Å miste sin bestevenn

Tiden går, men det føles ikke sånn. Jeg står på stedet hvil, sørger. Jeg har så lyst til å dra og hente han, spole tiden tilbake, holde han tett inntil meg, ta bort alt det vonde. Hver gang jeg må ta innover meg at han er død så er det følelsesmessige bølger jeg ikke synes å takle. Tomrommet han har etterlatt seg er så altfor stort.

CAN_5243_liten

Det var han og meg i 9,5 år, Kristine og Todd. Jeg inkluderte han i alt, det var sånn det var. Alle bilder som ble tatt, gratulasjonskort som ble skrevet, navn på dørskilt, bloggen, bøkene mine. Det var helt umulig for meg å dele litt av livet mitt uten å dele han, og dere tok imot han med åpne armer. Jeg er helt sikker på at mange av dere rakk å bli glad i det fine vesenet hans, selv uten å ha møtt han.

1-down

Han var lille gutten min, min beste venn. Det høres sikkert merkelig ut, men for en som aldri har hatt mange nære venner så blir det en sterk tilknytning. Han ga meg mer støtte og selskap enn noen andre. Hver gang jeg fikk spørsmålet om jeg ikke var redd når jeg var alene hjemme, eller savnet kollegaer da jeg startet for meg selv, så var svaret alltid nei. Jeg var jo aldri alene, jeg hadde Todd. 

Jeg visste at det kom til å bli trist den dagen han måtte gå, men det var så brått. Det var altfor tidlig, jeg var ikke klar for å gi slipp på han. Jeg ville ha han i minst 5 år til, jeg ville at Mathias skulle huske han. 

Todd begynte å halte på torsdag kveld, vi dro til dyrlegen på fredag, men jeg visste det allerede før vi dro. Han hadde leddgikt, store smerter, led i stillhet. På lørdag var det over, han fikk dø hjemme sammen med meg. Jeg var den siste han så.

IMG_2316

Nå sitter jeg her, ensom. Sorgen føles som angst, en som tråkker meg på brystet og presser det ned så det gjør vondt å puste. Ingen store øyne som titter på meg, ingen «mas» om mat, kos, eller at jeg skal rydde doen hans. Ingen å klappe for å få ned pulsen om jeg er lei meg, ingen myk pels å begrave ansiktet nedi. Ingen som klorer hull i lakenet når jeg legger på nytt sengetøy, som prøver å spise opp de ferske urtene mine, ingen som fotfølger meg hvor enn jeg går, eller møter meg i døra og «snakker» når jeg kommer hjem. Ingen som ligger ved bena mine og etter hvert sniker seg inn i armkroken min i løpet av natta.

Vet du Todd – jeg ligger fortsatt på samme måte og holder av plass til deg.

Jeg burde sikkert ikke dele dette, skrive så mye og så personlig om det, for det er ikke alle som vil forstå. Det er jo bare et dyr sier de, skaff deg en ny. Men, de kan aldri ha opplevd det vi har. Jeg vet at de som har elsket og mistet et familiemedlem kjenner til de samme følelsene. Det hjelper å skrive om det, men dette blir det siste jeg deler. Jeg må bare ta tiden til hjelp, og bloggen kommer til å rettes inn mot mat og trening igjen ganske snart.

B39R4065

90 kommentarer til “Å miste sin bestevenn

  1. Elin Jeanette

    Jeg skjønner deg så godt. Måtte selv ta farvel med hunden min for to måneder siden på grunn av akutt hjertesvikt. Etter å ha hatt han ved min side i 10 år var det helt ufattelig vondt og vanskelig å miste han! ? Gikk flere uker før jeg klarte å kontrollere tårene og følelsene mine når jeg tenkte på han! Men han kommer alltid til å ha sin plass i hjertet mitt ❤️ Strike❤️

  2. Stine

    Så utrolig trist, føler med deg. Takk for at du setter ord på hvor mye et dyr kan bety ❤ har en hund på 10 1/2 år nå , fikk hun da jeg var 20 år. Klarer ikke se for meg livet uten henne. Hun er fortsatt utrolig sprek. Men jeg vet jo så godt at hun ikke vil leve evig, og aldern begynner og ta henne igjen litt.. skjønner han etterlater et kjempe stort tomrom.

  3. Irene

    Jeg forstår deg så godt :'( Takk for at du delte tankene dine. Det er tøft at du velger å dele dem med oss. Jeg tror det er litt «tabu» å sørge over dyr, men det er absolutt ikke merkelig. Jeg kjenner meg veldig igjen i følelsene dine. Jeg var sønderknust da katten min døde for 10 år siden, tenker på henne enda. Er helt enig i at dyr kan gi bedre selskap enn mennesker noen ganger. For meg har også dyrene jeg har hatt vært mine bestevenner. 🙂 Huff, du får ta tiden du trenger til å sørge. Klem fra meg.

  4. Toyni (:

    Herregud, nå griner jeg så fælt.
    Mista selv den ene gutten min i september i fjor, brått og altfor tidlig.

    Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Husker jeg våkna på natta og følte jeg stakk tærne nedi pelsen hans, også begynte jeg å hylgrine for han var jo ikke der.

    Sender deg uendelig masse gode tanker og klemmer. Selv om folk kanskje ikke alltid forstår, så er det en sorgprosess du trenger tid til. Håper du har noen som tar godt vare på deg i denne tiden <3

  5. Maria

    Helt riktig at de som ikke har opplevd det selv, ikke kan forstå! Man får et helt spesielt forhold til dyrene, og jeg følte det veldig likt da jeg mistet min bestevenn Tinka for noen år siden. Hver gang jeg så en boxer som lignet på henne, knakk jeg sammen og lot sorgen overta. Men med tiden, husker man de gode og morsomme stundene man hadde sammen <3
    Hvil i fred lille Todd : )

  6. Nina

    Tårene triller for lille Todd ❤️
    Har selv en sjelevenn med poter som vil være uerstattelig den dagen hun blir borte ❤️
    Vi har de til lån i altfor kort tid, og de tar med seg en bit av hjertet vårt når de drar ❤️?

  7. Malin

    Er så lei meg på dine vegne. Du har rett i at flere av oss ble glad i Todd selv om vi ikke hadde møtt han. Vi gledet oss over alle bildene og historiene du delte med oss om han og vi bekymret oss da han ikke var i form. Jeg føler også med deg da jeg kjenner igjen følelsene du nå går gjennom. Vår katt var med oss i 17 år før helsen ikke lenger holdt. Han døde for over ti år siden men jeg får fremdeles klump i halsen når jeg tenker på han. Han var en del av familien, en trygghet og ga oss en kjærlighet som ikke kan sammenlignes med noe annet. Den verste og mest intense sorgen har gitt seg og jeg sitter igjen med minner om et fantastisk lite vesen som beriket livet vårt på alle mulige måter. Ta all den tiden du trenger til å sørge. ❤️

  8. Lisa

    Det blir tomt når den firbeinte dør. De er tilstede på en helt annen måte enn hva et menneske er – de er der, med hele seg, hele tiden. Jeg kunne lukte, føle og høre hunden min den gangen den døde. Jeg hørte tassende labber mot parketten, den brummende koselyden og varmen av den myke pelsen. Det tar lang tid før man venner seg til den nye tilværelsen, men ikke la noen fortelle deg at det ikke er greit å sørge over et kjæledyr! De har, som du selv skriver, ikke opplevd det selv. Føler med deg og kjenner meg godt igjen i det du skriver! Stor klem.

  9. Linda Alexandra

    Svigersøstra mi sendte meg link til det innlegget her fordi jeg går gjennom det samme nå.. Vi fikk katten min Pia da jeg var ett år, to måneder til så hadde hun blitt 19. Vi måtte avlive henne for 4 dager siden pga store pustevansker, blant annet. Hun har i mange år bodd på rommet mitt. Det er her maten hennes har stått, hun har sovet i senga mi hver eneste natt. Jeg har katteluke i døra på rommet mitt. Å se den hver eneste dag nå er som å bli sparket hardt i magen, å bli konstant minnet på at hun aldri kommer tilbake. Nå står det tomme kattehuset hennes i gangen og har akkurat den samme effekten.

    Det er som du sier; jeg lager fortsatt plass til henne i senga mi. Passer fortsatt på at ingenting ligger på puffen ved siden av senga, fordi hun brukte den som mellomstasjon de siste årene da hun ikke lenger klarte å hoppe så høyt. Hun var min beste venn. Sorgen av det er nesten ikke til å holde ut

  10. Janne

    Å miste en hund eller katt er som å miste et familie medlem. De har samme verdi som oss andre. <3

  11. Kristine

    Jeg forstår så godt smerten din Linda Alexandra, det er nesten ikke til å holde ut. Jeg vet ikke hva jeg skal si, for det er ingenting som hjelper annet enn at tiden går. Prøv å skriv ned tankene og følelsene dine, se igjennom bilder av Pia selv om det er vondt, jeg tror det er viktig å bearbeide det. Sender deg en stor klem, vit at du ikke er alene om hvordan du har det akkurat nå.

  12. Lisbeth

    Kjenner dessverre så atfor godt til dette…<3
    Elsker høyt, savner dypt, -i hjertet for alltid <3

  13. Diana

    Å, kjære Kristine. Til tross for at jeg verken «kjente» Todd (begynte å lese bloggen din for bare noen uker siden) eller at jeg har et spesielt forhold til et kjæledyr (mamma har en katt, men jeg har ikke bodd hos henne siden jeg var liten, og har aldri fått knyttet et skikkelig bånd til den katten) så traff dette meg rett i hjertet. Jeg begynte å gråte av dette innlegget. Kanskje delvis pga. at jeg er en veldig empatisk person og lever meg ofte inn i andres følelser, men hovedgrunnen er nok at jeg har mistet flere personer i livet mitt. Noen nærmere enn andre. Jeg kjenner igjen mye av det du beskriver.

    Jeg håper det verste snart er over. Jeg sender deg varme tanker <3

  14. Carina

    Etter å ha lett i fire dager fant vi vår kjære pus påkjørt for noen uker siden. Det er så vondt, det kjennes helt inn i hjerteroten. Jeg vet hvordan du har det.. Jeg tenkte at jeg aldri skulle kunne smile og le igjen, men nå klarer jeg faktisk å smile av å tenke på de morsomme tingene han gjorde. Håper du føler deg bedre snart.
    Carina

  15. Stina

    Det falt noen tårer hos meg nå. Jeg forstår så inderlig godt hvordan du har det. Vi mistet katten vår (han ble påkjørt og drept bare 1,5 år gammel) i fjor høst, og sorgen og tomrommet var så uendelig stort. Jeg savner han ennå hver dag, og gråter stadig noen tårer for han som fikk et så altfor kort liv sammen med oss. Jeg trøster meg med at jeg forhåpentligvis får møte han igjen en vakker dag <3 Klem til deg!

  16. Cecilie

    Kjære Kristine <3 det var fælt å lese. Jeg skjønner deg uendelig godt – og jeg sitter her med tårer i øynene 🙁
    Håper du får det bedre snart.. klem Cecilie

  17. Hilde Ljøkjell

    Kjære Kristine! Jeg føler så med deg i sorgen! Jeg hadde en hund(Copper..Todd&Copper;) ) Jeg fikk ikke ha han mer enn i 4år,og nå 14år sener gråter jeg fortsatt over han innimellom,han var mitt alt..de sier tiden leger alle sår,men jeg venter fortsatt.. Han fortstod meg på en måte ingen andre kan,og det gjør like vondt! Jeg har hadde ikke så mye utenom han,så sikkert derfor det har tatt lengre tid for meg. Ville bare du skulle vite at jeg forstår deg så inderlig godt!! Ønsker alt det beste for deg! <3

  18. Susanne

    Kjære Kristine!
    Har ikke fått vært innom her på noen dager, og har derfor ikke fått med meg at Todd er borte før nå. Felte en liten tåre for dere når jeg leste dette innlegget. Vet så alt for godt hvor vondt det er å miste noen som man er så glad i. Har fulgt deg (og Todd) gjennom mange år, så føler nesten at jeg kjente han litt jeg også. Føler så med deg! Jeg vet av egen erfaring at det med tiden blir lettere, selv om alt midt oppi en sånn situasjon føles helt håpløst. Sender masse gode tanker og en klem! Håper du får det litt bedre snart <3

  19. Kristin

    Kjære deg. Eg vil berre sei at dette gjorde vondt å lese. Veit at din beste venn var så god for deg. Hugsar så godt då Trym døde og eg gråt i fleire dagar. Det er ikkje berre eit dyr, men ein nær venn for livet og i hjertet. Tenkjer på deg. Varme klemmar frå Kristin

  20. Kristine

    Åh, Copper! Det skulle selvfølgelig min katt nr 2 (som aldri ble noe av da Todd fylte hele hjertet mitt) hete. Takk i like måte ♥

  21. Kamilla

    ?

    Mistet også katten min for ikke så lenge siden, det var helt grusomt, men det blir lettere med tiden.

    Føler med deg ❤️

  22. Sandra

    Jeg gråt når jeg leste teksten din. Det er virkelig ikke alle som forstår, men kattene mine har alltid vært familiemedlem. Og sorgen er stor når de går bort. Jeg var borte 2 dager fra skolen når pusen min døde, og jeg ble mobbet dagen jeg var tilbake. «Hvem skulker skolen for en katt?». Jeg gjør det, jeg sørger. Jeg føler virkelig med deg!

  23. Helene

    Huff, dette var vondt å lese. Det er fælt å miste noen man er glad i, og du beskriver så godt følelsene rundt det.
    Håper du føler deg bedre snart.
    Sender varme tanker din vei.

  24. Randi

    Jeg får klump i halsen. Føler sånn med deg. Min fine Albert-pus på 11 år var syk her for en stund siden, og jeg trodde jeg skulle miste han. Han kom seg heldigvis etter noen dager på antibiotika, men bare tanken på at han forsvinner en dag- gjør meg uvel og kvalm. Håper det blir lettere for deg etterhvert. Klem.

  25. Oda

    Todd.. ?
    Det gjør så vondt å miste sine firbeinte bestevenner, og ingen skjønner det om de ikke har opplevd det selv.. Han er nok der ute og passer på deg 🙂
    Kondolerer ❤

  26. Michelle

    Så utrolig trist å høre at Todd måtte forlate deg… dette innlegget fikk tårene mine til å trille Kristine, fikk skikkelig vondt inni meg…. jeg vet jo så godt selv hvor tøft det er å ta farvell til en firbeint bestevenn som har vært der i så mange år!! Det som nok kommer til å hjelpe deg med å komme igjennom sorgen med tiden, er at Todd fikk det beste kattelivet han kunne fått de årene dere var sammen!! Så god du har vært mot han fra første til siste dag dere hadde sammen 🙂 <3 du vil sitte igjen med kun gode minner av han, for det er det de gjør, sprer kun glede og kjærlighet! Følte jeg kjente Todd etter å følge bloggen din i alle disse årene… så det var utrolig trist å høre! Sender deg alle gode tanker Kristine

Det er stengt for kommentarer.