Trening som medisin

Jeg har skrevet om dette før, så det er gjenkjennende for flere av dere, men jeg fikk et spørsmål om jeg kunne skrive litt om min sykdomshistorie da vedkommende var nysgjerrig på sine steg videre.

De fleste vil nok tro at jeg er helt frisk. Som en lege sa til meg; «Du er jo så flott å se på, det kan ikke være noe i veien med deg».

4P7I3964_blogg

1.november 2005 – dagen som endret livet mitt.
Jeg hadde i 10 år følt at det var noe galt, men hverken helsesøstre eller leger undersøkte meg godt nok. Det var først i en alder av 23 hvor jeg følte at nok var nok, og tok motet til meg. Jeg hadde vært plaget av hyppige hjertebank og dårligere kondisjon og utholdenhet enn andre siden tenårene – selv etter flere år med dansing.

Jeg dro til legen for å måle blodtrykk og EKG, og det var det. Jeg ble henvist videre til Aker noen dager etterpå og ultralyd viste et hull på hjertet, det sitter mellom hjertekamrene og heter noe så fint som ”ventrikkel-septum-defekt” (VSD). Kort forklart så medfører dette at noe blod pumpes fra venstre til høyre kammer gjennom hullet, altså en lekkasje, og høyre del blir noe mer belastet.
Da jeg ble undersøkt av en annen kardiolog 3 måneder senere kunne de konstatere at jeg hadde en hjertefeil til. Den siste feilen som de til slutt valgte å kalle ”paroxysmal supraventrikulær takykardi” (PSVT) er en feil som de enda ikke helt vet hva er (mislykket operasjon og utredning).

Det var på grunn av dette at jeg begynte å trene på helsestudio, og medisiner kuttet jeg ut etter bare ni måneder.

Du kan, du skal, du vil
Det jeg vil frem til med dette innlegget er ikke medlidenhet, men motivasjon. Ikke tro at man ikke kan gjøre noe bare fordi kroppen ikke er 100% som den skal. Jeg vet at det er mange som sliter med sykdom av ulik karakter, og mange vet ikke at trening faktisk kan hjelpe dem.

Det var blant annet en alvorlig myte før i tiden at hjertesyke ikke skulle trene eller bli andpustne. Det samme gjelder fortsatt blant annet fibromyalgi og andre revmatiske sykdommer, mange tror at de ikke kan bli sterkere eller blir skeptiske da de ofte forveksler stølhet med en forverring av plagene når de først setter igang.

Når det er sagt så skal man ikke overdrive eller overse signaler, man må kjenne etter når nok er nok. Det innebærer alltid en viss risiko å utsette en syk kropp for langvarig utholdenhet eller gjentatte kontraksjoner med tunge vekter.
Det er viktig at dere som vet om egne helseproblemer er opplyst om varsomhetsregler man skal og bør ta. Jeg anbefaler også alle som ikke har gjort det om å ta en generell helsesjekk. Det er bedre å vite om det er noe og leve deretter – enn å leve i uvisshet og kanskje vite for sent.

Godta tingenes tilstand
Det er viktig å understreke at man må gjøre sitt beste ut i fra gitte betingelser her i livet. Det høres klisjeaktig ut, men sånn er det. Prøv å ikke se alle begrensningene en sykdom fører med seg, gi det en sjanse – da vet du i hvert fall at du har gjort det du kan.

Ikke alle er like «heldige» som meg og har en usynlig sykdom, jeg har nemlig de siste to årene fokusert mindre og mindre på at det er noe feil med meg.
Det er noe med å kjempe eller fokusere så hardt på noe som uansett ikke kan repareres, det stjeler så mye energi. Det tok imidlertid litt tid for meg å godta det, men nå har jeg endelig landet.

For vet dere hva? Jeg har aldri følt meg så levende som nå!

31 tanker om “Trening som medisin

  1. avatarElisabeth Vega

    Må si det er ganske rørende å lese dette. Du er utrolig sterk, Kristine! Jeg beundrer virkelig hvordan du har taklet dette, og hvordan du takler det den dag i dag. Du er en fantastisk person! Et stort forbilde <3 håper du har det bra!

  2. avatarMarianne

    Sterkt å lese om deg Kristine!! Så utrolig glad på dine vegene 😛 Jeg har selv en hjerte syk beste venn som skal til transplantasjon nå. Vente tiden er tøff!!! Lykke til videre 😛

    varm klem 🙂

  3. avatarNathalie

    Fantastisk! Du er et levende bevis på at man kan trene til tross for sykdom 🙂 Syns du er utrolig flink som har prestert så godt på treningsfronten til tross for sykdommen, og ikke nok med det men du beviser jo også at man leve normalt med dette. Utrolig flott og inspirerende! :- )Du er et forbilde for meg og jeg vet at maaange andre ser opp til deg også 🙂

  4. avatarKristine

    Kjære Kristine! Så sant som det er sagt 🙂 Jeg vokste på meg anstrengelsesastma når jeg var 14 år! Helt frisk var jeg(bortsett fra at jeg hadde en usunn livsstil), og plutselig måtte jeg bruke medisin hver eneste dag, ofte flere ganger om dagen! Jeg er i dag(23) helt frisk fra astma, og det er hele to år siden jeg rørte astmamedisin! Sammen med astmaen hang det rygg/nakke/hofte-plager fordi jeg var så stiv i øverste delen av ryggen! Hadde masse vondt og var inn og ut hos fysioterapeut noen ganger opptil 3-4 ganger i uka i en periode!

    Jeg begynte å trene for alvor for noen få år siden fordi jeg hadde en god periode med lite vondt i ryggen! Fokuserte mer på å styrke ryggen spesielt med enkle ikke altfor harde øvelser og mye kondisjonstrening og gåturer! Ble jeg tung i pusten roet jeg heller ned et hakk! Med stigende form(og varme muskler) forsvant ryggsmertene! Og plutselig hadde jeg ikke brukt astmamedisin på lenge uten at jeg hadde lagt merke til det! I dag er jeg helt uten medisiner! Fysisk aktivitet er en flott ting! Det koster SÅ lite og gir meg SÅ mye, og det hver eneste dag!

    Jeg har i det siste fokusert mer på styrketrening, og det er sånn jeg kom innom bloggen din! 🙂 Jeg har flotte resultater på vekta(fettprosent) og er så glad om dagen! Jeg skal aldri slutte å trene!

  5. avatarYV

    For et flott innlegg! Viktig å få frem at man ikke må henge seg opp i sykdommen, men heller prøve å akseptere den og leve videre – selv om det kanskje blir på en litt annen måte enn før.
    Du stråler på det siste bildet 😀 Liker at Todd ser opp deg og lurer på hva i all verden som skjer 😉

  6. avatarAina

    Hei Kristine!

    Synes det er så fint at du påpeker dette! Det er så altfor fort gjort å havne i kjellern når man får beskjed om at kroppen din ikke er frisk, at man må legge om livsstilen, eller at man må leve et «fiskebolleliv». Sistnevnte var beskjeden jeg fikk av en øre-/nese-/halsspesialist da jeg for fire år siden fikk konstatert at jeg har meniere sykdom (kroniske svimmelhetsanfall og øresus). Det var et skikkelig slag i trynet for ei tidligere svært så aktiv og sosial jente på 22 år… Men med kunnskap kommer klokskap og med en vilje og en stahet (heldigvis)nektet jeg at det skulle være slik.. Idag trener jeg styrke fire-fem dager i uka og er fast bestemt på å fortsette sånn. Jeg har fortsatt dårlige dager der jeg må ta en pause, men så lenge man lytter til kroppen og følger hjertet så kan man nå veldig langt!

    Sender en klem jeg 🙂

    Aina.

  7. avatarCatrine

    Kjempe bra innlegg med et veldig betydningsfullt tema. Jeg har selv nettopp fått vite at jeg er syk. Det er ikke noe alvorlig men likevel lett å komme inn på tanken om at alt er håpløst, og se begrensninger. Men det som ikke er umulig er jo mulig. Med riktig innstilling så kan man greie akkurat det man vil greie. Jeg har nylig opprettet min egen blogg som jeg skal ha som et verktøy til å dele mine tanker og opplevelser på veien mot å bli frisk. Å dele tanker og opplevelser tror jeg vil være til stor hjelp.

    Keep up the good work. Har blitt fast leser av bloggen din og syns det er helt fantastisk med så mye gode mat tips 😉

  8. avatarKristine

    @Elisabeth Vega: Tusen takk – jeg har det kjempebra nå. Føler meg både frisk og sterk 🙂

    @Marianne: Åh, det er tøft.. masse lykke til og god bedring til bestevennen din!
    Ventetiden er alltid det verste. Klem tilbake

    @Nathalie: Det var hyggelig av deg, tusen takk!

    @Kristine: Så herlig!! Gratulerer så mye med en frisk kropp!
    Vi skal trene så lenge vi bare klarer! 😀

    @Anja Marie: Åh, takk ♥

    @aboxof-chocolate: Absolutt, man kan fint leve et godt liv til tross for at man får utdelt ulike forutsetninger 🙂

    @YV: Jeg har stor tro på tankekraft, vi blir ofte et resultat av hva og hvordan vi tenker. Betrakter man seg selv som frisk, så blir man friskere – og motsatt (det er i hvert fall min erfaring).
    Tihi, Todd er så fin.

    @Aina: Så utrolig inspirerende å høre historiene deres! Lytte til kroppen og følge hjertet, godt skrevet!
    Stor klem tilbake

    @Berit Rokstad: Ikke operasjon som i kutte og sy, men elektrofysiologisk undersøkelse (med diverse rykk og støt).

  9. avatarHanne

    Historien er kjent, men like rørende og motiverende hver gang! Synes også du kommer med svært viktige oppfordringer mtp å ta ansvar for (og hensyn til) sin egen helse!

    Todd sin reaksjon gjør forresten det nederste bildet helt genialt 😀

  10. avatarLouise

    Hei Kristine.
    Et veldig bra innlegg. Jeg er selv født med bla en Arterie Ventrikkel Defekt i hjertet og har hatt tre alvorlige operasjoner da jeg var liten. Har fremdeles en liten lekasje i hjertet og blir fortere andpusten og mer sliten enn friske mennesker.

    Men det er som du sier at man skal ikke tro man ikke klarer noe fordi man ikke er som alle andre. Det er lett å bruke sykdommen sin som unskyldning for det man egentlig ikke har lyst til å gjøre. Mange synes trening kan være kjedelig og slitsomt og da er det lett å skylde på at man ikke kan fordi man er syk. Det er fort gjort å falle ned i sin egen grav av selvmedlidenhet og unskyldninger og det kan fort bli en ond sirkel man ikke kommer ut av.

    Jeg klarer ikke alt det mine venner klarer, men jeg klarer rimelig mye mer enn både det leger og andre rundt meg hadde trodd jeg skulle klare. Og det er jeg stolt av.

    Ditt innlegg er motiverende på samme tid som du setter lys på et problem som ikke er like lett å prate om for alle. Det er viktig å innse sine begrensninger, lytte til sin egen kropp men likevel gi det man orker for jeg unner alle følelsen av å kunne være stolt av seg selv.

    Stå på og ha en strålende dag 🙂

  11. avatarIda

    Du er et ekte forbilde, Kristine! Jeg leser bloggen din hver dag, og kjenner jeg blir inspirert av din livsglede. Nydelig er du 🙂

  12. avatarKristine

    «What doesn’t kill you makes you stronger». Det skinner ganske så lett gjennom at hjertet ditt er sterkere enn mange diagnosefrie hjerter <3

  13. avatarMichelle

    For et flott, åpent og personlig innlegg Kristine!!! Utrolig motiverende å lese! Kjempe glad for å høre at du har det så bra som du har det nå og at du har greid å godta det! Respekt for det, slik kan ikke være lett!!håper du får en fantastisk helg 😀 stor klem <3

  14. avatarKristin

    Blir helt rørt jeg. Veldig fint, og viktig, for mange at du ville dele din historie og refleksjoner rundt dette. Synes du har en så fantastisk og positiv innstilling til alt du foretar deg!

    Ha en fantastisk helg! 🙂

  15. avatarHanne

    Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver, Kristine. Jeg også i en alder av 23 gikk fra å være 100 % frisk til å få to diagnoser som jeg må leve med resten av livet. Diabetes type 1 og bekhterev (revmatisme). Jeg brukte nesten halvannet år på å føle meg som meg selv igjen. Jeg følte at jeg mistet meg selv og at livet aldri kunne bli som det var før. Jeg tok betennelsesdempende medisiner hver dag i halvvannet år, men i dag er jeg tilnærmet medisin- OG smertefri. Dette takket være endret kosthold og styrketrening. Jeg vet ikke om jeg hadde kommet meg ut i styrkesalen, eller om jeg hadde eksperimentert like mye i matveien hadde det ikke vært for det som skjedde. Man tar helsa for gitt! Dere der ute, IKKE gjør det! En sterk og sunn kropp har gitt meg utrolig mye tilbake, og jeg har aldri vært bedre trent/mer fit enn jeg er nå. Og jeg verdsetter det hver dag! Man MÅ prøve å se alle mulighetene og ikke begrensningene. Jeg kunne ligget på sofaen med en verkende rygg, spist dårlig mat og syntes synd på meg selv, eller jeg kan gjøre noe med det! Jeg tror veldig mye revmatisme kan kureres med endret kosthold (mindre sukker og hvetemel, gluten) og ved å være aktiv. Men legene dytter på oss medisiner. Helt utrolig egentlig. Vi trenger forbilder som deg, Kristine! Du har hjulpet meg! Takk <3

  16. avatarEmma

    Tusen tack Kristine för ett fint inlägg! Det är så gott för mig att veta att hjärtfel inte behöver utgöra så mycket av livet. Att man även här kan välja att leva ett så fint och härligt liv som du gör. Du är en stor motivation i min vardag, ännu mer nu när jag läser detta. Har nämligen en son på 8 mån, med allvarlig VSD. Skall in på akut operation så snart han lungor klara det. Blev du opererad? Det är så läskigt för ett mamma att se ens son bli sjukare för varje dag och sen skall genom operation. All respekt till dig, du är så positiv, ärlig och strålar av livsglädje!

  17. avatarmariituz

    Er virkelig motiverende å lese bloggen din, mye positivitet over hverdagslige utfordringer som mange setter som en stopper for f.eks det å trene. Liker at du har en så ren og oversiktlig blogg som gjør det lille ekstra for meg. Digger det lille man ser av interiør stilen din. Her var det mye interessangt! Nå har du fått enda en leser !! 😀

  18. avatarMann32

    Fra å være ny leser, er jeg nå blitt fast leser, da det viser seg at Kristine har store evner, vilje, innsikt, smartness og mye kunnskap. Kunsten å ordlegge seg, og å nå folk med tekstene er absolutt tilstede. Jeg vil tro det er flere med meg som setter pris på alt det resulterer i på denne siden. Bra!

    Ps. Har forhåndsbestilt boka. 😉

  19. avatarDagmar

    Tommel opp!!!

    Har slitt med prolaps i mange år, og den har betra seg mykje etter at eg starta med styrketrening!!! Så snart ryggen begynner å murre er det berre å komme seg i rørsle! Min personlege trenar fekk faktisk ein kunde som hadde blitt sendt til ho via NAV, så nå er kanskje trenden i ferd med å snu – når til og med NAV glimtar til??? :mrgreen: :mrgreen: :mrgreen:

  20. avatarAnne Berit

    Heisann! Jeg leser bloggen din og blir inspirert i forhold til egen trening, men reagerte litt når du skriver at selv om man har hjertefeil så bør man trene. Jeg synes du skulle understreke at man først bør konferere med behandler / kardiolog. Jeg har nemlig en sønn i tenårene, med hjertefeil (nå gjenstår bare en underutviklet mitralklaff som ikke funker helt som den skal) og han bør absolutt ikke bli andpusten! Da fyker lungetrykket til himmels og det kan sånn i ekstremt verste fall bli fatalt..! Han har selvfølgelig godt av normal aktivitet som gåturer, sykling og slike ting, men altså ikke ting som øker pulsen noe særlig. Vi sliter litt med å få gymlærerne til å forstå dette faktisk 👿 , han ser jo så sunn og frisk ut! 😛

  21. avatarKristine Innleggsforfatter

    Dette er hyggelig og inspirerende lesning, takk for at dere deler historiene deres! ♥

    @Mann32: Så hyggelig med tilbakemelding fra dere «gutta», takk for det!

    @Anne Berit: Jeg skriver: «Det er viktig at dere som vet om egne helseproblemer er opplyst om varsomhetsregler man skal og bør ta.»
    Så da regner jeg med at sønnen din vet om dette med pulsen. Merkelig at gymlærere ikke tar dette på alvor 😕
    Ønsker han masse lykke til videre!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *