Det er lov til å gråte, det er lov til å le

Det er så lett å havne i en negativ spiral, følelsen av at det ikke nytter uansett, at livet er urettferdig. Noen ganger er det greit å tenke sånn, man trenger å sortere tankene, kjenne på det vonde for deretter å komme seg videre. Selve balansekunsten er nettopp det siste, å bryte det negative tankemønsteret slik at du klarer å se hva du faktisk har fremfor hva du mangler.
Ofte må man også tørre å tenke på om det faktisk er en mangel – ville livet ha blitt så mye bedre om du hadde hatt det? Det være seg kropp, jobb, partner, barn, økonomi eller annet.

Hva med livet akkurat her og nå – hva gir deg glede?

Ofte hører jeg folk si at de ikke vet hva som gir dem glede og da tenker jeg – hva med at du lever? Akk så klisjé, men når alt rakner rundt en er det stort sett det eneste håndfaste man har. Glede over at man er her på jorda og kan strekke armene i været, smake på favorittmaten sin, lukte på velkjente dufter, føle regnet sildre ned i panna, solskinn stekende på kroppen og gresset som kiler mellom tærne. 

Noen tenker kanskje at det er lett for meg å si, som tilsynelatende ikke har noe negativt i livet fordi jeg aldri skriver om det, men sånn er det ikke. Jeg tror ikke det er slik for noen av oss egentlig, det er bare forskjell på hva man ønsker å dele utad. Jeg har gått igjennom bunnløs sorg over flere ting den siste tiden, så det er kanskje derfor jeg skriver dette og minner meg selv på at jeg ikke må glemme å leve.

4P7I3765

Hver gang jeg tenker på sansene våre kommer jeg på hvor viktig det er med mindfulness, for det er nettopp dette det handler om. Det er ikke mer komplisert enn som så, men du verden så vanskelig det er å gjennomføre. La tankene få hvile mens man kjenner på nuet. Når stoppet du opp sist og kjente på hvor du sto, hva du så eller hva du hørte?

Jeg gjorde det i dag, men jeg husker ikke sist jeg gjorde det.

Det er lov til å gråte, skrike og være trist. Det verste jeg hører er den misforståtte trøsten med at noen har det verre enn en selv, sorg kan ikke sammenlignes og den er ikke målbar. Det er helt greit å ta en pause, søke trøst eller være alene uten å få dårlig samvittighet. 

Det er også lov til å komme seg ut av det, smile og tulle. Det er helt greit å glede seg over både abstrakte og konkrete ting, det trenger ikke å være noe stort eller meningsfullt. Ofte er det de små tingene man klarer å glede seg over først, det er de man ser hver dag.

Det er lov til å ønske seg mer, men det er samtidig viktig å ikke glemme det man har.

34 kommentarer til “Det er lov til å gråte, det er lov til å le

  1. Annbjørg

    Så godt skrevet, Kristine. ❤ Kjenner meg godt igjen.

    Jeg synes det er motgang og tunge perioder man vokser mest på. Jævlig der og da, ja. Men jeg tror på at ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Det finnes alltid NOE positivt å ta med seg videre. Kanskje oppdaget man noe om seg selv. Kanskje måtte man gjennom et lite helvete for at noe skikkelig bra skulle kunne skje. Uansett, vi velger selv hvordan fokuset vårt skal være. Og det er viktig å gi seg selv lov til å gråte og rase, til å kjenne på alt det vonde. Men samtidig huske på at det ikke varer evig. 🙂 Tiden leger ikke alle sår helt….men skorpa blir iallefall tykkere.

  2. G

    fine og viktige ord Kristine <3 tror det er mange som kjenner seg igjen. Det er så utrolig viktig å stoppe opp i blant, tenke på hva man er takknemlig for, men samtidig tillate seg å være lei, trist, sint eller hva det enn er man føler….. Å bare være <3 jeg øver meg på å bare være, være takknemlig for de små hverdagslige tingene, slik at de tunge tankene holder seg i bakgrunnen. God og stor klem til deg og takk (!!) for at du deler <3

  3. Julie

    Det var så godt å lese dette innlegget, for jeg tar meg ofte i å ville ha mer, gjøre mer og tenke på alt jeg skal i fremtiden. Hverdagen kan gå i en evig rundgang med bekymringer og tanken på hvisomatte! Men en gang i blant merker jeg at barnet i meg dukker opp, når det «lukter» sommer ute, når jeg går tur med hunden en vinterkveld og blir stående å se på stjernene eller når jeg ser et pinnsvin i hagen. Da merker jeg hvor lite som egentlig skal til for å glede meg, bare jeg tar meg tid å legge merke til det:)

    Og etter en god stund med hardt arbeid for å gå ned i vekt og se ut på en viss måte, har jeg oppdaget at det aller viktigste er jo ikke hvordan kroppen min ser ut, men at jeg kan bruke den til alt det jeg vil! At den orker å være med på alt det jeg vil oppleve:D

    Takk for et kjempefint innlegg:)

  4. Magdalena

    Hej, och så fint med ett personligt inlägg från dig. Alltid lika uppskattat. Jag tänker ofta som du. Att man måste vara tacksam för livet. Allt man fått bara för att man är född i Skandinavien . Livet kunde vara så mkt svårare. Det att man är frisk, har familj och barn så mkt att vara glad över och det ska man verkligen vara för i löpet av en sekund kan det du älskar mest tas från dig och livet får en helt ny vändning så tacksamhet är vad jag ofta känner.
    Jag vet inte all sorg du går igenom men jag hoppas du har det bra och är frisk och lycklig fina Kristine ?

  5. Tonjemaa

    Nydelig skrevet og en viktig påminner. Det kan være så vanskelig å se det gode med livet når du opplever sorg, tragedier og urettferdighet. Alt blir fort så veldig mørkt når man står opp i det selv. Det er da det er så viktig å fokusere på de små tingene som gir lykke eller se det ‘større bildet’. Smerte varer ikke evig, man vet aldri hva livet bringer. På de tyngste dagene minner jeg meg selv alltid på at «hver dag over bakken er en bra dag». Det hjelper…

    Tenker på deg. Det blir bedre og tøffe tider gjør deg kun sterkere. Selvom det kan være vanskelig å se når det stormer.
    <3

  6. Eline

    Ønsker deg alt godt! Det er jammen ikke så lett det å manøvrere seg gjennom tilværelsen, kjenner på det selv.

  7. Benedikte

    Du er flink til å sette ord på ting jeg er sikker på mange tenker og føler. Takk for at du deler kloke ord. Klem og gode vibber sendes til deg og dine ?

  8. Trude

    Og der har du grunnen til at jeg følger bloggen din, du er så ekte og så ærlig! Lenge mellom hvergang du skriver om personlige ting, men hvergang du gjør det; jeg digger det! Du er så utrolig flink til å sette ord på ting!

  9. Maren

    Fine ord du skriver❤️ Jeg får tårer i øynene av å lese dette. Har det skjedd noe du vil fortelle oss lesere?

  10. Kristine

    Takk for at du deler noe jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i.

    Ønsker deg en kjempefin dag, håper solen skinner litt ekstra på vakre deg ?☀️

  11. Jules @ WolfItDown

    Du har så rett Kristine! Jeg har selv prøvd og fokusere mer på ting slik som du nevner ovenfor, det er så viktig! Glede seg over det man har – selv om på en mørk dag kan det føles lite, men det er alltid noe positivt man kan finne 🙂 Har selv hatt noen mørke dager som har kommet litt tett innpå hverandre i de siste, men så er det en av de gode tingene som strekker seg frem som et sjerneskudd og forandrer alt der og da.
    Håper at du har funnet ut av de tingene du har jobbet med det siste *sommerklem* x

  12. Pantora

    Setter veldig pris på slike personlige innlegg fra deg, Kristine. Du er ei klok dame! Håper det fortsetter å komme slike innlegg fra deg, selv om tilbakemeldingene kanskje er færre enn tidligere.

  13. Kristine

    Takk Maren, jeg er nok ikke helt der (ennå) dessverre, men takk for at du bryr deg ♥ 🙂

  14. Kristine

    Nei, livet er jammen ikke lett noen ganger Eline. Men, ville jo aldri ha vært foruten allikevel 🙂 Håper du får en fin uke ♥

  15. Kristine

    Tusen takk Tonje ♥ Jeg har tatovert «som din dag er skal din styrke være» i nakken, og det tenker jeg ofte på i tunge stunder. Vi får aldri mer enn vi klarer å takle, selv om vi på forhånd tror at vi ikke makter mer.

  16. Kristine

    Helt enig Magdalena! Takk for tankene dine ♥ Håper du får en fin uke, og sommer 🙂

  17. Kristine

    Så godt å høre at innlegget hadde en innvirkning på deg, håper det fortsetter – selv om vi ofte må minne oss selv på dette, det må i hvert fall jeg 🙂
    Håper du får en fin uke ♥

  18. Kristine

    Takk Annbjørg ♥ Det er viktig å kjenne på alle følelsene som du sier, selv om det gjør fryktelig vondt når man står midt oppi det.
    Håper du får en fin og positiv uke 🙂

  19. Martine

    Det var et nydelig innlegg <3 Og du verden for et vakkert bilde av deg! .. Men ellers vil jeg si meg uenig i uttalelser som " Vi får ikke mer enn vi klarer å takle", " Töffe tider gjör deg kun sterkere". Det er jo bare å se på selvmordstatistikken så kanskje man ser på disse strofene i ett litt annet perspektiv! :/

  20. Kristine

    Takk for tankene dine Martine. Jeg kan for så vidt si meg enig at det er en glorifisering av negative opplevelser, men det er en måte å gi en oppmuntring til en selv og andre på. Ofte er mennesker som begår selvmord allerede belastet med sykdom, så man kan spørre seg hva som kommer først av noe negativt som skjer eller mørke tanker.

  21. Martine

    Ja Kristine, jeg forstår den. Vi må jo alle forsöke å gjöre det beste, og det er så viktig å arrestere sine tanker og klamre seg til håpet! Og vi trenger å oppmuntre hverandre… men uansett sykdom eller ei, de som velger å ta sitt liv, eller de som svekkes kraftig av sykdom slik at de resten av liver lever i stor begrensning, de fikk rett og slett «for mye». Lever selv med Borrelia med mange, ca 8 Co-infeksjoner. Dette har jeg levd med i over 15 år för det nå ble oppdaget. Mitt liv er veldig begrenset! Jeg kan ikke gjöre stort sett det meste som andre tar som en selvfölge. Jeg kan pr nå ex bare spise rent kjött og fisk, kun med salt. Til frokost, middag og kvelds. Jeg gråter og skjelver i smerter hver dag og må ta veldig store mengder smertestillende.Binyrene er ute av funksjon, så stress utlöses bare telefonen ringer. Jeg har ennå ikke truffet mitt barnebarn på 1,5 år fordi jeg ikke makter å reise, eller ta imot besök. Jeg savner så det å kunne trene at jeg ikke kan tenke på det! (kunne skrevet i det uendelige om symptomer, men det skal du slippe 😉 )
    Uansett, jeg er ikke deprimert, og har fullstendig tro på at jeg blir frisk 🙂 Jeg har lärt meg å ikke gå ned i destruktive tanker,og etterhvert blir det en vane å ikke gå dit 🙂 Man oppretter en sperre som blir naturlig.
    Det jeg vil frem til er at man får et litt annet perspektiv, uttalelser man hörer får en annen betydning – man reflekterer virkelig over det man hörer og det folk sier.. Livet er ikke definert, og har så uendelig mange nyanser. At jeg nevnte selvmord var bare et eksempel, men det kunne like gjärne värt mammaen som mistet sitt barn, og aldrig kom seg ut av sorgen, eller jenta som bor på sykehuset med hjernesvulst som ikke er operabel.. De fikk for mye…

  22. Kristine

    Jeg er helt enig, og etter å ha kjent selvmord nært selv av ulike grunner og venner som har tatt det valget, så skal jeg absolutt ikke bagatellisere det. Ofte skriver jeg om de generelle/hverdagslige, men samtidig alvorlige hendelsene man møter, ikke de mørkeste stundene. Jeg skal tenke over generelle uttalelser neste gang, jeg pleier ofte å si aldri si aldri, men like viktig er det å aldri si alltid 😉
    Trist å høre om problemene dine :/ ♥

  23. Martine

    Takk fine du <3 Ja det er trist, men jeg har mye å väre takknemlig for, ikke minst nå at jeg vet! Og ellers vil jeg nevne at det var ett nydelig innlegg altså! Elsker bloggen din, deg og din personlighet! Som sagt tidligere, jeg klikker meg inn pga Kristine 🙂 så får vi håpe etterhvert at jeg kan bruke oppskriftene dine og ikke minst dele treningsgleden, det tror jeg! 🙂 Stor klem <3

Det er stengt for kommentarer.