Kjærlighet med gulp i håret

Jeg begynte å tenke at det feilet meg noe, at jeg aldri ville kjenne det jeg hørte alle snakket om. Forelskelsen. Å bli forelsket i barnet sitt.

Her har man akkurat blitt spist opp, spyttet ut og overkjørt – også kalt fødsel – og nå skal man komme seg igjen, knipe, gro sammen, amme, gråte og le. Hormoner og følelser i full kaos.
Min lille gutt var ikke klar for livet på utsiden. Han gråt mye, og hjertet mitt knuste litt hver gang. Jeg klarte ikke å gjøre livet hans lettere uansett hva jeg prøvde, jeg følte at jeg ikke strakk til.

I det øyeblikket han ble lagt på brystet mitt visste jeg at jeg ville gjøre alt for han. Jeg kjente kjærligheten og omsorgen umiddelbart, men ikke forelskelsen.
Jeg kunne ikke bli mamma uten hjelp, så kanskje jeg ikke var egnet fra naturens side. I mine mørkeste stunder tenkte jeg mye ulogisk, og mye vondt. Kanskje jeg manglet et mammagen eller noe? Stakkars Mathias som skulle få meg som mor. Skulle jeg ha holdt meg til katter?

Men så skjedde det noe etter 10 uker. Som solskinn etter skyer, vår etter vinter, og fuglekvitter.

I det store tannløse gliset som lyser mot meg grytidlig om morgenen, og de store, knallblå øynene som betrakter og følger hver bevegelse jeg tar. Når han nyser meg i ansiktet med munnen full av grøt. Det lille djevelske blikket ved brystet når han presser og det spraker i bleia som vi akkurat har skiftet. Når han henger over skulderen min og raper høylytt i øret mitt samtidig som han gulper i håret mitt.

Jeg savner han når han sover, og det kiler i magen når jeg ser han. Jeg er forelsket.

IMG_9776sv

23 kommentarer til “Kjærlighet med gulp i håret

  1. lisa

    leste dette på jobb, måtte ta meg selv i nakken for å ikke grine. Utrolig hvor rørt man kan bli av å høre noen andres historie, spesielt siden jeg ikke har barn selv. Ha en super dag!

  2. Randi

    Snufs!
    Dette innlegget måtte jeg lese tre ganger da tårene i øynene gjorde sånn at jeg ikke fikk med alt.. Er så glad for at han,og du,er bedre!
    Og det beste av alt,det blir bare bedre og bedre! Og når du tenker at NÅ er det så bra som det kan bli,så gjør han noe nytt som gjør at man blir enda mer forelsket igjen. Barn altså,for en gave!

  3. Lina

    Åhh! Du kan virkelig formidla, altså! Her triller tårene ned på kulemagen 😉 nydelig skrive. Eg gruglede meg!

  4. Hanne Marit

    Så nydelig skrevet <3 Ble skikkelig rørt..
    Tror det er helt vanlig at forelskelsen lar vente på seg litt, spesielt etter en røff start. Men du virker som en fantastisk mamma, og lillegutten er helskjønn <3

  5. Magdalena

    Hej,
    Jag känner mig helt igen i det du skriver. Hade det precis likadant med min dotter. Jag fick min dotter helt oproblematiskt så tror inte det har något att göra med någon gen du saknar, fina Kristine;) du som många andra blir inte förälskade vid första ögonkastet. Jag precis som du behövde tid att vänja mig och lära känna den nya fina personen som kommit in i vårt liv och vänt det uppochner. Precis som du undrade jag om det var något galet med mig för det verkade som om ingen annan hade det som jag men så en dag kom förälskelsen och den är starkare för var dag som går. Det finns ingen annan känsla i världen som kan jämföras med den. Den är helt fantastik:)
    Tror egentligen många känner som oss innerst inne men vågar inte prata om det, rädda för att kanske något är fel?! Man ska på något sätt bli förälskad med en gång och alla uppför sig som om de vore det, utåt iaf.
    Otroligt fint att du tar upp det här och delar din erfarenhet med oss. Viktigt att föräldrar får veta att det är ok om det tar tid innan man blir förälskad:)))
    Kram till dig

  6. Idadida

    Sånn hadde jeg det med min første datter, det var tungt. Men det kom etterhvert. 🙂 Godt å lese dine refleksjoner. 🙂

  7. Drømmelykke

    Nydelig! <3 Jeg har hatt det sånn med alle mine tre, men mest med nummer 1 og 3. Nummer 2 var enkel og lett å lese. Det er veldig normalt tenker jeg. Selv om vi har båret barnet under hjertet i ni måneder så er det en fremmed. Vi elsker det, men kjenner det ikke. Vi vet vi vil gjøre alt for det, men vi aner ikke hvordan. Det er mange følelser og tanker som raser gjennom kroppen når man blir mor 🙂 Og så litt etter litt kommer denne deilige forelskelsen som aldri tar slutt! Nyt mammatilværelsen, Kristine 🙂

  8. Benedikte

    Kjente meg veldig igjen! Utrolig fint skrevet ❤️ gleder meg til å følge deg videre. Er selv førstegangs mor til min lille M (Marius) på 6 mnd

  9. Julianne

    Ble helt rørt her, klump i halsen å greier. Takk for at du deler noe så personlig med oss☺️

  10. Kristine

    @Magdalena: Jeg tror man er redd for å sette ord på det, for man vil jo være som alle andre. Man vil ikke bli oppfattet som kald og distansert. For noen, spesielt de som har en ekstra tøff fødsel og barseltid, må det gå litt tid slik at man blir kjent med den lille når han/hun kan være våken og ikke gråte ♥ Jeg kjente også at det måtte være noe feil med meg, men nå vet jeg heldigvis bedre. Det er helt ok, og normalt, at forelskelsen kommer senere. Kram

    @Idadida: Godt å høre at andre har følt det samme 🙂

    @Drømmelykke: Det er som om jeg skulle ha sagt det selv, veldig enig med deg. Takk, det nytes virkelig. Endelig ♥

    @Anette: Aw ♥ Jeg ble vekket 04:30 i dag, av et tannløst glis 😆

    @Benedikte: Tusen takk ♥ Så koselig, håper du og din lille M får en fin helg! Vi skal teste ut babysvømming i dag 🙂

    @Julianne: Takk ♥

  11. Fantasia

    <3 Veldig nysgjerrig på den følelsen. Med tiden vil det kanskje skje, hvem vet 🙂
    Du er verdens beste mamma for Mathias. Bare tenk, DU ER mammaen HANS. INGEN andre. Stort altså <3

  12. Susanne

    Dette var rørende skrevet! Jeg kjenner på akkurat de samme følelsene, jeg har hatt det likedan med min sønn på 6 måneder. Han var heller ikke klar for livet på utsiden stakkar, det river i mammahjertet når man føler at man ikke strekker til. Men kjærligheten man kjenner er uendelig og ubetinget <3

  13. Kristine

    @Fantasia: Jeg er så utrolig heldig!
    Jeg tror det vil skje for deg og 😉 ♥

    @Susanne: Det er vonde følelser og tungt å ha det slik. Men kjærligheten – den er der uansett og for bestandig ♥

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *