Hva skjedde?

Hva skjedde med treningsglede, matglede, livsglede?

Nå virker det som om veldig mange skal trene og spise mot ett eneste mål, og det målet er konkurranse – enten i bodyfitness, athletic fitness, eller bikini.

Jeg ser du trener en del, skal du stille?

Det spiller ikke noe rolle hvordan utgangspunktet er, at man kanskje ikke engang har over gjennomsnittet med muskelmasse. Det virker som om konkurransen settes først og høyest, deretter jobbes det intenst for å etterleve dette – feil rekkefølge i mine øyne.

Jeg innrømmer det, jeg ønsket jo at fitness skulle bli mer folkelig og kjent da jeg begynte å blogge for fire år siden.. men nå, nå begynner jeg å skjønne at det kanskje har gått litt vel langt.

Man trenger ikke en konkurranse for å trene tungt, bli motivert, eller for å utvikle og forme kroppen sin.

Min personlige mening er at veldig mange færre hadde hatt dette som eneste mål dersom man visste hvor tøft det er. Ukene i forkant, hvordan tankegangen endrer seg i forhold til selvbilde, selvfølelse, konkurransedagen, og ikke minst hvordan tiden etter konkurranse er. Det må jobbes hardt før, i løpet av, og etter. Er det verdt å gjøre det altoppslukende?

Jeg er den første til å innrømme at det er en spesiell følelse å stå på scenen, og noe i meg ønsker å gjøre det igjen. Men til tross for en enorm selvrealisering og måloppnåelse (ja, og en pokal da..wee), så sitter man også i verste fall igjen med negative ettervirkninger spesielt vedrørende mat og kosthold som ikke er verdt det. Jeg har vært borti skyggesidene selv, og ikke minst både sett og hørt andres erfaringer.

Jeg hadde aldri stilt i bodyfitness om jeg enten hadde et anstrengt forhold til mat, spiseforstyrrelse eller ikke hadde en bedagelig gi-faen-holdning når ting stormer som verst.

Nå kan nesten ikke en konkurranse være ferdig før folk begynner på diett for neste, uavhengig om det er et halvt år eller et helt år til. Maten veies, kaloriene telles og matpakkene pakkes. All trening foregår etter nøye planlegging og oppsett, har aldri fridager, familie og venner settes på hold, og kosttilskudd knaskes for å orke hardkjøret.

No pain no gain!
En dag uten trening er en dag uten mening!

Det er mulig det er fordi jeg er lat, men jeg skjønner det ikke!
Jeg skjønner ikke at folk orker det hele tiden. Jeg elsker styrketrening, muskler, pump og proteiner – men jeg elsker også å ha et liv utenom som går parallelt med dette.

Jeg er den første til å skjønne hvor ulike vi mennesker er og hva vi velger som viktig her i livet, så jeg skriver ikke dette for å få folk til å gi opp drømmer og mål, men for å fremme at man lever mer i nuet. Finn gleden i det du gjør her og nå – i de små tingene i livet.

– Ikke tren fordi du skal bygge muskler for en konkurranse – gjør det fordi det får deg til å føle deg sterk og bra

– Ikke spis kun for å gi kroppen næring – vi er heldige som har muligheten til noe mer, nyt det livet har å tilby

– Ikke tilpass livet etter en konkurranse – livet kommer først

 

P.S En dag uten trening skal også være en dag med mening

84 tanker om “Hva skjedde?

  1. avatarSilje Olsen

    Utrolig bra skrevet , tror mange trenger å høre dette 🙂
    Ha en flott dag :mrgreen: 😮 😉

  2. avatarMonica

    Helt enig! 🙂 Godt å høre det komme for ei som deg, kanskje noen faktisk kan ta det litt til seg da 🙂
    Du er utrolig flink 🙂 og du ser kjempeflott ut!
    Ha en superfin uke 😀

  3. avatarEilin

    Utrolig bra skrevet av deg Kristine! Du er det beste forbilde en kan ha, både som «utøver» selv og for den vanlige i gata 🙂
    Har stor respekt for deg, stå på!

