Sykt perfekt

Det er en del fokus på at mange unge sliter med prestasjonsjag og press fra alle kanter for tiden, det har på mange måter eksplodert nå som sosiale medier er overalt. Og det er jo ikke så rart, det har egentlig bare vært et spørsmål om tid.

Går det en dag der man ikke sjekker blogg, facebook, snapchat eller instagram?
Går det en dag der man ikke får inntrykk av at «alle andre» viser, gjør eller oppnår perfekte ting?

Man skal være ganske hardhudet om det ikke går inn på en i hvert fall én gang, og for mange er det ødeleggende for egen selvtillit og selvfølelse. Er det ikke bare å droppe å sjekke sosiale medier da? Jeg oppfordrer ofte folk om å «unfollow» de som gjør akkurat det motsatte av å motivere eller inspirere deg, men det er ikke alltid like enkelt. Vi mennesker er nysgjerrige av natur, og vi liker samtidig å tro at vi har kontroll og at det ikke påvirker oss.

Man skal ikke så mange år tilbake før jeg sleit med å gå ut offentlig alene, og dette var til og med før alt av sosiale medier tok overhånd. Da jeg ble singel som 22-åring og bodde alene for første gang måtte jeg gå i butikken alene, en helt hverdagslig ting. Det var en prosess som med tiden ble bedre, men det føltes aldri greit eller naturlig. Helt overbevist om at mennesker rundt meg så ned på meg, tenkte stygge tanker, eller himlet med øynene. Hvorfor? Jeg har ikke noe godt svar på det, det er aldri noe enkelt svar på hvorfor man har sperrer, vrangforestillinger eller fobier.

8183f55149c5c239dbe8027a852f3bd9_a2552988ecc6c0363ab09dbff7c53466

Å begynne på studier, å møte bekjente, å gå fra A til Å, helt normale ting som for meg var store hindre jeg måtte mestre. Jeg var som de unge vil si det, sykt opptatt av å være sykt perfekt. Jeg skulle alltid se plettfri ut, jeg skulle ta de riktige valgene, jeg skulle være flink, best, fornuftig og selvstendig til fingerspissene.

Hva endret seg?

Det er mye som har gjort meg til den jeg er i dag og selv om det ikke er helt borte, er det to store ting i livet mitt som utmerker seg.

1. Diagnose og styrketrening

svak_sterk1-side

Jeg ble diagnostisert med hjertefeil i 2006/2007 og begynte med styrketrening. Å løfte vekter styrket meg ikke bare fysisk, men også psykisk i veldig stor grad. Jeg oppnådde resultater og titler i fitness uten hjelp fra team, coach eller kjemi, og turte samtidig å skrive om det tabubelagte temaet steroider – slik ble bloggen til i 2008.

2. Jeg ble mamma

CAN_8291

Mot alle odds. Lille M har gjort meg til et bedre menneske, tryggere på meg selv, og ikke minst mye mindre fokusert på detaljer som ikke betyr noe. Han er absolutt alt for meg, alt annet blekner i forhold.

I tillegg til å si opp jobben som økonom, skrive 4 bøker, og tørre å ta sjanser samtidig som jeg tør å takke nei til det jeg ikke vil.

Hva kan du gjøre?

Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at jeg er voksen nå, tenk om jeg måtte bearbeide alle inntrykkene rundt meg samtidig som jeg prøvde å opprettholde en fasade slik som så mange unge som vokser opp nå. Det er rart for meg som var så privilegert å ha en barndom og store deler av ungdomstiden uten mobil og sosiale medier å måtte gi dette rådet, men jeg tror en del av løsningen er å leve «på ekte».

1.

Legg bort mobilen oftere.

2.

Senk kravene til deg selv.

3.

Vær åpen om det.

Jeg håper det kan bli mer fokus på mobilfrie opplevelser og stunder. At de som vokser opp nå kan få oppleve en brøkdel av friheten det er å leve livet uten selfies og skjulte sannheter bak en skjerm slik vi gjorde. Jeg tror ikke sosialangst og prestasjonspress er noe som vil forsvinne helt for de som sliter med det, og jeg tror ikke det løser alt ved å kutte ned på sosiale medier, men det kan bare gjøre det bedre.

10418241_10156321117945532_595290818936117170_n

Jeg kunne ha skrevet opp og ned om dette emnet, men lar det være med dette i denne omgang.

Vi trenger å vite at vi er verdt noe selv uten rosende ord og likerklikk fra ukjente.
Vi trenger tid for oss selv.
Vi trenger å være til stede i livet, dagene, øyeblikkene.

12 kommentarer til “Sykt perfekt

  1. Lene

    Tusen takk for et flott og reflektert innlegg om et veldig viktig og dagsaktuelt tema! Dette traff meg skikkelig, og du har så rett i det du skriver 🙂

  2. Kristine

    @Lene: Litt skummelt å dra frem eksempler fra eget liv, men det er et veldig viktig tema – mer enn noen gang. Takk ♥ 🙂

  3. Monika

    Så flott innlegg!! Viktig tema og veldig tøft gjort at du bruker egne erfaringer, dette gjør at innlegget blir utrolig ekte <3

  4. Elisa

    Først av alt,tusen takk for at du deler! For det blir litt til at vi tenker at bloggere lever litt det perfekte livet, for det er kun det som blir framstilt, du er en av de få som viser oss at du er ett menneske som de fleste av oss ?

    Jeg er over 30 og to barn, jeg kjenner på presset, blir sliten av dette presset. Alt skal ver så perfekt.
    Det er som du sier er ikke lett å trykke unfollow, for en blir bare til å kikke likevel for en er så nyskjerrig, vi er alt for nyskjerrige, håper å finne den magiske oppskrifta på alt.

    Jaja, ha en nydelig kveld! Igjen tusen takk! Håper du kommer med flere slike, er så alt for sjeldent??

  5. Kristine

    @Monika: Tusen takk ♥

    @Elisa: Jeg skal absolutt prøve å sette av tid til å skrible litt mer personlige ting og tanker ♥ Håper du får en super uke! 🙂

  6. Helsedama

    Hei!
    Jeg tror også det å være tilstede her og nå, får en til å reflektere og kose seg med det en har. Skal en hele tiden jage etter å «bare» sjekke likes, kommentarer, hva andre har på seg mm. så vil en være opptatt av andre. Hvordan er andre, hvordan oppfører andre seg, hva synes andre om meg.. og det skaper dårlig selvfølelse. Det burde vært mer fokus i skolen på akkurat dette. Slik at en lærer å like seg selv, og også være opptatt av det som er her og nå! Et bevisst forhold til det hele, som du sier vil lette trykke, selv om det ikke fjerner det helt

  7. Jules @ WolfItDown

    Et utrolig bra innlegg Kristine 🙂

    Føler selv at jeg trekker meg mer og mer vekk fra internettet og sosiale medier… Har en Nokia anno 1998 som ikke har minnekort og derfor kan jeg ikke ta bilder! Har heller ikke internett på den, og kan ikke si jeg savner det.

    Det er så trist og gå forbi cafêer og restauranter og se to eller flere folk som sitter sammen, men alene… Når de selv bør leve SITT liv istedenfor og utdype seg i andres via en telefon… Nei, takke meg til når jeg måtte få spørre om en times internetting av mamma og pappa, for jeg fikk ikke blokke telefonlinjen tilfelle noen ringte! Og den ringelyden som kom da du koblet til, herlighet!

    Nei, jeg er glad jeg var ung i en tid der vi kunne bygge tre hytter, spilte TV spill i moderasjon og var flinkere til og bruke tiden til kreative ting! Og skape, være sosial og prøve og være den beste versjonen av seg selv fordi man VIL og ikke fordi man MÅ…. Jeg tror det er cluet. Du har kommet så langt og oppnådd så mye 🙂 Og nå er du helt selvstendig og har til og med en liten tass og passe på 🙂

    En skulle ikke føle seg presset til og «passe inn, vi er da alle litt sprø av og til! xx

  8. Kristine

    @Jules @ WolfItDown: Haha, har du det? Så utrolig kult :mrgreen: Iphonen min er elsket og hatet, jeg må si det. Jeg er veldig takknemlig og glad for barndommen jeg hadde, og jeg kunne så ønske at mini fikk oppleve det samme, men jeg får bare være ekstra flink til å la han leke, kjede seg (!) og være kreativ uten ipad eller iphone. Litt sprø er bra 😉

Det er stengt for kommentarer.