Livet som nybakt mamma

Det er tøft og herlig på samme tid, og nå etter noen utfordrende uker er det helt fantastisk.

Jeg var forberedt på lite søvn, hyppig amming, mye gråt og et liv snudd opp ned – og slik ble det. Jeg hadde også forventninger, som å ligge og kose med babyen min og ha han med meg ut – ingenting av dette var mulig de første par ukene, og jeg skal innrømme at det ble langt tøffere enn jeg hadde forestilt meg.

10403263_10154574036975532_5691503636762422616_n«Nyt barseltiden» fikk jeg stadig høre, men hvordan kunne jeg det når babyen min ikke hadde det bra?

Jeg kunne ønske at han gråt av de normale behovene som sult, søvn og oppmerksomhet. Det er ofte her jeg har følt meg misforstått når jeg har snakket med de som ikke har opplevd det samme, som tror jeg snakker om helt elementære behov. Når barnet ditt gråter seg hes, intenst og utrøstelig, samt vrir seg i smerter 4 timer i strekk så er det noe helt annet. Uutholdelig. Hjerteskjærende.

Har man det sånn flere ganger i uka, så mister man fort seg selv. Man begynner å kjenne en slags angst for at ting aldri skal bli bedre.

Vi prøvde alt for å få det bedre for gutten vår, men jeg fant imidlertid ut at jeg måtte slutte å lete etter løsninger og begynne å godta tingene som de var. Jeg måtte bite tennene sammen og gjøre det som måtte til for at de neste ukene skulle bli best mulig, selv om jeg ikke helt så enden på det. Jeg måtte slutte å sørge over barseltiden som ikke ble som forventet, og starte å nyte de gode øyeblikkene. Jeg hadde tross alt blitt mamma til verdens nydeligste lille gutt, og det kom ikke lett.

Det snakkes om at enkelte babyer går igjennom et 4.trimester, de er ikke klare for å komme ut til verden når terminen er her. Min lille gutt var i hvert fall ikke klar etter å ha blitt dratt ut til lyset med et kaldt og heftig vakuum. Det satte sine spor både fysisk og psykisk, og jeg har en liten tass som aldri har sovet alene på dagen før nå – over 2 måneder gammel.

IMG_7001

Fordelen er jo at man får konstant kroppskontakt og lykkehormonet oxytocin fra sin lille godklump, ulempen er betennelse i begge hender, samt låsninger i nakke, rygg og bekken.

Det første smilet etter fire uker fikk gledestårene til å trille, og selv nå hender det at tårene kommer de gangene han gaper høyt i et smil og holder det lenge. Han er så utrolig fin.
Det er så godt å se at han føler seg bedre, og snart er vi kommet over de første tre månedene.

Så ja det har vært tøft, men Mathias er det beste som har hendt meg, og jeg føler meg så priviligert over å få være mammaen hans. Han skal ikke mangle noe her i livet ♥ 

IMG_5527-side

43 kommentarer til “Livet som nybakt mamma

  1. Lene

    godt å høre det er blitt bedre, fikk selv min andre sønn for 5 mnd siden og de mnd har vært tøffe. Masse utrøstelig gråting, og ja man føler seg helt hjelpesløs. Men nå endelig ser det ut som ting bli bedre her og, min første sønn var helt motsatt, gråt bare når han var sulten så jeg var ikke helt forberedt på dette. Men å være mamma er uansett det beste i verden

  2. Sandra

    Du er tøff, Kristine.

    Jeg hadde det akkurat likt, og kunne ikke forstå hvordan ting kunne bli bedre. Jeg hadde nok fødsels depresjon uten å få det diagnostisert. Min lille gutt skrek og skrek, natt og dag, tilslutt fant vi ut at jeg ikke hadde nok melk, så jeg måtte begynne med erstatning, og da, DA – tok livet en helt annen vending. Han smilte og lo, var glad, og gråt stort sett bare når det «var noe»..

    Men ja, den tiden du er i nå er tøff, men hold ut, DET BLIR BEDRE! 🙂 Min er nå 15 mnd, og helt herlig. Springer rundt og koser seg, prater. 🙂
    Det er lett å glede seg over tiden som kommer, og ikke nyte nåtiden, men mitt råd til deg er å nyte dette øyeblikket for det det er verdt, uansett om det er godt eller vondt, for om en stund kommer du til å savne akkurat dette, tro det eller ei.

    God førjulsklem og lykke til 🙂

  3. Malin

    Så fine dere er 🙂 Det lyser kjærlighet av hele deg Kristine!
    Godt å høre at han føler seg bedre, og det er tross alt «bare» noen måneder av en langt langt og lykkelig liv. Selv om det kanskje ikke er noen trøst når alt står på som verst… Håper dere begge får en nydelig tirsdag 🙂

  4. Fantasia

    Fine, fine deg! Både vondt og fint å lese på en gang. Godt å høre at han er på bedringens vei❤️
    Jeg ønsker det beste for dere alle tre, virkelig! Som jeg har sagt før, får jeg en genuin god følelse for hele deg når du deler av livet ditt. Det føles så stort og litt merkelig å føle dette for en nokså «fremmed» person..
    Mange gode tanker sender jeg til deg

  5. Kristin

    Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Da jeg fikk min første gutt for mange, mange år siden, hadde han også slike smerter som du beskriver. En slik utholdenhet mht intens gråt kommer ikke av udekkede basale behov. Det er helt forferdelig å være vitne til at den kjæreste personen du har på denne jord har det så ubeskrivelig vondt, og ingenting man gjør kan lindre eller stoppe det. Jeg kan huske kvelder med timevis (ja ofte opp til 5-6 timer) med bæring og byssing, der vi begge to ble totalt utmattet, og tårene rant til slutt hos både mor og babygutt.

    Er så glad for å høre at det går bedre nå. Det er fantastisk å være mamma, en kjærlighet som overgår alt og som man vet man har garanti for at aldri vil ta slutt 🙂

    Stor klem til deg!

  6. Positivt For Deg

    <3 Så utrolig flott at du deler dine tanker og opplevelser Kristine 😉 Det kan få mange av oss til å tenke at vi også bør tørre.

    Jeg hadde det også nokså likt. Trodde det skulle bli easy peasy. At barnet bare skulle sove, spise og byttes bleie på- hehe, sånn ble det jo ikke. Hun sov nesten aldri, spiste ofte, men med overforing av for mye melk er heller ikke godt for de små- og de bleiene bytta vi så ofte at jeg nesten må le. Jenta vår kom over 5 uker for tidlig og var da under kategorien prematur. Jeg hadde også svangerskapsdiabetes og høyt blodtrykk (!) og fikk ikke lov av jordmor å jobbe lenger. Og jeg som hadde SÅ mye energi !

    Da prinsessa endelig kom var det LYKKE ! 2 uker på sykehuset gikk nokså greit da hun hadde rutiner og jeg fikk avlastning på nettene.

    Så kom vi hjem og skulle opprettholde rutiner. Det ble ikke like lett og folk rundt oss sa at vi må være strenge, konsekvente og gjøre det samme alltid. Men hvordan kan man ha rutiner på et "sykt" barn med smerter? Og la det ligge og skrike i flere timer? For tro meg, min prinsesse sovnet IKKE, skrek seg ikke i SØVN iallfall. Hun bare skrek. Første gang hun sove hele natta tror jeg hun var over 3 år ! Vi gikk også å bar henne kveld og natt etter natt med vondt, oppkast osv 9-10 t i strekk! (Jeg blir trist bare av å skrive om det).

    Jeg kan tillegge at jeg har astma og allergi- hun har arvet dette. Hun fikk også diagnosen refluks og fikk STERKE tabletter før hun ble 1 år (hvis jeg husker riktig)- og hvordan får man en baby til å svelge tabletter når legene sa at det ikke fantes i flytende form?

    Redningen ble svigermor som betalte fotsoneterapeut for oss – i flere år. Tablettene kunne vi kaste (LANGT BORT) etter noen mnd med behandling og aldri har de blitt tatt frem igjen etter et helv… med disse (Det må være sagt at vi var innom sykehus/leger flere ganger for vi ønsket å slutte med medisiner på en baby! Vi fikk beskjed om at hun måtte gå på disse tablettene resten av LIVET- jeg ble sjokket !

    Dette ble så mye lenger enn det jeg hadde tenkt, beklager- og jeg vil bare legge til: Det går over, og som du sier; ved å gi kjærlighet, nærhet- og å klare å glede seg over små ting med våre barn, så ordner det seg.

    God god tirsdagsklem til deg- og takk igjen for at du deler <3 !

  7. Michelle

    vet du hva Kristine, utrolig tøft av deg å dele dette! Kan ikke forestille meg hvor tøft det må være å oppleve det, spesielt med første fødte! Har hørt flere historier om det samme og det skal ikke være lett. Jeg kan tenke meg det er lett å gå i angrep på seg selv og se seg selv som en «dårlig mor» for barnet, men det er jo langt fra riktig! Det kan skje den beste! Håper du får en bedre tid framover, nyt juletiden sammen 😉
    Stor klem <3

  8. Emelie

    Det er så godt å lese at det ikke bare er meg som har hatt mye forventninger til barseltiden, men den ble ikke sånn og jeg måtte slutte å prøve å finne løsninger. Jeg måtte godta det slik som det var. Og det gjorde at barseltiden ble lettere. Nå er snart tre månder her og lillegutt sovnet endelig for første gang igår kveld uten byssing, bæring og sang. Det tok ikke mer enn 45 min før han våknet men det er en start!!

  9. Lissi

    Fantastisk bra skrevet! Sånn er hverdagen for mange nybakte mødre. Mange flere enn man kan tenke seg tror jeg. Dette fordi vi aldri skal klage og kun dele de positive erfaringene og gledene.

    Selv har jeg vært der. Beit tennene sammen. INGEN skulle få vite hvordan jeg egentlig hadde det som nybakt mor 20 år gammel. Jenta vår skrek og skrek, gikk stadig ned i vekt -men amme skulle jeg! Flaske var tabu. Da jenta vår var 10 dager gammel oppsøkte jeg helsestasjonen. Hun hadde gått såpass ned i vekt og jeg satt der og gråt og gråt. Var helt utslitt etter 10 netter uten skikkelig søvn! Vi ble sendt rett hjem med beskjed om å skaffe barnevakt. Jeg trengte søvn, noen andre måtte ta babyen -og hun MÅTTE få flaske i tillegg til morsmelk. Jeg ble rett og slett beordret i seng og tror jeg fint kunne sover to døgn i strekk! Det ble med 6 timer, men det hjalp (for en stund). Hos meg tok det så lang tid før morsmelka kom skikkelig igang, etter en helg med morsmelk og flaske begynte vekten å gå oppover. Det ble noe bedre, men jenta vår hadde også helt feil døgnrytme. Sov som en stein fra 16-23 når ammingen var godt igang. Og så våken 23-6. Vi brukte en lang stund på å snu døgnrytmen hennes. Jeg var helt utslitt og ønsket henne langt, langt bort husker jeg! Sto på badet og hylskrek og var kvalm. Ikke akkurat sånn jeg hadde sett for meg det å bli mamma! Sakte, men sikkert gikk det riktig vei -men jenta vår var faktisk 3 år før hun sov sin første hele natt! 3 år!

    Men glemme, det gjør man. Idag er hun 14 år og selvfølgelig verdens nydeligste fjortiss 🙂 I tillegg har hun 2 brødre på 9 og 7 år. Så selvom det var rene he…. i starten så stoppet det oss ikke fra å få flere barn! Med de to har det også vært noen utfordringer -spesielt han på 9 som nektet å sove «liggende» flatt før han var året -men alt går. Jeg var en erfaring rikere, mer rolig og mindre stresset. Man gjør det beste utav det, der og da!

    Godt å høre at Mathias er på bedringens vei 🙂

  10. Janicke Løken

    Hei Kristine,
    Et vakkert og ærlig innlegg har du skrevet. Jeg har sluppet unna en slik periode med mine to små, men jeg kjenner det river i hjertet bare ved tanken – tenk hvordan det da er å oppleve det.

    Hyggelig å høre at kurven er oppadgående. Du og den lille ser helt nydelige ut.

    Hilsen .janickeloeken

  11. Malene

    Hei 🙂
    Så flott å lese. Jeg er selv gravid og venter en liten babygutt med termin 18.januar. Jeg tror alle har forventninger når man venter en liten baby, og det bør/skal man ha. Men ting blir jo ikke alltid som man tror. Det er da vi tar frem superkreftene våre og fortsetter. For en dag blir det bedre 🙂

    Det er godt at flere mødre skriver om barseltiden og ikke bare det *sukkersøte* som blir fremstilt på instagram/facebook. Takk for at du delte opplevelsene dine og lykke til med lillegutt <3

  12. Milla

    Detta va som om eg leste om meg og min prins. Har det akkurat likt. Min og e akkurat 3 måneder blitt. Og det har ikje vært ein dans på roser. Angsten for at det ikje ska bli bedre e der ennå. Folk seie «det blir bedre». Men for meg, som e midt oppi det akkurat nå, så ser det ikje lyst ut. Eg må bare smørra meg med tålmodighet og håpa at det faktisk gjør det 😉

  13. Ida

    Stakkars lille Mathias, og stakkars dere to som er midt oppi det. For det er tøft! Husker jeg sa når jeg gikk gravid, at jeg må jo bare få ei jente med kolikk, når alt annet gikk lett som en lek – og det stemte gitt! Prøv å få litt avlastning når skrikerunda er i gang av noen dere er trygge på, man er ikke dårlig forelder selv om bestemor overtar byssinga noen timer en dag så man får lufta hue eller lagt seg ned på litt 🙂 håper det går over snart..

  14. Kristine

    @Lene: Det går heldigvis bedre her og, det var verst frem til 8-9 uker. Og ja, endelig kan jeg si meg enig i at det å være mamma er noe av det beste som finnes ♥

    @Sandra: Jeg var redd for å få fødselsdepresjon selv, det ble rett og slett altoppslukende. Men, jeg klarte heldigvis å snu det før det ble for sent. Her var kanskje problemet at jeg hadde for mye melk, lille magen (og svelgeteknikken) taklet ikke de mengdene formelk som kom. Takk for at du delte erfaringene dine!
    Klem tilbake 😀

    @Malin: Når det sto på som verst så føltes hvert minutt som en time 😯 Men ja, i det store og det hele er det en liten periode – og heldigvis er den straks over. Det er litt enklere å få en kattebaby gitt 😎

    @Fantasia: Tusen takk Camilla, alt godt til deg og ♥ 😀

    @Kristin: Huff ja, på den verste dagen så varte det i 8 timer 😯 Det har blitt mye bæring og byssing, føles som om ryggen knekker noen ganger 😆
    Men det er som du sier, følelsene strømmer på nå og jeg elsker å være mamma ♥ Klem tilbake

  15. Kari G

    Snufs *rørt till tårer*

    Jeg kjenner det så godt igjen, den hjerteskjærende følelsen.
    Vakkert innlegg- du treffer mange med ordene dine.<3

    Godt at lille M har en flott mamma;)!

  16. Kristine

    @Anni: Tusen takk ♥

    @Positivt For Deg: Jeg synes det er så fælt at kolikk og diverse problemer i barseltiden er tabu å snakke om – akkurat som om man gjør noe galt, eller oppfattes som utakknemlig og klagende 🙁 Det er en realitet for 25% av alle som blir født, så det er absolutt noe å snakke om og dele erfaringer.
    All ære til deg for den styrken du har vist gjennom alle problemene deres ♥ Klem tilbake

    @Catrine: Takk fine deg ♥

    @Maren: Jeg mener det av hele mitt hjerte ♥ Takk!

    @Michelle: Det er kanskje det verste midt oppi det hele – man føler seg som en dårlig mor som ikke klarer å fikse problemet for babyen sin 🙁 Men det har vært viktig for meg å snakke om det, og jeg tror det er viktig å være åpen utad også – det er ikke alltid en drøm for alle i starten.
    Takk for det 😀 Klem tilbake

    @Emelie: Det blir ofte bare 30-45 min her og, men det er absolutt godkjent! Så bra at det ordner seg for dere også 😀

  17. Kristine

    @Lissi: 25 % opplever kolikk, og har du alle de andre som opplever andre problemer som KISS/låsninger/refluks, «4-trimester» osv så er det ganske mange til sammen.
    Det er så godt når man tør å stole på at de valgene man tar for barnet sitt er til det beste til tross for at man kanskje gjør noe som ikke helsestasjon, jordmor osv anbefaler. Det er av en eller annen grunn et stort nederlag for mange å gi mme, men om det hjelper så hvorfor ikke? Her får min lille mme om kveldene innimellom for å sove litt lenger enn 2 timer, utenom det ammer jeg døgnet rundt så har ikke akkurat dårlig samvittighet.
    Du sier noe – dette stopper nok ikke meg fra å få flere barn heller (om jeg skulle være så heldig), men fy fa… det har vært litt av noen strevsomme uker :mrgreen:

    @Janicke Løken: Det er virkelig hjerteskjærende, jeg hadde gjort hva som helst for at han skulle slippe det – og jeg tror faktisk jeg gjorde det, men det var til syvende og sist tiden som hjalp. Tusen takk Janicke ♥

    @Malene: «Som din dag er skal din styrke være» står tatovert i nakken min, og det fikk jeg virkelig kjenne på nå 😀 Masse lykke til med lille skatten din i januar ♥

    @Milla: Tålmodighet og tro! Men jeg er enig, midt oppi det føles det ikke som om det skal bli bedre. Men, det-blir-det! 😀

    @lovelyliller.com: Takk ♥

  18. I.M.

    Visste ikke om dette du skriver om «4. trimester», men har hele tiden hatt en teori om at datteren min ikke egentlig var klar for livet utenfor magen, da hun 14 dager over termin ble tvunget ut med en igangsatt, lang og hard fødsel.
    Livet var ikke enkelt hverken for baby eller mamma… Tror ikke babyen min likte så godt å være baby 😀
    Ting begynte å gå bedre da hun klarte å røre litt på seg – snu seg og åle seg.
    Jeg klarte dessverre ikke å godta tingenes tilstand så tidlig som deg…brukte tiden på å tenke på det som kunne og «burde» vært en lykkelig tid. Og i gode stunder tok jeg ofte meg selv i å grue meg til gråten, følelsen av utilstrekkelighet og alt det fæle som snart ville starte opp igjen.
    Heldigvis så går det jo over selv om man IKKE har tro på det mens det står på!
    «Babyen» min er nå snart 6 år og verdens herligste og beste!
    Den lykkelige tiden vår kom ettehvert, bare noen mnd senere enn for mange – men til gjengjeld så fullstendig og ubeskrivelig herlig! 😛

    Så flott at du skriver om dette!
    Og så godt å høre at det går bedre nå 🙂

  19. Janicke

    Syns det er så fint at du deler dette med oss andre. Selv hadde vi det helt likt.. Lillegutten vår ville heller ikke komme til verden på termin og gikk 10 dager over før jeg ble satt igang, men endte med hastekeisersnitt:( det ble en tøff start og verre ble det da vi kom hjem. Han ville ikke ligge alene, ikke sove på dagen. Det var skrik og hyl i ett sett! Så selv sov jeg sittende i sofaen med lillemann i armene i ca 1 1/5 mnd om ikke lenger.. Det var helt forferdelig! Ute kl 4 på morgenen for og trille og håpe han skulle sovne, men det ble med håpet 🙁 vi gikk til akupunktør, fysioterapaut og kiropraktor, til ingen nytte. Han måtte ligge sammen med oss i sengen hver natt og ligge i armene hele dagen. Så vi har også husket de få gode stundene vi hadde de første 3-4 mnd. Nå har han blitt 7 mnd og ting er mye bedre 🙂 men det har vært krevende og satt sine spor! Håper det blir bedre med Mathias når han passerer 3 mnd, og nyt de gode øyeblikkene du har med han <3

  20. Monika

    Så flott skrevet Kristine! Ting blir ikke alltid som vi skulle ønske, men så bra du har klart å ta vare på de positive øyeblikkene <3 Stå på videre, det betyr så utrolig mye for den lille å bli møtt på denne måten, at det er hans behov som er i fokus og at han får kjenne på slik enorm kjærlighet <3 Dette er noe han vil ha positivt utbytte av resten av livet sitt 🙂

  21. Jane

    Det er så mange likheter med det du skriver og slik jeg opplevde det å bli mor. Mye engstelse og frustrasjon, og så mye lykke med de små fine øyeblikkene. Takk for at du deler historien din, det er så mange som har det slik som du og tror det er unormalt, fordi det ikke er noen andre som snakker om det. Vi er for opptatt av å rosemale bildet av oss selv, og mange er dessverre redd for å bli oppfattet som mislykket fordi barnet gråter mye. Jeg valgte åpenhet, mest fordi jeg ville at de rundt meg ikke skulle gå med de samme forventningene til det å få barn som jeg hadde. Vi kom oss gjennom den vanskeligste tiden med å ha minimalt med besøk, vi tok knebøy på skift og sov på skift. Det var tøft å skulle klare alt alene, for vi var selvfølgelig for stolt til å be om hjelp. At babyen gråt mye gjorde det også vanskelig for meg å la andre passe, selv bare for noen timer. Jeg orket ikke tanken på at han skulle gråte uten at jeg kunne være der med en gang å trøste. I dag er lille pluggen 10 mnd og en fornøyd og lykkelig baby. Jeg gruer meg faktisk litt til neste småbarnstid, men da er jeg heldigvis bedre rustet.

  22. Kristine

    @Pantora: Takk.. vi er så utrolig heldige ♥ 😀

    @I.M.: Jeg hørte om 4.trimester av en lege på helsestasjonen, og det passet så godt til min lille gutt – at han trenger 3 måneder ekstra, altså 1 år før han er klar for verden.
    Jeg har gruet meg masse og angsten har gnagd her og.. for ikke å snakke om følelsen av utilstrekkelighet ja 😐 Jeg var heldig som klarte å snu tankegangen tidlig, dette er jo ingens feil.
    Takk, hyggelig å høre! Vi hadde også minimalt med besøk annet enn nærmeste familie, jeg isolerte meg veldig og jeg kom meg jo ikke ut med han. Nå er det imidlertid mye bedre, og det er en stor lettelse – bare det å gå på trilletur liksom 😀

    @Janicke: Det er som å høre historien her og, han spiste, sov litt og ellers bare gråt. Og jeg satt sovende med han i armene eller i bæresele. Har vært hos både kiropraktor og osteopat, men det var til syvende og sist tiden som måtte gå.
    Det har satt sine spor, men du verden så verdt det er når man merker at ting blir bedre. Godt å høre at dere har det fint! ♥

    @Julie @ WolfItDown: Tusen takk ♥

    @Monika: Så koselig av deg, jeg håper det ♥

    @Jane: Ja, det er nok litt tabu å snakke om, vi skal jo være så lykkelige i den tiden! Og jeg var usikker selv på om jeg skulle fortelle det, men så vet jeg at det er mange som går igjennom dette som vil forstå hva jeg snakker om – dette er jo ingens feil.
    Vi hadde også minimalt med besøk den første tiden, det var til og med en som kuttet kontakten med meg av den grunn. Jeg isolerte meg, og synes hele situasjonen var altoppslukende. Ikke ba jeg mye om hjelp heller, men jeg har allikevel fått det av nærmeste familie som har «tvunget» meg ut sammen med lille M. Nå er jeg tryggere, han er bedre, og vi ser heldigvis lyst på fremtiden 😆
    Neste gang er vi mye bedre rustet!

  23. Randi

    Så fint skrevet,du er så flink å beskrive hvordan det var og er på en så fin måte! Så bra at ting er bedre,har tenkt på dere.
    Her har jeg en som er 2 uker eldre enn Mathias og selv om han er,utrolig nok (kan ikke helt fatte det etter hvordan storesøstra var) en fornøyd sovebaby er det tøft til tider. Alle sier at vi må nyte tida mens de er så små men jeg må si at når de begynner å smile,le og kunne leke og være mer med,er det så mye enklere å nyte tida. Og det betyr ikke at vi elsker de noe mindre av den grunnen! Med storesøstra syntes jeg at det ble litt lettere når hun var 3 mnd,når hun ble 5 mnd var mye lettere og etter det ble det bare bedre og bedre. Nå er hun 4 år og det stopper ikke å være bedre og bedre ☺ Og å se henne og lillebroren smile til hverandre er bare noe av de herligste jeg vet om!
    Så fint at du stolte på mammahjertet som sa hva du burde gjøre,det stemmer i 10 av 10 tilfeller ☺

    PS: Ifølge min svigermor er egentlig alle babyer ikke klar for denne verden før etter 1 år i magen,det er våre kropper som ikke er lagd for å bære de helt ut. Derfor så mange sliter med mage,pust,gulp,soving osv frem til de er 3 mnd. Interessant ☺ Min var 4,3 kilo så glad han ikke skulle være der i 3 mnd til 😆

  24. Kristine

    @jenny: Takk ♥

    @Randi: Min lille gutt spiste, sov og gråt – han var aldri våken og blid, hva er det å nyte da 🙁 Men nå er han det, og nå skjønner jeg hvordan ting egentlig skal være – og det er helt fantastisk, jeg storkoser meg sammen med han.
    Min var ikke fullt så stor, men fortsatt 3,8 kg – så nei, han hadde ikke fått lov til å være der i 3 mnd til 😆

  25. Synne

    Du beskriver min barselstid nøyaktig, forstår godt hvordan du har det! Heldigvis klarte jeg, som deg, å se de positive tingene, nyte de gode timene og se lyset i enden av tunnelen. Etter 3,5 mnd forsvant kolikksmertene helt og vi har verdens gladeste, nydelige jente 🙂 Lykke til videre, det kommer til å gå kjempefint!

  26. Kristine

    @Synne: Så godt å høre! Jeg ser og merker at ting er så mye bedre nå, og nå er han straks 3 mnd. Det er fælt å håpe at tiden skal gå fort, men det er som sagt altoppslukende når man står midt i det. Takk for det! 😀

  27. Lin

    Så fint å høre at det går bedre med dere.

    Synes det er så fint at du skildrer «hverdagen» (selv om jeg har full forståelse og respekt for at privatlivet er privat; det er en grunn til at jeg aldri kunne ha blogget 😉 ) Men måten du balanserer det på i bloggen, gjør at den fremstår som jordnær og nyansert istedet for å skape en illusjon av «det perfekte», som mange bloggere gjør. Alle lever vi i hverdagen med oppturer og nedturer, med positive og mindre positive elementer i livene våre. Det er vel det som er kalles livet? 🙂 Ordtaket fra tatoveringen din som du nevnte i kommentaren over var sterk.. Man kan hente mye styrke fra den når det trengs. 🙂

    Synes du fremstår som ei jordnær og modig dame med hodet og hjertet på rett plass 🙂 Håper det stadig går gradvis bedre fremover 🙂 Ønsker dere det beste 🙂

  28. Villkatta

    Ønsker dere alt det beste <3 Har du prøvd bæresjal eller Caboo? Min yngste krevde konstant kroppskontakt de første månedene, og det hjalp veldig på rygg, ledd, nakke, å bære i elastisk sjal 🙂

  29. Kristine

    @Lin: Takk, det var hyggelig å høre! Jeg hadde ikke klart å blogge om jeg skulle ha blogget om meg som person, men jeg synes allikevel at det er viktig å ta opp emner som andre kan relatere til. Livet er ikke rosenrødt, selv om bloggere gjerne kun deler slike ting 😉
    Tatoveringen betyr veldig mye for meg ja, min kjære bestefar sa det ordtaket hele tiden.
    Det går heldigvis bedre, i går var vi til og med på et storsenter!

    @Villkatta: Tusen takk ♥ Vi har hatt en bæresele som vi er fornøyde med, hadde ikke klart oss uten 🙂

  30. Monica

    Hei kristine:) det er så fint at du deler dette med leserne dine. Barseltiden er ikke bare en dans på roser, den kan være knalltøff. Mye av det du beskriver opplever jeg selv med min sønn på 9 uker. Jeg har også mye melk slik at lillegutt ikke klarer å svelge unna og bare får formelken. Dette resulterer i masse gråting og at jeg må ty til mme på kvelden da han bare er urolig og ikke vil ammes. Det er tøft med tanke på at jeg har nok melk. Et tips jeg fikk på ammehjelpen er en ammestilling der babyen ligger på brystet ditt. Da hjelper tyngdekraften på trykket i puppen. Skal teste ut dette nå. Lykke til med mathias. Alt ordner seg etterhvert selv om ting kan se mørkt ut. Hold ut:)

  31. Kristine

    @Monica: Hei! Jeg kjenner til problemene om kvelden 😐 Jeg har ammet han annenhver time helt frem til nylig (han er 11 uker) nettopp fordi formelken ikke metter like mye som den fete ettermelken.. slitsomt om natta, så da har mme vært løsningen innimellom. Jeg har funnet ut at å ligge på siden og amme også hjelper litt. Det blir bedre ja ♥ 😀

  32. Laila

    Hei, Kristine.

    Takk for at du deler også denne delen av barseltiden, du skriver så godt! Hvor tidlig merket du at lille M gråt av andre grunner enn sult, søvn osv.?

    Godt å høre at ting går bedre nå. Ønsker dere alt godt, og jeg håper at dere får en nydelig jul med det nye familiemedlemmet! 🙂

  33. Kristine

    @Laila: Hei! Det kom veldig tidlig, allerede dag 2 🙁
    Ja, nå er ting mye bedre ♥ Tusen takk, og riktig god jul til deg og dine!

  34. Tilbaketråkk: Høydepunkter år 2014 – del 2 | Mat for muskler

Det er stengt for kommentarer.