Veien til NM

Jeg tror aldri jeg har hatt så vanskeligheter med å starte et innlegg som nå, plutselig har jeg mistet evnen til å formulere meg – i hvert fall godt nok til å få frem hvor takknemlig og glad jeg er.

Det har nesten vært større for meg å se hvor mange som har fulgt meg og støttet meg i dette enn å faktisk vinne. Med hånda på hjertet kan jeg si at dette har overgått det jeg trodde og håpet på – by a long shot!
Jeg er så ufattelig takknemlig og ydmyk for alle lykkeønskninger i forkant, og ikke minst gratulasjonene som har strømmet på i etterkant – jeg kan ikke annet enn å si takk.

Denne reisen hadde ikke blitt den samme uten dere!

Jeg har gått på diett i 3 måneder nå, og det har vært noen utfordrende stunder; dere har hørt meg klage over mange skader, og det har virkelig satt meg tilbake til tider. Det var en periode jeg lurte på om det i det hele tatt var noe vits i å fortsette, og for inntil to uker siden hadde jeg egentlig bestemt meg for å la konkurransen ligge.
Så var det en liten fanden i meg som sa at jeg skulle kjøre på de siste dagene, jeg hadde jobbet for hardt til å gi meg nå. Jeg hentet frem det lille ekstra jeg vet jeg har i meg, og heldigvis holdt skadene seg i sjakk slik at jeg fikk gjennomført siste del og ikke minst selve konkurransedagen med poseringer, t-walk og alt som er.
Det er tøffere enn det ser ut altså! Jeg blir veldig glad for å høre at jeg får det til å virke uanstrengt og naturlig, men jeg er så sliten i dag at det kjennes ut som jeg ble påkjørt av en dampveivals i går.. men tilbake til oppkjøringen min;

Fredag 5.oktDagen før dagen
Jeg kutter vannet om morgenen og spiser kylling – og bare det, uten noe krydder eller tilbehør;

Legger på et par lag med brunfarge og sjekker om jeg husker hvordan man skal posere – utenom i tankene mener jeg;

Deretter drar vi til innveiing – ikke for å veies, men for å måles. Jeg er nøyaktig 168 cm og kommer i +168 cm-klassen, deltakernr 90;

Resten av kvelden går med til mye grubling, følelser og sommerfugler i magen – og et halvt glass med hvitvin som et siste forsøk på litt vanndrivende;

Og så pakking av en gedigen bag og en siste sjekk av huskelister;

Viktig at fargen på liggeunderlaget er riktig..

Lørdag 6.okt – NM i kroppsbygging og fitness

Kl. 04:00
Jeg får ikke sove mer, og velger like gjerne å stå opp..

Lager i stand gourmetretter bestående av riskaker, banan og kalde poteter med syltetøy;


Todd er med meg som vanlig..

Jeg legger på festsminken og begynner å bli klar – bare litt mer mat først;

Kl 07:15
Vi er på plass backstage i Konserthuset;

Jeg finner en plass inne på et rom med mange andre hyggelige jenter og damer, blant dem flere fra Gympartner-teamet. Marianne er på plass og hjelper meg med farge – tusen takk !

Jeg tar også saken i egne hender innimellom;


Øve litt på posering;

Og pumpe opp litt;

Jeg får etterhvert vite at jeg er i finalen og er utrolig lettet – jeg får gått den berømmelige t-walken som jeg har hatt lyst til lenge.

Og det må jeg si, det er så godt å høre fra de jentene som ikke gikk videre i finalen at de er stolte av seg selv for å ha gjennomført målet sitt, nemlig deltakelse i NM i bodyfitness. Vær stolte av dere selv!

Etter dette ble det flere timers venting til finalen startet kl 16. Nærmere bestemt 4-5 laaange timer..


Det ble allikevel et kort intervju, litt bilder.. S filmet litt med vårt eget videokamera og (som jeg kanskje legger ut litt av senere) – og det beste av alt så fikk jeg snakket og ledd med mange av de andre jentene. Det var det beste ved opplevelsen, jeg følte plutselig at jeg kunne være meg selv der.

Kroppen spilte også på lag med meg denne gangen, energien var stigende og hjertet holdt seg normalt og pumpet slik det skulle.

Kl 16 – klar til å kicke ass på scenen!

En oppfriskning av brunfargen må til;

En ekstra liten oppmerksomhet til de flotte jentene som kom bort og hilste på meg i finalen, blant annet Eilin, Camilla og Jacqueline.
Her er de to sistnevnte og meg i en liten bildeserie – håper det er ok at jeg legger ut jenter;


Fra scenen;

Og jeg fikk da gått denne t-walken – til Lambada av alle spenstige sanger – som dere kunne se her.
Jeg ser at jeg fortsatt er litt sjenert og titter ned innimellom, men det er bare sånn jeg er – må nesten si meg fornøyd med sceneopptreden med tanke på et snev av sceneskrekk.

Deretter var det en lykkelig gjenforening med en gråtkvalt og stolt kjæreste samt familie, og mengder med sushi, mat, sjokolade og nugatti senere på kvelden.

Sa jeg sjokolade?


Og Todd! Som alltid får meg ned på jorda igjen, han bryr seg ikke om hva jeg har gjort eller vunnet.

.
Tusen takk til min klippe her i livet, min bestevenn, kjæreste og forlovede Stian. Vi feirer vår 1-års dag i dag! Du og jeg har opplevd mye dette året; eventyr, sårhet, glede, latter og minner for livet. Jeg gleder meg til fortsettelsen

Et stort takk til familien min som alltid har vært der for meg, uavhengig av størrelse, form og farge.

Ellers et stort takk til mine fine venner  – dere vet hvem dere er, sponsoren min X-Life, supportergjengen min som heiet i salen, dere blogglesere – og ellers alle som har tatt seg tiden og bryet med å sende meg meldinger og gode tanker.

Klem fra en lykkelig vinner!

102 tanker om “Veien til NM

  1. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Charlotte: ♥

    @Poulsen: Huff da, håper skulderen kommer seg!
    Man kan enten ligge lavt på karbohydratene og ha en eller to såkalte oppkarbingsdager i uka, eller man kan ligge relativt jevnt hver dag. Det må man nesten finne ut av selv, hvordan man reagerer på diverse matvarer.
    De fleste bruker 3-4 mnd på en diett, det kommer helt an på hva utgangspunktet ditt er. Noe lengre enn det vil jeg nok ikke anbefale (noen starter altfor tidlig), en diett er tøft for kropp og psyke.
    Masse lykke til videre mot målene dine, husk å nyte veien 🙂

  2. Tilbaketråkk: Et tilbakeblikk på 2012 – del 2 | Mat til muskler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *