, hvordan vil det da gå senere? Nei, kjør på med god og sunn mat 🙂

  11. avatarTonje

    Sykt at kroppspresse starter allerede før barnet er født… Hvordan ska det da noen gang få et normalt og sunt fordhold til mat?

  12. avatarTonje

    FANTASTISK BRA INNLEGG!! Et superviktig tema, har fått følelsen av at det har blitt veldig trendy ja (og det er så sykt) å være tynn under svangerskap, føde små barn og gå ned så fort som mulig etter fødsel. Dette er så unaturlig og lite gjennomtenkt at jeg blir helt frustrert. Bra noen som deg belyser problemet, får folk til å tenke på hva som egentlig er viktig når det kommer til det å få barn, og ikke minst farene ved å ikke sette den lilles behov foran sine egne!

    Tusen takk!

    Lykke til videre med svangerskapet, du er herlig og ser for the record også veldig bra ut!

  13. avatarHelene

    Er dette en trend? De eneste gangene jeg hører om dette er når folk kritiserer denne såkalte trenden, som jeg ellers aldri hører om eller leser om. Det virker for meg som om «trenden» bare blir opprettholdt av de som ønsker den til livs. Og helt ærlig, er dette for meg vel så moraliserende! Å, du vil ikke ofre hele deg for barnet ditt? Å, du har konfliktende følelser? DÅRLIG MOR! – og det før babyen er født! Hvorfor må du skrive det? Tror du ikke de det gjelder kjenner på dette allerede i seg selv? Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne slippe å lese alle disse «Å bli mor er verdens beste følelse helt ukonfliktet, og det er en ære å sette seg selv til side»-holier-than-you-innleggene. Det er helt normalt å ønske seg en frisk baby OG samtidig være full av angst for hva som skal skje med en selv. Og husk at ikke alle heller er frivillig gravide, og at ønske om liten mage kan handle om mye mer enn trender, som for eksempel å kunne skjule magen lengst mulig for å slippe gratulasjoner og oppmerksomhet. Verden er ikke svart-hvitt! Og hvis det er noe som er en trend, må det være å kritisere denne «trenden» som bare nevnes generelt uten å vise til hvor en hører om/leser om den. Bare søk på Google etter liten gravidmage å se.

  14. avatarKristine Innleggsforfatter

    Vi kan ikke snakke om samme tema her tror jeg, jeg håper i hvert fall ikke det. Jeg snakker om det syke ønsket om å føde en underernært baby med lav fødselsvekt (ja, det finnes faktisk – det er ikke noe jeg har funnet på for å ha noe å skrive om), du snakker om alt mulig annet. Eller så kan det være at du forstår og forsvarer slik oppførsel, det får være på din kappe.

  15. avatarLovise

    Er så enig med deg! Masse lykke til med graviditeten ❤ Godt å hørre at babyen har det bra og at du tenker fornutfig ❤

  16. avatarChristina Weberg

    Dette er så sant,skal det være en gang i livet man ikke skal sette seg selv først,så er det under en graviditet. Det handler om så mye mer enn vekta di,det er forberedelsene til et helt liv!

  17. avatarOdenator

    Helene;
    Kristine skriver om de som bevisst slanker seg under graviditeten for å selv være tynne og/eller for å få en liten petit baby. Nei, verden er ikke svarthvitt, men man må holde seg til diskusjonen og ikke tillegge folk meninger de ikke har.

    For jo, man er faktisk en «dårlig mor» om man bevisst skader babyen sin for estetiske grunner. Det gjelder også for de som røyker eller drikker under svangerskapet. Hva er annerledes med å bevisst ikke gi barnet tilstrekkelig med næring? Det er galskap!

  18. avatarMartine

    Huff er det virkelig slik! Blir ikke overrasket i denne gale verden.. trend at babyer skal väre undervektige og underernärte, helt grusomt og må inrömme det viste jeg ikke.. vet at mange spiser minimalt under graviditeten for selv å holde seg slank, men trodde ikke det var pop å få små barn?? Har sett hvilken hets Caroline Berg Eriksen fikk fordi hun hadde liten mage ( genetisk) skikkelig mobbing og hets! Men hun spiste jo godt og trente hele svangerskapet.. liksom uansett hva man gjör får man pepper!
    Uansett, det er jo sykelig å strebe etter tynne underernärte små babyer, får vondt i meg <3 Du har en sunn instilling! Heldig de to som får/har deg til mamma <3

  19. avatarChristine

    Så utrolig flott skrevet! Jeg har aldri kommentert før, men nå kjente jeg at det var på tide?Skulle ønske alle kunne ha de samme sunne holdningene til graviditet som deg, og så viktig at det fokuseres på dette! Og masse lykke til med lille i magen?

  20. avatarliltoo - ikke som andre mammablogger

    Jeg fikk selv en stor jente sist gang. 4240 gr. Det var så som så å få henne ut som førstegangsfødende, men herlighet så robust og fin de er når de kommer ut. Var jo «reklamebaby» etter en time. Hun var arvelig stor etter faren, der er alle over 4 kg og lille meg og mine gener hadde ingenting å si?

  21. avatarKristine Innleggsforfatter

    Godt å høre at det gikk bra, kan tenke meg at det ikke er noe gøy nei ♥

  22. avatarTrude

    Amen! Desverre altfor mange som har oppheng i vekt og utseende , både igjennom/og rett etter svangerskapet. Kroppen trenger næring både for å bære fram er barn , og for å amme det !
    Har så utrolig respekt for hva den fantastiske kvinnekroppen faktisk klarer å skape ??❤

  23. avatarKristine Innleggsforfatter

    Nei når intensjonen ikke er god eller sunt for barnet så synes jeg det bare er trist, hva folk velger å gjøre ellers legger jeg meg ikke oppi. Takk ♥

  24. avatarKristine Innleggsforfatter

    Ja, vet du hva – tar man et valg om å få barn, så får man fader meg gjøre det som skal til for at de skal få best mulig utgangspunkt her i livet.

  25. avatarKristine Innleggsforfatter

    Joda, mange kvinner føler en slags lettelse over å få små barn både fordi de visstnok er «søtere» og fordi det viser at de selv har hatt kontroll på inntaket under svangerskapet. Nå det er sagt så har jo ikke magestørrelsen noe som helst å si for hvor lite/stort barn man føder.. nei, det er skremmende og trist at noen tar slike drastiske valg. Å være naturlig slank som gravid er helt normalt, og jeg tror heller ikke hun du nevner har underspist eller hatt fokus på det.
    Takk ♥

  26. avatarAnonym

    Utrolig bra innlegg. Jeg er selv gravid i uke 27 og skulle ønske jeg klarte å ha et mer avslappet forhold til hvordan kroppen utvikler seg. Har alltid slitt litt med dårlig samvittighet dersom jeg spiser dårlig mat og trener lite. Er stortsett flink, men i det siste har jeg hatt ekstremt med matlyst, desverre på mye sjokolade.. men sammenlignet med mitt forje svangerskap er vektoppgangen omtrent samme, og fikk et friskt barn på godt over 3kg. så jeg bør vel prøve og tenke det samme som deg. Babyen er viktigst? Men du kan gjerne sende meg litt motivasjon til et sunnere kosthold ? det er jo ikke bra med for mye sukker for den lille. Du er iallfall et forbilde og jeg ønsker deg lykke til :))

  27. avatarKristine Innleggsforfatter

    Ikke sant! Hvem vil vel ikke ha en sterk baby som tåler både at vekten går litt ned de første dagene og ikke minst ved sykdom. Men altså, det er strengt tatt hodets omkrets som er viktigst her – når det er ute så «sklir» jo kroppen som regel greit ut enten den veier 3 eller 4,5 kg 😀

  28. avatarKristine Innleggsforfatter

    Vet du hva, det er så mye bedre at du spiser dårlig/mer mat innimellom enn at du sulter deg. For mye sukker er selvfølgelig ikke bra, men for lite næring kan være katastrofalt og påvirke utviklingen og tiden etter fødsel.
    I forrige uke spiste jeg sjokolade, kjeks og såkalt dårlig mat 3 dager på rad, så jeg er ikke noe bedre enn mange andre 😀 Jeg prøver å motivere her så godt jeg kan og skal fortsette med det, og ikke minst er fokuset mitt sunn og variert mat, men noen ganger (litt for ofte) havner jeg i godteskåla – med god samvittighet. Lykke til videre med den lille i magen, plutselig er de her ♥

  29. avatarKaroline

    Er helt skremmende at det finnes folk med slike holdninger! Bra at du skriver dine meninger om temaet og gjør folk oppmerksom på det 🙂

  30. avatarLenita Stolt

    Enig med dig! ? själv födde jag i 2015 en frisk och stark pojke på 2655 gram, i vecka 39+3. Under 3 kg men helt perfekt. Väntar nu lillasyster med termin 2 april. Jag gick upp mer första graviditeten, mer aktivitet nu tror jag med lilleman. Vill bara nämna att låg födelsevikt kan vara ärftligt, vi får små barn kan min släkt (förutom min lillebror som vägde 3,6 kg som ju räknas som «normalvikt») ? Som du skriver: Det viktigaste är att barnet är friskt! Gratulerar och lycka till vidare med lille miraklet i magen ??

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *