Veien til den voksende magen

En god klem til dere alle som har skrevet til meg, virkelig. Etter å ha lest kommentarene deres og grått en skvett fordi mitt hormonelle jeg blir så rørt, satte jeg meg ned og skrev ned alt jeg føler og husker fra fjoråret. Dette er altså et sammensurium av tanker og erfaringer om veien min/vår til å bli gravid med nr to.

Barnløshet. Jeg grøsser av ordet. En ting er når det er selvvalgt, men når man lengter etter å bli mamma så er det en altfor stor sannhet å ta innover seg. Det er sårt og altoppslukende.

Etter et halvt år med flere mislykkede hormonkurer og et avslag om hjelp fra det offentlige føltes bunnen nære. For ikke å snakke om sorgen over å miste min pusegutt Todd i april, jeg var tross alt mamma til to en gang i tiden. Jeg fikk et oppløft etter samtaler med privat fertilitetsklinikk, men bunnen traff jeg dessverre kort tid etter da jeg ble gravid utenfor livmoren.


Etter fjerning av exu og eggleder

Etter en tøff sommer var det ingen tvil lenger, nå satset vi fullt på første runde av ivf aka prøverørsbehandling. Dette måtte vi altså gjøre privat, men jeg velger å tenke at vi var heldige som slapp unna lang ventetid og at vi hadde midlene til å betale for det selv.

Prosessen startet i oktober, etter 14 måneder med ulike hormonkurer og påfølgende blindveier. Daglige sprøyter i magen, først én hver kveld og deretter to stk – en om morgenen og en om kvelden. En for at egg skal vokse, og en for å hindre spontan eggløsning. Det hele er en fascinerende prosess der man overlater absolutt alt til medisinen, men det betyr også at kroppen føles ugjenkjennelig. Jeg opplevde mange bivirkninger som gikk utover både det psykiske og fysiske, men livet gikk sin vante gang. Det er fordelen med å allerede være mamma, man kan ikke legge seg ned og kjenne etter.


For en som hater sprøyter, var det stort å klare å sette de selv

Det ble et par turer inn og ut av klinikken for å sjekke eggenes tilstand, og endelig kom lørdagen der den o´ store eggløsningssprøyten skulle settes. Påfølgende mandag skulle eggene hentes ut. Det var kun et par store egg som vistes på UL, men utrolig nok var det 9 som ble hentet ut. Jeg var i ekstase! Både av antallet og fordi det var over, jeg er nemlig en av de som synes egguttaket var relativt smertefullt.


Den lindrende «pillecocktailen» funket dessverre ikke før et par timer senere

En nervepirrende telefonsamtale dagen etter kunne fortelle oss at 5 av 9 var befruktet, og på innsetting av egg dagen derpå fikk vi vite at 3 hadde overlevd og delt seg videre. Allerede da følte jeg at vi hadde vunnet i lotto. Ett gullegg (som de liker å kalle det) ble satt inn, og to lange uker skulle gå før testing.

Jeg startet å teste et par dager for tidlig – ingen selvkontroll her nei – og det ble negativt resultat. Det var 5 billigtester og jeg brukte de alle sammen over et par dager, den ene mer negativ enn den andre. Det som var mest forvirrende var at de alle ble positive 10-15 minutter over tiden, men det var jo feil resultat kunne jeg lese. Det er en grunn for at de skal leses av innen en viss tid.

Jeg belaget meg på et nytt ivf-forsøk, men kjøpte en siste digital test dagen derpå. Den natten ble det ikke mye søvn for å si det sånn.


Gravid!

Jeg hadde altså tatt feil, billigstrimlene må ha vært en dårlig batch. Jeg lo, skalv og gråt om hverandre, og en intens glede gikk raskt over til en veldig frykt morgenen etter. Frykt for å miste den lille, noe alle gravide kan relatere til – spesielt de som har mistet tidligere. 

En UL i uke 7 viste liv, og en påfølgende i uke 12 viste enda mer liv. Til og med kjønnet, selv om jeg vet at man kan ta feil så tidlig. Noen uker senere kjente jeg de første sparkene, og på ordinær UL i uke 19 fikk vi nok en gang bekreftet at mini var frisk og fin.

Nå kan jeg ikke annet enn å tro, håpe og glede meg.


Uke 20 ♥

Det var noen som lurte på om kostholdet mitt har hatt en innvirkning på det hele, men mine fysiske mangler strekker seg tilbake til tidlig ungdomsår. Selv om kostholdet mitt har blitt bedre de siste årene, har ingenting endret seg hormonelt sett – ikke nok i hvert fall.
Å spise regelmessig, sunt og variert, samt holde sukkeret til helgene er jo alltid bra, men jeg vil være forsiktig med å gi noen forhåpninger om at barnløshet kan fikses så ”enkelt”. Dersom man er i tvil om sin egen fertilitet, så anbefaler jeg at man får en utredning hos en gynekolog eller klinikk som kan dette. Jeg kunne ønske jeg gjorde dette mye tidligere selv.

Jeg må avslutningsvis si at selv om vi måtte igjennom denne prosessen for å få et barn til, så kan jeg ikke annet enn å føle meg veldig takknemlig for at det gikk så bra. Jeg har ikke klaget, og kommer ikke til å gjøre det heller. Jeg vil fortelle min historie for å dele informasjon og håp.
Vi har verdens fineste gutt fra før etter et par hormonkurer, og nå en til på vei på første ivf-forsøk – vi er så usannsynlig heldige.

Her på bloggen blir det fortsatt mat og oppskrifter fremover, men det blir også små dryss av hverdagen, treningen og den voksende magen – den vil dere uansett se når jeg viser dere nye treningsklær. Det hadde vært rart for meg å ikke nevne noe om svangerskapet nå i siste halvdel, det er nemlig noe helt annet å være gravid med en liten sjef på 2,5 år ved sin side, på godt og vondt. 

Igjen, takk for at dere leser, skriver og deler erfaringer med meg. Jeg håper at jeg med dette kan gi litt mer informasjon om prøving og ivf, samt gjøre vanskeligheter rundt infertilitet litt mindre tabu og mer greit å snakke åpent om – dersom man vil. De usynlige sykdommene bør bli mer synlige, så vet man at man ikke er alene ♥

130 kommentarer til “Veien til den voksende magen

  1. Kristine

    Takk! ♥ 🙂 Han sier bare «mamma har en baby i magen», men har ikke akkurat hoppet i taket av glede 😀 Tror det er en blanding av at han ikke klarer å se det for seg, og at han ikke ser grunnen for enda en 😉
    Håper du nyter tiden med den lille ♥

  2. Anette

    Hei igjen <3

    Kan du si litt om de bivirkningene du nevner ved hormonsprøytene, både fysisk og mentalt? Det er sikkert individuelt hvordan man reagerer, men jeg er litt spent på hva jeg kan forvente..

    Hadde du også nesespray før sprøytene? Reagerte du også på den?

    På forhånd tusen takk for svar! Klem.

  3. Julia

    Så koselig ❤
    Jeg hadde faktisk på følelsen av det etter et par snapchat bilder hvor du snakket om sult som meldte seg? Gratulerer så masse ?

  4. Monica

    Ååååå det er så urettferdig at noen må slite sånn for å få verdens beste gave…
    Heldigvis finnes det håp ?
    Gratulerer så mykje og lykke til !!

  5. Sofie

    Gratulerer så masse! ❤️

    Vi har et stort savn etter en liten en, og håper at vi får det til i år etter ett år uten hell. Det du skriver gir meg håp og ikke minst en følelse av at jeg ikke er alene med følelsene rundt det. Du er god ?

  6. Kristine

    Hei! Jeg var så heldig å ha et kort regime, så rett på sprøyter uten nesespray først. Fysiske: kvalme, hodepine, trøtt, vektoppgang. Psykiske: Nedstemthet, følelsen av å være «lite kvinnelig», tvil, sorg, og alt som hører med når man er gjennom noe sånt.
    Det var noen tøffe uker, men alt i alt går det fort over – man holder ut fordi drømmen og håpet er så sterkt ♥

  7. Ida

    Hei Kristine,

    Jeg vil bare takke deg for et – for min del – utrolig nært og godt innlegg! Samboeren min og jeg har etter lang tid blitt henvist til fertilitetsklinikken i Porsgrunn og venter nå på vårt første IVF-forsøk. Takk for at du er så ærlig, takk for at du – ved dette innlegget – lot meg tørre å kjenne på egne følelser og egen sorg over det å ikke få til noe av det vakreste i verden på egenhånd! Men – viktigst av alt så vil jeg takke deg for at du ved dette innlegget gir håp! ❤️ Gratulerer så mye med en liten i magen, og takk for ærligheten og åpenheten din om dette temaet! For min del gjorde det en svært tung kveld – veldig mye lettere!

  8. Kjersti

    Gratulerer så utrolig mye med lillegull i magen ❤ Du er helt enestående som deler dine tanker og opplevelser på en så varm og velformulert måte. Du er med pånå bryte ned tabuer og gir håp for andre i samme situasjon.

  9. Nora

    Gratulerer så mye, Kristine! Er utrolig glad på dine vegne!

    Jeg blir så glad når du legger ut litt mer personlige innlegg – det er som oftest derfor jeg titter inn her; ikke på grunn av maten. Synes du er en fantastisk sterk kvinne så er så flott å høre at ting ordner seg slik du fortjener det.

    Masse lykke til <3

  10. Tone Eline

    Så utrolig åpent og ærlig ? ønsker dere all lykke til videre .
    Vet veldig mye av hva du har gått igjennom, og jeg sitter selv her med en nylig positiv test og ei jente på 2 år ved siden av meg ?

    Uansett veien vi må gå for å få dette til, vi er utrolig heldige ?

  11. Kristine

    Så koselig – gratulerer! ♥ Det er verdt alt man går igjennom, og man føler seg som verdens heldigste når alt går bra til slutt.

  12. Silje

    Åååå, Kristine!! Nå ble jeg så varm og glad langt inni hjerterota ❤️ jeg har holdt meg litt unna alt av blogger og sosiale medier en periode, og dette var jo verdens hyggeligste post å lese. Endelig!
    Vi har prøvd på et søsken siden juni i fjor, og med en spontanabort både i oktober og nå senest i januar – så mister jeg litt trua. Men nå ble jeg glad på dine vegne, virkelig, og håper det klaffer for oss også ☺️

  13. Celine

    Så tøft at du deler! 🙂 Min mor slet lenge med å få barn, og det er også grunnen til at jeg idag er enebarn. Jeg kjenner jeg er ufattelig redd for å slite jeg også, den dagen jeg bestemmer meg for at jeg er klar for barn, og kanskje må bruke en evighet 🙁 Lykke til i graviditeten!

  14. Kristine

    Nå vet jeg ikke hva moren din slet med, men du kan jo sjekke det allerede nå ♥ en liten sjekk hos gynekolog og en enkel blodprøve forteller deg om eggreserver.
    Tusen takk! 🙂

  15. Sara

    Kan jeg få spørre hvorfor dere fikk avslag via det offentlige? Gratulerer forresten, meget på etterskudd ?? Treig bloggleser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *