Å være

Jeg nevnte for dere at jeg har vært på kurs, og det var altså i mindfulness.

Det var noen av dere som etterspurte flere innlegg om det psykiske aspektet av å både finne og være i balanse, og nå føler jeg at jeg har fått en enda bedre innsikt i dette.
Jeg fant faktisk ut at jeg startet min endring for allerede to år siden – og det er veldig godt å vite. Det forklarer så mye av mine valg den siste tiden, og hvorfor jeg føler på en ro og et fokus mer enn noen gang.

Motivasjonen bak
Dette blir muligens langt for mange, men jeg må bare skrive av meg hvor viktig jeg synes dette er. Jeg er som dere vet lidenskapelig opptatt av en sunn livsstil og ikke minst livsglede, og der er det 3 hovedelementer som spiller en rolle – i hvert fall i mitt liv;

♦ Kosthold
♦ Aktivitet
♦ Stressmestring

Alle disse påvirker hverandre i en eller annen grad og det ene betyr lite uten det andre, derfor er det så viktig at de følges opp og gjøres på en måte som gir mening for deg.

Jeg har selv opplevd hvor ødeleggende kontinuerlig stress og et liv på autopilot kan være. Ikke bare går man glipp av selve livet her og nå, men det mest skremmende er hvor mange fysiske skader et forhøyet kortisolnivå har på kroppen, og hvordan dette etter hvert blir kronisk.

images

Observere, ikke fjerne
Jeg trodde lenge at for å klare å kontrollere stresset i hjernen og få den til å slappe av måtte jeg klarne hjernen helt, altså fjerne alle tanker. Det var det jeg prøvde ved tidligere yoga og meditasjon, men det er ikke rart at jeg aldri fikk det til – jeg hadde helt feil intensjon og forventning.

Målet med mindfulness er ikke å fjerne tankene, men å la dem komme uten å prøve å endre dem eller la dem overta. Jeg prøver å tenke på dem som små tog som kommer, som jeg lar kjøre videre. Det kan være tanker om ting som har skjedd, eller ting som skal skje i fremtiden, for de vil komme i det øyeblikket man setter seg ned og tar en pause – og det er helt greit. Målet er å være klar over det, observere dem, la dem flyte videre og bare være.

Hvordan gjør man det?
I korte trekk skilles det mellom formelle meditasjoner som en kroppsskanning, og uformelle meditasjoner man kan gjøre mens man går, kjører bil, lager mat osv.

Det er vanskelig i starten, til og med ganske slitsomt og frustrerende, men det er en læringskurve. Man oppdager plutselig hvor mange tanker man egentlig har, og finner en veldig mestringsfølelse av å la dem komme – og viktigst av alt gå. Plutselig bryter man den autopiloten man er så vant til, og setter pris på livet akkurat her og nå – selv de mest elementære tingene som å lukte, se og kjenne.

images (1)
Det motiverende for meg var å vite at det faktisk skjer en fysisk endring i hjernen. Jo mer man utfører både formelle og uformelle meditasjoner, dess lettere og mer naturlig blir det.

Hva er det godt for?
Ikke bare lærer man om stressmestring, men også aksept, tålmodighet, selvtillit, og ikke minst medfølelse – både ovenfor andre og seg selv. Man blir rett og slett mildere og mer takknemlig, motgang og svik aksepteres og takles bedre, jeg stoler mer på meg selv, og ikke minst føler jeg meg så heldig for alt jeg har og opplever.

I et samfunn som i stor grad handler om kroppsfokus, om å alltid se frem mot et mål i forhold til utseende, trening, kosthold, fitness og fettprosent så er det kanskje ikke så dumt å lære mer om aksept og takknemlighet overfor livet akkurat nå. Å være til stede uten sosiale medier og selfies.

Jeg har en oppfordring til dere i dag;
Stopp opp, uansett hvor du er eller hva du driver med, lukk øynene, ta 3 gode magedrag, avslutt med et smil.

images (2)

God lørdag ♥
.

Kurset jeg gikk på var for øvrig hos psykolog Carina Poulsen som holder til på Kolbotn – anbefales på det varmeste.

10 kommentarer til “Å være

  1. Hanne

    Dette var fin lesing, Kristine!
    Jeg har begynt på en lignende reise som din, og etter å ha hatt ferie fra jobb i snart to uker (og kjent på hvor utkjører jeg har vært!) er det nå enda klarere hva som er viktigst for meg…

    Så glad for at du har funnet din måte å leve på, og for at du tar deg tid til å dele det med oss lesere. Takk for inspirasjonen!

  2. Lin

    Hei Kristine
    Så fint innlegg, et sånt som det var «godt» å lese 🙂 Synes det er inspirerende og lærerikt å lese slike tekster, og man blir påmint det som så lett glemmes i autopilot-hverdagen. Man glemmer å stoppe opp, og kjenne på øyeblikket som er her og nå, og verdsette det som er, istedet for hele tiden å jage fremover etter noe.

    Kanskje litt utenfor tema, men synes dette diktet av Nadine Stair er fint. Du har sikkert lest det før?
    http://www.jmm.no/leveliv.htm

    Synes det nederste bildet ditt (med teksten) var så fint, noe å ta med seg og ta frem iblant 🙂 Takk for teksten, og ha en fin helg med mange gode øyeblikk 🙂

  3. Malin

    Jeg liker så godt disse innleggene dine Kristine, de treffer meg midt i hjertet.

    Jeg har selv vært tilskuer i mitt eget liv og måtte ganske langt ned før jeg fant ut hva som skulle til for å være delaktig igjen. Hjernen er finurlig altså.

    Håper du får en nydelig helg sammen med Todd, mageninjaen (elsker beskrivelsen!!) og S

  4. Julie

    Nydelig innlegg Kristine! Det er jo nettopp det å ta vare på de små øyeblikkene! Jeg prøver å minne meg selv på dette hver dag, men noen dager (de fleste) ender det med at stresset, planlegging og tanker om det som kommer, som tar over. Tror den viktigste treningen for flertallet av mennesker, er trening i å stresse ned:) Tusen takk for at du minner oss på det:)

  5. Kristine

    @Fantasia: ♥

    @Hanne: Så godt å høre Hanne, vi trenger slike påminnelser – og det beste synes jeg er når man finner ut av det selv, da gir det mer mening.
    Bare hyggelig ♥ Kos deg masse videre!

    @Lin: Takk for det! Ja, det er så lett å glemme og plutselig har livet rast av gårde – det er jo helt fælt at så mange av oss ikke lever her og nå. Stadig søkende istedet for å sette pris på tingenes tilstand, de små tingene man tar for gitt.
    Takk for teksten, det er både godt og vemodig å lese slike ting – vi kan heldigvis endre prioriteringene og valgene våre ♥ 😀

    @Malin: Takk ♥
    Ja, hjernen er virkelig helt fantastisk – og kanskje enda mer at vi, til tross for at vi ikke kan styre tankene, kan dirigere og bestemme hvem av dem som skal få fokus og ikke.
    Takk, mageninjaen øver både spark og slag daglig 😆 Og Todd koser og gnir seg inntil magen, lite vet han hva som venter inni der..
    Hils «barna»!

    @Julie: Takk for det! Jeg har faktisk begynt å gi meg selv påminnelser om å stoppe opp, tror det er den eneste løsningen for folk som er vant til å gå på autopilot. Bare det å stoppe opp og puste, legge merke til ting rundt seg – det er så viktig 😀

  6. Torill

    Elsker når du skriver sånne innlegg, de er så motiverende! Stå på videre Kristine 😀

  7. Julie @ WolfItDown

    Mmmm, godt innlegg! Det er viktig og se seg om og ta inn alle omgivelsene, lyder, lukter, smil 🙂 Har nettopp hatt flere timers mindful spasering rundtom i byen, det gjør så godt, iallefall når solen skinner slik som den gjør i dag 😀 x

  8. Elisabeth Vega

    Trengte virkelig å lese dette innlegget igår. Tusen takk, for slike motiverende og inspirerende, og ikke minst, kloke ord. Utrolig fint å lese! Ikke minst, jeg fikk noe å tenke over.
    Du er så god!!

Det er stengt for kommentarer.