  4. avatarTherese

    Som om jeg skulle sagt det selv! Kjempebra at du(av alle) belyser dette på den jordnære måten som du gjør og virker som person. Er ingen tilfeldighet for at du er et forbilde for så mange 🙂

    Det er liksom ingen skille mellom styrketrening og det å konkurrere lenger, enten trener du for å stille eller så gjør du ingen av delene, liksom 😯
    Jeg merket veldig stor forskjell på meg selv denne gangen jeg stilte vs den første da fokuset etterpå var alt jeg ikke kunne spise nå kunne spises! Og ja som du sier – man havner i en skyggedal av mat og tanker.
    Denne gangen derimot var fokuset hele tiden på å prestere og gjøre tiden på diett og årene før verdt «strevet».
    Om jeg gruet meg til å være ferdig? ja, å konkurrere er jo kjempegøy!
    Jeg fikk både 4, 1 og 7plass – og er kjempefornøyd! 7plassen var litt sur, men etter å ha sett finalelineupen (no offence!) så var de så forskjellige at jeg ikke forsto et gram av hva dommerne ville ha – og der gikk tankene om at nå var det «slutt», til «da var det kapittelet over», på tide med det neste!
    Jeg har ikke hatt en eneste vond tanke om egen kropp eller å trøkke nedpå selvom magen er full. Nesen er rettet mot befalskoleopptak, på tide å ta på seg løpeskoene.. hehehe 😉

    Ønsker deg en fantastisk uke!

  5. avatarCharlotte

    Utrolig bra skrevet!
    Sliter litt med det selv nå at en dag uten trening er en dag uten mening, men vet at det ikke bør være sånt! Ligger nå syk hjemme på benken og tenker ut hva jeg kan finne på for å alikevell få brukt kroppen min i dag etter å ha treningsfri i går å bare vært på 3 treninger denne uken. Glad jeg leste dette innlegget ditt for nå skal jeg kaste teppet over meg og bli liggende å se på tv så kroppen kan bli frisk og bra, for det kommer alltids nok dager til å trene på 😉 Du er god! 😀

  6. avatarIne

    Kunne ikke vært mer enig med deg. Har faktisk ønsket et slikt innlegg fra deg en stund. Som 28-åring har jeg en del flere treningsår på baken, og ikke minst sett og opplevd litt mer av hva livet egentlig dreier seg om, enn 19-20 åringer som lever og ånder for å kunne stille kjappest mulig. Syns det er mer givende å trene for å føle at jeg ser bra ut selv, enn å trene for å bli bedømt av fremmede mennesker i konkurransesammenheng. Det er alt for mye oppmerksomhetssøken og kroppsfokus i dagens samfunn og svært mange sliter med dårlig selvbilde på grunn av dette. Selv har jeg trent, og fortsatt trener, for å bygge muskler, MEN målet mitt er hverken fitnesskonk, Birken osv. Det er nemlig lov å trene hardt selv om man ikke får vist seg frem for et større publikum enn litt fleksing på fest, og de andre som trener i styrkeavdelingen samtidig som en selv 😉

    Takk for at du setter ting i perspektiv, Kristine. Du er gull 🙂

  7. avatarSiri Nilsen

    Fint at du deler tankene dine rundt dette Kristine, synes du får det sagt på en allright måte som sikkert får tanke-maskinen til å gå noen omganger hos de aller fleste. Meg inkludert.

    Selv er jeg 23 år nå, jeg løftet mine første vekter i en alder av 15, året etter oppdaget jeg bodybuilding og fitness. Jeg har alltid hatt et ønske om å stille, men psyken har ikke vært på plass til det, det er tøft, mentalt som fysisk. Jeg har ikke tenkt å begi meg inn på noe halvhjerta, det er beintøff og absolutt alle deler av sporten er ikke like glory-glory. Der i mot synes jeg du skal ha skryt, skryt for din ærlighet, skryt for at du belyser flere sider av det man faktisk må igjennom, både før, under og etter.

    Takk Kristine 🙂

  8. avatarMarte

    Deilig lesning 🙂
    Det er en så god følelse å klare å løfte en vekt som er tyngre enn sist, eller flere repetisjoner- kjenne at kroppen liker å bevege seg og løfte tungt.

    Superflott bilde med vektene også!

    Gleder meg til trening i dag etter å ha lest dette :mrgreen:

  9. avatarTonje

    Takk!!! Nå fikk jeg faktisk lysta til å trene igjen etter nesten 2 uker uten fordi fokuset på bikini ble for stort, etter fødsel for 8 mndr siden…
    Jeg vil trene for å føle meg bra, men samtidig leve som du sier. Så takk igjen for nok et flott innlegg!
    Ha en fin dag 🙂

  10. avatarSiri

    Takk for et fantastisk innlegg som jeg trur både jeg og mange andre trenger!! 😉
    Det er så mange der ute som plutselig bestemmer seg for å melde seg på en konkurranse også trene beinhardt til den. DA er det liksom greit å stå på å gjøre en STOR innsats. Men hva med og gjøre seg selv en STOR innsats? 🙄 Jobbe for seg selv og kun seg selv. Tror folk missforstår litt. Som du sier jobbe med kroppen først også konkurranse og ikke konkurranse først.

    Om ikke lenge blir det vel flere oppslag i aviser hvor unge jenter missforstår og tenker konkurranse i flere mnd, også gå på en skikkelig smell i ettertid. Det er farlig skummelt.

    Du er et fantastisk forbilde. Dette innlegget er hva mange trenger og høre fra en jordnær men samtidig ei fantastisk dame med bein i nesa. Du kan påvirka så mange, uten at du egentlig ikke er klar over det. Spre budskapet ditt jenta 🙂

  11. avatarMichelle

    HELT ENIG! Har selv tenkt den tanken mange ganger. Selv trener jeg jo hardt i håp om å bygge de musklene jeg ønsker, men jeg har ingen planer om å stille i noe som helst (er liksom bare ikke noe jeg brenner for, og vil da ikke utsette kroppen for det presset).. Men spørsmålet om jeg trener opp mot noe dukker stadig opp! Når ble det feil å trene hardt uten å ha noe konkurranse eller noe på vei? 🙄
    Og ja, dietter har gått litt over stokk og stein, må innrømme at jeg selv må vekke meg selv opp i blant for å ikke bli så påvirket av all fokuset rundt det! Når ble mat en fiende liksom? Man dør ikke av å spise, man dør av å IKKE spise 😉

    Igjen, du er det beste forbilde i mine øyne! <3

    by the way, NYDELIG bilde av en flott frøken!

  12. avatarfitandfearless

    Veldig fint innlegg! Jeg har planer om å konkurrere, men det kom etter lang tids styrketrening, noe jeg sakte men sikkert har innsett at jeg brenner for. Jeg kunne aldri tenkt meg å finne en konkurranse for så å «trene meg opp» til den. Jeg er så heldig å bli coachet av Nina Midling og på grunn av henne ser jeg også forbi bodyfitness og til muligens å delta i cbb. Med andre ord kan det ta tid å bygge rett størrelse, men det kunne ikke vært mindre viktig. Jeg elsker å løfte vekter, elsker å gå inn i gymmet å se det strålende blide ansiktet til Nina og jeg elsker å se den jevne oppgangen. Hadde jeg ikke hatt den grunnleggende kjærligheten for treningen hadde jeg aldri orket dette kjøret.

    Jeg er enig i det du sier om at det tar av. Jeg ser og hører om jenter som er helt tydelig for dårlig trente og som SKAL konkurrere til høsten. Why? Hva med å ta tiden det trenger for å i det minste gjøre en god innsats når konkurransedagen endelig kommer? Og jeg tror at når bikini kommer til Norge, ja da blir det enda verre. Unge jenter som ser Nicole Nagrani, Jessica Jesse o.l. og tenker at det ikke er noen jobb å se slik ut. Litt pupper og lett trening og vips.

    Ja, det ble litt langt dette. Uansett bra at du belyser dette, og så håper jeg de som virkelig brenner for treningen først og fremst tar det med ro og ikke stresser. Denne sporten og stress funker dårlig 🙂

  13. avatarMarianne

    Bra skrevet Kristine! Og du har helt rett.
    Når folk på gymmet spør meg hva jeg trener mot, om det er idrett, eller konkurranse?
    Vet aldri helt hva jeg skal svare jeg. Gjør det av ren lyst og glede, igrunn!
    Og om jeg ikke føler for trening, nei så dropper jeg det. Værre er det ikke 😎
    Fint at du belyser det! 🙂 leser man blogger der ute virker det til tider som om dette er alt livet handler om ❗

  14. avatarChristine

    Det skal sies at noen mener man blir lykkelig av å lykkes ved å komme i en konkurranse og da 🙂 man kan selvfølgelig ha mindre mål, men man kommer ikke langt med treningen om man har absolutt ingen mål. «Hvorfor skal man trene uten mål og mening?» er det nok mange som tenker da. Det er ikke alle som tenker på helse og at det er bra for kroppen osvosv, noen trenger et stort og konkret mål 🙂 Jeg tror de fleste vet hvor tungt det er de ukene før konkurranse, men følelsen etterpå er nok virkelig verdt det! Tenk grunnen til hvorfor DU også stilte opp i konkurranse, det samme har nok mange andre 🙂

  15. avatarKristine

    Veldig bra!:-) Elsker selv å trene styrke, og å eksperimentere på kjøkkenet! Treninga er mitt fristed som gir meg overskudd i hverdagen. Hoppet selv over vårens konkurranser pga jeg ønsket å forbedre fysikken mer, samt kose meg litt ellers og;-) Debuterte i AF i høst og synes det var kjempegøy å konkurrere, men da var det styrkeøvelsene i AF som ga meg et kick 😉 Det er i hvert fall viktig med spise -og hviledager på diett! 🙂 Jeg trenger selv et konkret mål for å holde motivasjonen på topp, men neste gang kommer jeg ikke til å spise det samme hver dag… Takk for det 😀

  16. avatarMonica

    Helt enig med deg Kristine, du er utrolig flink til å sette ord på ting! Trening skal være gøy og føles bra både for kropp og sinn! Å så skal enn kunne nyte fridagene med god samvittighet og føle at enn har en kropp som fungerer i alle samenhenger!:) Å tusen takk for at du inspierer til et sunnere og gladere liv for oss alle som følger bloggen din!<3

  17. avatarLin

    Godt å lese det du skriver kristine 🙂 ser man rundt på ulike fora og forum for trening så er det et enormt press på konkurranse som mål med treninga. Selv har jeg konkurrert mye i flere idrettsgrener og konkurranseinstinktet er der og det er bra, men det skal ikke overskygge alt. Etter at jeg fikk barn så ser jeg enda tydeligere hvor viktig det er å leve i nuet – bare være med ungene, leve, spise normalt og tillate seg å kose seg. Det betyr ikke at alt skal skli ut, sunn, næringsrik og riktig sammensatt mat er viktig – særlig for barn. Men det er enda viktigere å lære dem (og seg selv) å ha et sunt og naturlig forhold til mat, trening og resultater. Ikke alt skal dreie seg om å nå mål og stille i konkurranser, selve tilværelsen er det viktigste målet – resultatene kommer lettere når rammene er på plass er min erfaring 🙂 Kosthold er kjempeviktig, men la det være en naturlig del av alt det andre. Jeg kjenner også skyggesiden.

  18. avatarMia

    Flott innlegg, og jeg kunne ikke blitt mer enig! Blir så glad av å lese slike innlegg, og jeg tror det gjør enda større inntrykk når de kommer i fra en som har være i gamet selv. Da snakker man av erfaring 😉 Selv er jeg russ i år, og har trent både styrke og kondisjon lenge – fordi jeg blir så utrolig glad av å slå mine egne rekorder framfor å konkurrere mot andre. Har et ønske om å stille en gang i framtiden, men det er ikke det som er selve motivasjonskilden min til å holde meg i form. Den tiden kommer når jeg er klar for det, og siden jeg er ung (og russ) har jeg startet dagen med en herlig joggetur i sola, som straks blir etterfulgt av russedåp og alt som hører med i mai måned! Ordet «livskvalitet» har tross alt mange aspekter 🙂

    Ha en flott dag, og hils Todd 😀

  19. avatarLina

    Takk for et fint og ærlig innlegg Kristine. Mye av det du skriver Passer inn på hvordan jeg har det. Det var absolutt en tøff overgang fra diett til «vanlig» liv igjen, og om du har sett det jeg har skrevet på bloggen i det siste så ser man at alt ikke går på skinner. Men heldigvis ser jeg også gleden i denne fitnessverden, og jeg vet at livet går foran mat og trening. Alt tar bare litt ekstra tid siden det er første gangen jeg går igjennom dette.

    Takk for at du tar opp dette temaet. Av og til trenger man litt hjelp på veien og du inspirerer meg 🙂

  20. avatarFra tjukk til smukk

    Ja, du kan begynne å lure.. jeg grøsser på ryggen av alle dissa: Train hard or go home, I don’t quit when I’m tired, I stop when I’m done osvosv oppleggene.

    Mulig jeg er for gammal for sånt.. Blir ihvertfall hverken motivert eller revet med av at alt skal være så hardt, brutalt og ekstremt, hele tiden.

    Det var bra at du sa dette!:)

  21. avatarHelene Drage

    Synes det er kjempeflott at du skriver om dette tema MEN jeg må si jeg synes det er utrolig synd at du trekker alle over en kam på denne måten… Personlig har jeg konkurranse som det ultimate målet, det er ikke dermed sagt at jeg trener styrke kun av den grunn. Jeg trener for å få bedre helse, for å bli kvitt overvekt og fordi jeg synes det er moro, det er gull å se resultater og herlig å føle seg sterk og sunn! Om jeg noen gang stiller så er dt fordi jeg har endret livsstil totalt og da synes jeg det er utrolig trist at min deltagelse skal bli sett ned på fordi alle andre stiller…

  22. avatarFrøken Mat

    Bea sagt. Man må leve nå, og ikke vente på fremtiden. Derfor prøver jeg i stor grad å kose meg litt hver dag, da føles alt så mye bedre 🙂

  23. avatarGodis

    Helene Drage:
    Hun drar jo ikke alle over samme kam? Da tolker du i mine øyne hele innlegget fullstendig feil.
    Jeg tror du skal lese innlegget en gang til med objektive øyne, og ha i betraktning at du ikke aner hva en fitnesskonkurranse går ut på, og hva det faktisk gjør med en kvinnekropp og kvinnesinn.

    Uansett tilbake til innlegget:
    «Jeg er den første til å skjønne hvor ulike vi mennesker er og hva vi velger som viktig her i livet, så jeg skriver ikke dette for å få folk til å gi opp drømmer og mål, men for å fremme at man lever mer i nuet. Finn gleden i det du gjør her og nå – i de små tingene i livet.

    – Ikke tren fordi du skal bygge muskler for en konkurranse – gjør det fordi det får deg til å føle deg sterk og bra

    – Ikke spis kun for å gi kroppen næring – vi er heldige som har muligheten til noe mer, nyt det livet har å tilby

    – Ikke tilpass livet etter en konkurranse – livet kommer først»

    Om du i ditt liv kun har trening, telling av kalorier og glede deg over, er du forstyrret og har etter min mening et jævla meningsløst og overfladisk liv – jeg tror det er dette hun vil frem til 🙂

  24. avatarit's training

    Du får virkelig sakt det! Jeg har så lenge blitt frustrer iver akkurat dette. folk glemmer gleden ved trening, matlaging osv. Du setter ord på alle mine følelser!

  25. avatarKatrine

    Helt enig med deg! En dag uten trening er da en dag med mening! Enig i at trening gir mening, for all del, men samtidig er det da andre ting og som gir mening, iallefall for meg:) Venner, familie, skole og alle andre små gleder i hverdagen:)

  26. avatarFrøken Glad

    Jeg synes dette var et bra og reflektert innlegg, og jeg er helt enig! 😛

    Det å skulle stille i (en eller annen) fitnesskonkurranse er blitt en overhypet trend. – Plutselig skal «alle» stille, og «alle» har dette som et (åpent eller hemmelig) overordnet mål. – DA er liksom «drømmekroppen» komplett – livet smiler og alt syntes optimalt! – Du utviser disiplin og styrke, og fremstår som et «ideal» (i hvertfall for andre med samme formening om hva som er fint og ikke-fint ift. kropp og utseende).

    – Men hva i h…. er egentlig så «ideellt og perfekt» med en fitnesskropp?! I ukene før konkurranse er denne kroppen verken sunn, naturlig eller normal. Den fungerer heller ikke optimalt – verken fysisk, psykisk eller medisinsk. En slik såkalt konkurransekropp er overhodet ikke positivt eller heldig for den helhetlige helsen i et større perspektiv.
    – Hvorfor er det plutselig nå så mange flere som har fitness som overordnet mål? Hva er «greia» med denne hypen? Hvorfor er det blitt en trend?! – Etter min mening en noe latterlig trend…

    Fitness er overhodet ikke for alle, og jeg mener utvilsomt at ALLE dem som har, eller har hatt, et noe anstrengt forhold til kropp, mat og trening, burde holde seg langt, langt borte fra denne sporten!!! Dette støttes også av spesialister og kompetansepersoner innen fysisk og psykisk helse. Likevel er det typisk, og NEPPE tilfeldig, at dem som har, eller har hatt, et noe problematisk forhold til kropp, mat og trening, nettopp også er dem som i stor grad idealiserer «fitnesskroppen» og har deltakelse i konkurranse som et overordnet mål – sagt eller usagt.
    Denne «trenden» er iallfall ikke sunn! – Mange går fra en ekstremitet, til en annen – og mister (delvis) det rasjonelle synet på kropp, trening og mat; Mange kan tro at de er blitt «friske» og/eller «bedre,» mens det utenfra, sett med øyne som aldri har opplevd mat, kropp og trening som noe problematisk/stressende, ikke oppfattes slik i det hele tatt. – Igjen; fra en ekstremitet til en annen. Og de gjennomgående nøkkelordene er enda «kontroll,» «selvdisiplin» og «styrke.» For dem, hvis denne bakgrunn er tilfellet, så kan fitness overhodet ikke kalles sunt eller positivt. Tvert i mot.

    Det er også viktig å huske på at vi alle har ulike gener og forutsetninger! Mange ser ikke, eller nekter å innse, egne rasjonelle begrensninger, både fysisk og psykisk. Noen kan klare et fitness(opp)kjør med både fysikk OG psyke i behold, mens andre kan miste grepet…

    Derfor er ikke fitness for alle, verken når det gjelder fysikk eller psyke. – En kan ikke bare sette seg dette som et mål – uten å kjenne til det realistiske innholdet og hvilke følger det har, og kan ha! I tillegg må man være meget bevisst, og kjenne seg selv og sine forutsetninger! – Ikke minst er det viktig å også (våge å) innse egne «begrensninger,» både fysisk og psykisk, og på DENNE bakgrunn rasjonellt vurdere hva som til syvende og sist er bra, heldig og SUNT for en! – Gjøres ikke dette, er det nemlig altfor lett å gå på en smell – og man kan sitte igjen med en følelse av å være mye mer «mislykket» enn hva man EGENTLIG reellt sett er!

    Vi har alle våre fordeler og kvaliteter, óg mindre goder sider. Men dette er snarere en guds gave, som vi må lære oss å akseptere og sette pris på i fullt monn! Jeg er meg, du er deg! Jeg kan bli god til å danse, du kan bli supersterk og løfte tunge styrkeløft, mens hun der borte er uhyre intelligent og vil tjene masse penger på kunnskapen sin..! Skjønner?! – Ja, det gjør dere, alle nydelige lesere av Kristines blogg 😛

    Kristine, og flere til: In order to be Irreplaceable, one must always be Different! – Be YOU!

    Klemmer! 😉

  27. Tilbaketråkk: Helene Drage! » Trener jeg kun for å stille i konkurranse?

  28. avatarKristine

    Hei dere, og tusen takk for fine kommentarer ♥

    Jeg visste at jeg kom til å tråkke noen nyfrelste fitnessjenter på tærne her, så det var godt jeg modererte meg litt før jeg la det ut.
    Dette er ment som et vennligsinnet innlegg dere. Jeg skriver ikke at man ikke skal ha bodyfitness som mål, det skal man selvfølgelig ha om man ønsker – jeg skriver at jeg håper at det ikke er eneste pådriver for at man spiser og trener som man gjør. Hva gjør man da utenom konkurranse, alltid se til neste?

    @Christine: Du har nok misforstått hele innlegget mitt – jeg snakker om de som utelukkende har konkurranse som mål med både mat og trening. Jeg har aldri hatt det, og jeg begynte (og fortsatte) med styrketrening uavhengig av bodyfitness. Det er det jeg ønsker for alle andre og.
    Og med all respekt – NEI, man vet ikke hvordan ukene før/etter konkurranse er med mindre man har vært igjennom det.

    @Helene Drage: Jeg sier som ‘Godis’ her, du må nesten lese innlegget en gang til. Nå er jeg klar over at du liker en freidig diskusjon, men med mindre du trener, spiser og lever fitness så er det kanskje ikke noe å diskutere 😉
    Jeg snakker om at mange unge jenter trener med kun ett mål for øyet, og det er konkurranse. Det ser jo uten tvil kult ut å stå på en scene med sixpack, fin bikini og innsmurt med brunfarge. Det er hovedgrunnen til at de begynner å trene og spise som de gjør, og etter en eventuell konkurranse så mister de ofte all glød og glede fordi de ikke hadde de ‘riktige’ grunnene i utgangspunktet – de har jo kun gjort som ‘coachen’ forteller dem. Hva nå når han/hun er ute av bildet?
    Igjen, jeg skriver altså ikke at man ikke skal ha konkurranse som drøm eller hovedmål – MEN om det kun dreier seg om det så mener jeg at man etterhvert vil kunne få problemer.

  29. avatarFrøken Glad

    @Godis: Absolutt enig i kommentaren fra Godis overfor. – Og nei, man vet ikke hva et fitness(opp)kjør innebærer, for kropp, psyke og sinn, før man selv befinner seg midt oppi det og kjenner det på egen kropp og psyke. Jeg er av den oppfatning at dette IKKE er sunt! 🙂

  30. avatarIselin

    Herlig innlegg, Kristine! Har tenkt på dette så mange ganger… Mange har nok veldig godt av å lese dette, selv om de mest hårsåre velger å ta det veldig personlig og blir furtne. Stå på! 🙂

  31. avatarLinda

    Lev hvert minutt, hver time du er til. Ha gleden i ditt hjerte, la det vises i ditt smil. Mye blir borte og endres med tiden. Livet er nå, ikke siden ♥

    Supert innlegg!!

  32. avatarKristin

    Dette var veldig interessant lesning.

    Jeg ser faktisk dette også fra et litt annet ståsted, som kanskje flere andre kjenner seg igjen i også:

    jeg har aldri hatt som mål med min trening å stille i konkurranser. Jeg kjenner enorm glede med treningen i seg selv, og er fornøyd og lykkelig bare ved å konkurrere utelukkende med meg selv, å oppnå den herlige følelsen av å bruke kroppen og føle seg på topp. Mange vil nok påstå at dette ikke er ambisiøst nok, at man må ha et definert mål med treningen (les: ett eller annet løp eller konkurranse). Vel, selv føler jeg lykke nok ved å ha de overnevnte punktene som mine egne mål. Mitt mål er å være en lykkelig og fornøyd utgave av meg selv og treningene blir ikke mindre effektive av den grunn).

    Likevel; jeg leser ivrig mange treningsblogger, og det er nesten som at jeg av og til kjenner nesten et snev av mislykkethet 😕 eller at jeg er for lite ambisiøs fordi jeg ikke tar treningen og kostholdet mitt helt til det ekstreme, slik som mange ser ut til å gjøre for tiden (med formål å kunne stille i konkurranser). Heldigvis har jeg noen år på baken, og er såpassa tykkhudet at jeg ikke lar dette påvirke meg eller selvtilitten min.

    Jeg fortsetter ufortrødent mitt løp 🙂

    Når det er sagt; jeg har stor respekt for alle som ønsker å konkurrere, for jeg ser virkelig den enorme innsatsen det legges ned i å kunne oppnå det.

    Jeg ser iallfall at temaet engasjerer 🙂

  33. avatarChantal

    Utrolig bra innlegg! Elsker når du kommer med sånne filosofiske og tankevekkende innlegg, du er utrolig flink å formulere deg, akkurat som jeg skulle sagt det selv. Jeg er ganske ny med dette her med styrketrening, var mer på joggingen tidligere. Men nå elsker jeg styrketrening, det er så morro. Jeg vurderte en stund om jeg skulle ha bodyfitness som et overordnet mål, for å ha noe å strekke meg etter. Men jeg fant faktisk ut at, for meg, så er det ikke verdt det. Det er alt for mye med mat, kalorier, det går utover familie, man har gjerne lite energi hele tiden. Det hadde utvilsomt vært kult å få sett hvor grensen min går, og om jeg er så selvdisiplinert. Men for meg er det mye mer morro å trene og være fit fordi jeg har lyst, uten ett slikt overordnet mål. Livet kommer først, og ingenting er bedre enn kvalitetstid med famile og fin vin med venner et par ganger i ny og ne.

  34. avatarMia

    Jeg skjønner tankegangen din, og føler du har rett til å skrive dine meninger om bodyfitness i og med at du har vært midt oppi det selv! Det jeg beundrer mest av alt med deg er den avslappede holdningen du har til mat og trening. Misforstå meg rett, du spiser jo kjempesunt og trener bra, men samtidig skriver du jo også om ferdiglasagne til middag, kokosboller og vaniljefudge:)

    Jeg og skrev et lignende innlegg om det å trene for å bli sterkere og ikke for å kun bli deffet og fikk litt kritikk jeg også! Klart, alle har forskjellige mål med treningen, og fitnessmål er ikke et mindre riktig mål enn «jeg vil ta 100 kilo i benkpress»-mål, såfremt det ikke blir slik du sier at man blir gal om man ikke får trent en dag, eller ikke tør å spise ribbe på julaften i frykt for å miste sixpacken.

    Og ja! En dag uten trening skal være en dag med mening – for hvis treningen er det eneste som gir dagen mening er man kanskje litt på villspor?

    En stor klem til deg, og takk for et fint innlegg:)

  35. avatarFineliner

    Jeg er av den samme oppfatningen som Kristine.
    Jeg har alltid vært fasinert av muskler og har selv lekt med tanken om å stille en gang, men etter mange gode innlegg fra miss Weber, har jeg gått noen runder med meg selv. Er det virkelig det jeg ønsker?
    For min del konkurrerer jeg med meg selv, skriver treningslogg og måler fremgang i speilet og i øvelser. Det gir meg motivasjon. Blogger hvor alt handler om trening og der ingen ting annet spiller en rolle, blir for snevert for min del og spesielt når bloggeren(e) selv hevder det er det ekstreme som MÅ til for å nå målene sine. Hvorfor være så ekstrem og overdrive hele tiden?
    Takk for enda ett godt innlegg! I’m so into you, Kristine 😉 Haha 😛

  36. avatarAud-Karin Hay

    Bra innlegg, og jeg er enig med deg.
    Jeg har noen kg for mye på kroppen (gått ned en del det siste året da) og begynte å trene for første gang for et år siden. Hovedsaklig styrketrening fordi jeg fort blir lei løping/gange og sykling.
    Jeg begynner nå å kjenne at det frister å kanskje stille en gang i framtiden, men det er ikke slik at jeg jobber i mot dette. Jeg trener hard eller medium styrketrening 6 dager i uka, ikke fordi jeg vil stille i konkurranse eller fordi jeg vil ende litt ned i vekt, men fordi jeg har lyst! 😀 Jeg har liksom endelig funnet noe som jeg synes er kjempegøy, samtidig som det er godt å vite at det jeg gjør er bra for kroppen min. Både fysisk og psykisk.
    Jeg har ført treningsdagbok fra ca 2. mnd etter start, og bare det å se fremgangen er en stor motivasjon i seg selv. Jeg konkurerer hver gang med meg selv. Om jeg ikke klarer å løfte tyngre enn forrige økt på samme muskler, så skal jeg i allefall ha minst en reps ekstra på en av øvelsene 😉

    JEG har ikke mistet treningsglede eller matglede, og livsglede kom tilbake etter jeg begynte med treninga (var innlagt i 2mnd på psykitari avd før jeg bgeynte å trene) 😀
    Så vi er nok flere som ikke bare higer etter konkurranseform 🙂

  37. avatarAne

    Hva er egentlig så ille med at folk setter seg mål? Er det ikke bra for konkurransene at folk har lyst til å bli så gode, og øker ikke det nivået på konkurransen når flere vil være med?

    Jeg er ikke intressert i fitness, for jeg liker ikke måten kroppen blir seende ut av det, men jeg synes det er imponerende at de som vil se slik ut jobber så hardt for det.

    Når jeg trener så gir jeg 100% og jeg synes det er viktig å motivere meg selv ved å gi jernet og virkelig ikke la meg selv dette av lasset når motivasjonen ikke er der. Da tenker jeg over No pain No gain og andre utrykk. Hvis dette hjelper folk til å holde kroppen i gang og ikke dette av lasset med trening, hva er så ille med det?

    Jeg synes dette var et negativt innlegg mot alle som ikke automatisk har trening som favoritt ting og som trenger både et mål og motivasjon. Skuffende av en så trent person som deg!

  38. avatarKristine Innleggsforfatter

    TAKK! ♥

    @Ane: Hei og hopp – du må lese dette igjen! Ingenting galt i at folk setter seg mål, innlegget handler ikke om det 🙂
    «Jeg synes dette var et negativt innlegg mot alle som ikke automatisk har trening som favoritt ting og som trenger både et mål og motivasjon.»
    Hva mener du egentlig her? 😯

  39. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Ane: En ting til;
    Du skriver: «Og hva får en fitness person til å lange ut mot sine egne? Det er DEN følelsen jeg sitter igjen med når jeg leste innlegget hennes. At hun liksom skal “redde” verden fra det hun selv driver med?? Jeg ble provosert jeg, skikkelig provosert!»

    For det første er det bare å roe seg ned, for du leser ikke det jeg skriver. Jeg langer ikke ut mot ‘mine egne’ (hvem er det?), jeg prøver å nå ut til de som ikke har det bra i forhold til trening og kosthold. Jeg prøver tvert imot å få folk til å drive med det jeg driver med, altså trener og spiser med BÅDE ET MÅL OG EN GLEDE. Det er faktisk mange som kun har et mål, og det er derfor jeg skrev dette. Det er ikke målet som er galt, det er rekkefølgen og kanskje mangelen på motivasjon utenom sceneform.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *