Aldri god nok?

Min blogg er ikke så privat, men det hender jeg letter litt på sløret fordi jeg vet at vi er mange som kanskje føler det på samme måte. Jeg leste nemlig akkurat Christines innlegg, og ble veldig truffet. Både av at hun skriver så godt, og fordi jeg føler litt på dette selv nå for tiden.

Det er bare et halvt år siden jeg skrev dette innlegget, men følte at det var på tide med en påminnelse – til oss alle.

Jeg er nesten sikker på at alle en eller annen gang har kjent på ønsket om perfeksjon.

Hva vi legger i ordet perfeksjon er ganske bredt, men for de aller fleste handler det om å gjøre, være og se ut på en bestemt måte uten feil.
Man finner en streben etter perfeksjon i alle aspekter av livet, og det kan være både motiverende og ødeleggende.

Alt kan alltid bli bedre
For meg ble det en kamp, og det var først da jeg godtok at jeg kjempet forgjeves at jeg faktisk vant.

Jeg hadde innebygde rutiner og tankesett som gjorde at det ofte var umulig for meg å ta ting som de kom, spontanitet var ikke min sterkeste side kan man si. Det var nøye planlagte gjøremål og valg. Dette bunnet i usikkerhet, og den har jeg båret med meg lenge. Det var enklere å strebe etter perfeksjon enn å være meg selv, i frykt for at sistnevnte ikke var godt nok. Det måtte da være bedre å være alene og tilsynelatende perfekt, enn å være sosial og få feilene påpekt.

Det har vært en lang reise, og ting ble verre før de ble bedre. Alt rundt trening, kropp og fitness gjorde at kravene jeg satte til meg selv ble skyhøye. Om jeg trodde jeg var tøff mot meg selv før, var det bare barnemat i forhold til hva som ventet meg.
Jeg skulle fremstå som frisk, men kjempet mot hjertefeil. Kroppen skulle være oppsiktsvekkende sterk, men jeg følte meg svak. Jeg skulle vise muskler, men også en utpreget femininitet. Meninger skulle være bestemte, men samtidig ydmyke.
Jeg ville tilfredsstille alle krav og behov, både mine og andres.

Hvordan kunne jeg være et forbilde for andre når jeg ikke følte meg god nok som meg selv?

Så perfekt som det kan få blitt

Det er en kraftfull kilde til motivasjon om det gjøres riktig, om man strekker seg etter resultater og mål som er oppnåelige. Det er først når verden raser grunnet en ubetydelig detalj at det blir et problem. Er man rettferdig ovenfor seg selv og hva man ønsker å oppnå så vil alt gå så mye lettere, og ikke minst motiveres man til ytterligere fremgang nettopp fordi det blir oppnåelig. Man trenger ikke å være så hard mot seg selv, men realistisk.
Alt trenger ikke å gjøres fordi man skal eller bør noe, hva med lyst?

Jeg er ikke perfekt, jeg er meg.
Det er mye jeg gjør feil, og mye jeg kunne ha gjort bedre. Jeg vet at det alltid vil finnes de menneskene som påpeker det de anser som feil og mangler, men det sier mer om dem – og ingenting om meg.

Jeg har dager der jeg føler at jeg mislykkes, dager jeg egentlig bare vil gjemme meg bort, eller ønsker at alt skal gå som perler på en snor – men det vil aldri bli slik som det var før.

For hva er vel en rose uten torner, et fjell uten daler, eller et menneske uten feil?

Det er det som utgjør det perfekte, nemlig imperfeksjonisme.

.
I stedet for å la det fortsette å få meg til å føle meg svak bestemte jeg meg for å omfavne det som en styrket selvinnsikt. Evnen til å godta feil og mangler da de utgjør en balanse her i livet, for hvordan kan man sette pris på toppene om man aldri når bunnen? Å se seg selv for den man er, og vite at man har gjort så godt man kunne.
Det er som ordtaket sier – det er ikke antall ganger du faller som betyr noe, men alle gangene du reiser deg igjen.

«Man elsker ikke et menneske til tross av dets feil, men på grunn av de»

29 tanker om “Aldri god nok?

  1. avatarKaroline

    Har du slitt med mat som i spiseforstyrrelse før??
    Hva gjorde du for å komme deg ut av det i så fall?? =)

  2. avatarUnn

    Tusen takk Kristine, dette satt godt hos meg i dag. Som vanlig tok jeg en tur innom deg her ( som jeg har gjort de siste 2 årene snart), og som vanlig ga du meg noe å ta med videre i livet. Du gjør rett og slett dagen min bedre 😉 Så takk mitt gode forbilde, jeg ser fram til neste innlegg.
    Ps: Hils fantastiske flotte Todd

  3. avatarMartine

    Dette var et veldig bra tidspunkt å publisere dette innlegget! Tusen takk. Jeg tror du hjelper veldig mange fler igjennom bloggen, enn det du kanskje kan forestille deg. DU er unik og fantastisk! Klem til skjønne deg

  4. avatarLykketrollet

    Flott refleksjon. 🙂 Får meg til å fremstå som godt normal da 😉 . Ha en super kveld nydelige kvinne!

  5. avatarMichelle

    Dette innlegget var en skikkelig wake-up-call som traff meg.. Det er som du skriver ‘en forgjeves kamp’ som bare ligger å gnager pga. man føler at man ikke er den «perfekte» til punkt og prikke i alle de områdene i livet hvor man ønsker å fremstå perfekt (som er en lang liste av områder)!
    Hva er egentlig perfekt? Hvem er den personen som skal definere hva perfekt er? Det å skape den beste utgaven av seg selv, tror jeg er det beste man kan gjøre!
    Det tenker jeg er en utgave hvor man har et realistisk syn på målene man vil jobbe hardt for å oppnå, men samtidig greier å leve med de «feilene» man har.. Å være perfekt på alle områder til alle tider er jo egentlig en urealistisk tanke, men en tanke de fleste av oss foreventer av oss selv.
    Jeg har nok noe å jobbe med selv der ja 😉 hehe

    Ha en fantastisk dag videre Kristine 😛 Nå skal jeg straks hoppe ombord på flyet for noen dager hjem til familien, venner og sist men ikke minst kattene mine <3 :mrgreen:

  6. avatarRebekka

    Så fint innlegg! Det traff meg veldig akkurat nå. Tror jeg er på vei tilbake til anoreksi igjen, men på en måte er det helt greit for kanskje denne gangen får jeg faktisk hjelp og kan endelig komme meg ordentlig vekk fra det etter 10år+ med denne dritten. Som du selv skriver «det er ikke antall ganger du faller som betyr noe, men alle gangene du reiser deg igjen», og jeg VET at jeg vil reise meg igjen, og igjen og igjen om det er det som trengs. Jeg leste en annen fin setning her om dagen «Et tilbakeslag er heller ikke nødvendigvis et tilbakefall, men en hendelse som kan benyttes til videre læring og endring.» Det er litt fint at det aldri er for sent, man lærer av alt, og en dag finner jeg også min oppskrift på et lykkelig liv med imperfeksjonisme og hvor jeg faktisk er helt trygg på at jeg er god nok akkurat sånn som jeg er!

    Også vil jeg gjerne rette nok en takk til deg for at du har denne bloggen, her treffer jeg på mye ting jeg må tenke over og utrolig nok så motiverer den meg til å tvinge i meg mat. Jeg spiser altfor lite for tiden, men allikevel funker kroppen bedre enn på flere år fordi nå spiser jeg ihvertfall riktig type mat. Og når jeg ikke tror jeg kan klare å tvinge i meg mer mat så kikker jeg gjerne innom bloggen din, det hjelper meg til å se forskjellen på hva jeg tror virkeligheten er og hva som faktisk er litt mer virkeligheten. Jeg synes du er en utrolig flott jente, og det inspirerer meg gjerne til å spise en ekstra salat eller lignende, for jeg ser jo helt tydelig at du er blitt som du er fordi du spiser maten din! Og at det oser matglede av hele deg og bloggen.
    I disse tider hvor jeg gjerne innskrenker mer og mer hvilke matvarer jeg spiser, så skal jeg faktisk utfordre meg med å prøve noe helt nytt nemlig søtpotet, jeg fant det nemlig i butikken i går og tenkte fader heller jeg SKAL prøve ut den burgerretten du lagde her om dagen for den så innmari god ut!

    Så fra bunnen av mitt hjerte takker jeg deg Kristine, bloggen din betyr mer enn hva du kanskje tror!

  7. avatarKatrine

    Du er den mest fantastiske bloggeren jeg har vært borti! Jeg føler at jeg på en måte har blitt kjent med deg gjennom bloggen, og du virker så god! Så snill og omtenksom, med en utrolig god måte å uttrykke deg på. Min lille perle i hverdagen, er blogginnleggene fra deg 😉

    Jeg leser egentlig ikke blogger, og er heller ikke kjempeinteressert i det å sitte på datan, men bloggen din har sin egen lille plass i hverdagen min. Det begynner å bli lenge siden jeg først kom over bloggen din, og jeg må innrømme at det ikke er så altfor ofte jeg kommentere – men du skal vite at jeg er innom hver eneste dag (hvis ikke flere ganger daglig). Tusen takk for alt av arbeid du legger i bloggen, det er en sann glede å lese!

    – Du er et utrolig godt menneske, som for meg og helt sikkert mange andre er et veldig stort forbilde. Tusen takk for det <3

  8. avatarKristine

    @Karoline: Nei, heldigvis ikke – jeg har alltid dratt meg ut av det de gangene tankene har begynt å surre i feil retning.

    @Unn: Tusen takk! 😀
    Todd hilser selvfølgelig tilbake, han går og mjauer rundt bena på meg.

    @Astrid: ♥

    @Martine: Jeg håper det i hvert fall, det gjør alt verdt det.
    Klem tilbake

    @Lykketrollet: Vi er alle i samme båt 😉 Tusen takk, i like måte!

    @Michelle: Godt skrevet. Og ja, vi har nok alle noe å jobbe med der – jeg trengte denne påminnelsen selv nå.
    Håper du får en fantastisk fin helg med venner, familie – og ikke minst kattene 😀

    @Rebekka: «Et tilbakeslag er heller ikke nødvendigvis et tilbakefall, men en hendelse som kan benyttes til videre læring og endring.»
    Ikke bare kan, men må. Vi kan ikke gå igjennom livet uten, mener nå jeg. Godt sagt ja!
    Tusen takk, og slike tilbakemeldinger betyr også kanskje mer enn dere tror. Plutselig innser jeg at denne bloggen, som stort sett omhandler mat, er så meningsfull for meg.
    Håper du koser deg med burger og søtpotetfries – det har du fortjent!

    @Katrine: Så fantastisk fint skrevet, tusen takk! Du er nok et veldig fint menneske Katrine ♥

  9. avatarChristine

    Åh, flott skrevet og god lesning. Tror mange kan kjenne seg igjen, det gjør jeg hvertfall! Er fast leser av bloggen din, den gir meg mye motivasjon og tips :))

    Christine

  10. avatarchristine

    Det er så ufatteleg godt å høyre at vi er fleire som føler det sånn 🙂 Utrulig fint skrive Kristine, innlegget ditt traff meg. Det er det eg liker så godt med deg og bloggen din, du er deg sjølv og du er ærlig. Du er et heilt fantastisk menneske på alle måtar, og du er eit kjempeforbilde for meg 🙂 Stå på og slutt aldri å formidle det som surrar og går i topplokkert, for der er det mykje fornuftig:):) STÅ PÅ!

  11. avatarCaroline

    Det innlegget traff meg rett i hjerterota. Det er akkurat sånn jeg har følt det, føler det og har det akkurat nå. Når man har en sykdom oppstår det både nedturer og oppturer – og da setter man mye større pris på de gode dagene når man først har nådd bunnen endel ganger. Vi er mennesker ikke maskiner, vi er enestående med våre feil og mangler samtidig som vi reiser oss opp igjen om noe treffer oss. Det er det som gjør oss menneskelig og bra på hver vår måte!

    Jeg har lenge lest bloggen din og du er en av de få som fikk øynene mine opp for styrketrening, mer mat/riktig mat og en balanse i livet. Veien har ikke vært lett men samtidig er du en stor inspirasjon som virkelig har satt spor! Har prøvd ut mange av rettene dine også. Du er virkelig et stort forbilde, Kristine og ikke minst et sunt forbilde 🙂 Stå på! Du når ut til mange jenter ved bloggen din og det er så bra. 🙂

  12. avatarFineliner

    Super dupert innlegg:) Jeg har sagt det flere ganger før, men jeg setter så stor pris på innlegg som denne. Jeg blir veldig inspirert av maten(hvordan kan man la være?), men det er refleksjonene, tankene, meningene, innsikten og rådene dine som setter dypest spor hos meg!
    Takk for at du deler det du deler, Kristine:)<3

  13. avatarElisabeth Vega

    Tusentakk, Kristine. Dette innlegget trengte jeg virkelig. De siste dagene har jeg følt meg helt totalt misslykka og bare helt drit. Føler jeg ikke oppnår de resultatene jeg vil med trening osvosv. Men så er jeg jo egentlig ikke misslykka, for jeg har ikke gitt opp, og jeg kommer ikke til å gjøre det.. Dette innlegget hjalp virkelig! Du er så bra! Jeg ser sånn opp til deg!

    Jeg er nok alt for hard mot meg selv når det kommer til trening og kosthold, men jeg er fortsatt i «lærefasen» hvor jeg finne ut hva som fungerer best for meg og min kropp. Av og til skulle jeg ønske jeg ikke var så hard mot meg selv. Jeg prøver å forbedre det for hver dag som går.
    Igjen vil jeg bare si takk for et oppmuntrende innlegg, du er rå!
    Ha en fin helg! Du fortjener alt godt 🙂

  14. avatarMia

    Kristine og Christine traff meg rett i hjertet i dag altså<3 Som jeg kommenterte på Christine sitt innlegg: har prøvd å være "perfekt" alt for lenge, kroppen har rett og slett sagt bom stopp. Har aldri før kjent følelsen av å være utbrent, men nå vet jeg virkelig hvordan det føles. Bare det å ta telefonen er et ork! Håper mange leser både ditt og Chr. sine innlegg og reflekterer litt over om det virkelig er verdt det å forsøke å være perfekt for enhver pris. Jeg synes ikke det, men oppdaget det desverre for seint!

  15. avatarknutsen

    dette gikk rett til hjerterota, alt du sier er så sant. tusen takk for fine ord!
    Stå på, du er utrolig 🙂

  16. avatarJay

    Hva hadde vi egentlig fått ut av dette livet om vi ikke hadde gått på en smell eller flere? Om ikke annet så etter mindre behagelige hendelser og perioder ting i perspektiv… Eller som jef ofte tenker selv; you have to go there to come back. Uansett ett flott innlegg, og en fin påminner til oss leserne =)

  17. avatarKristine

    Tusen takk for innlegget! Dette trengte jeg virkelig nå 🙂

    Jeg har slitt med perfeksjonisme og spiseforstyrrelser i mange år nå, og nå er det nok. Man blir så utrolig sliten av å hele tiden strebe etter å være og fremstå som «perfekt». For noen uker siden gikk det endelig opp for meg at sånn som dette vil jeg ikke være lenger. Jeg har kastet bort alt for mye tid på disse tankene, og nå ser jeg at det ikke bare er meg det går ut over. Det er sårt å se at det også påvirker de rundt meg. Jeg ser altså at jeg må ta tak i dette, men hva gjør man videre? Livet er for kort til å kaste bort livet på å slite seg ut på denne måten… Jeg vil igjen si tusen takk for at du delte dette med oss. Du er god, ærlig og et stort forbilde! Stå på videre!! 😀

  18. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Christine: Takk!

    @christine: Tusen takk, og i like måte fine deg!

    @Caroline: Det har du så rett i. Jeg ble veldig forandret i tiden etter diagnosen(e), og ting som føltes viktig eller som kunne irritere meg tidligere ble plutselig ganske irrelevante. Man må glede seg over detaljene, sette pris på livet – og ikke minst seg selv og den personen man er.
    Tusen takk!

    @Fineliner: Det er de innleggene jeg trives best med å skrive, men som er vanskeligst å publisere ♥

    @Elisabeth Vega: Du må ikke være så hard mot deg selv Elisabeth, det er ikke meningen at vi skal prestere, lære eller gjøre noe spesielt hver eneste dag – vi skal kun gjøre vårt beste, og det er godt nok. Selv de dagene vi ikke gjør noe som helst vettugt er fine dager, det er livet!
    Håper du får en fin helg søta 🙂

    @Linda: Tusen takk Linda 😳

    @Lina: You and me both ♥

    @Ann Kathrin: Takk! 🙂

    @Minda: ♥

    @Mia: Det er nettopp der det ender til slutt, og jeg har stått helt ved kanten flere ganger selv. Håper du blir bedre igjen snart, sender deg i hvert fall mange gode tanker &hearts,

    @knutsen: Tusen takk!

    @Jay: Det hadde blitt en ganske monoton reise uten mye selvinnsikt tror jeg, kjedelig med andre ord.
    Og til meg selv, tusen takk!

    @Kristine: Ja tenk at man gjør dette mot seg selv frivillig, man gjør livet til en konstant streben etter noe.
    Alt kan alltid gjøres bedre stemmer ikke for min del. Alt man gjør best mulig er godt nok tenker jeg vi heller sier.
    Du har rett, livet er faktisk altfor kort til å ikke nytes.
    Takk!

  19. avatarAmalie

    Du er enestående! 🙂
    Griner rett og slett når jeg leser gjennom kommentarene.
    Det er forferdelig å lese om andre som sliter sånn pga denne perfeksjonismen! Why?! Har lest bloggen din en stund nå og den, DU, inspirerer meg!
    Anoreksien tok nesten livet av meg, men har fått god hjelp. Nå får jeg styrke til å fortsette positivt, også av deg! Alt med måte, er et motto jeg ofte bruker. Fortsett med og være deg selv! Det hjelper alle andre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *