Hva skjedde?

Hva skjedde med treningsglede, matglede, livsglede?

Nå virker det som om veldig mange skal trene og spise mot ett eneste mål, og det målet er konkurranse – enten i bodyfitness, athletic fitness, eller bikini.

Jeg ser du trener en del, skal du stille?

Det spiller ikke noe rolle hvordan utgangspunktet er, at man kanskje ikke engang har over gjennomsnittet med muskelmasse. Det virker som om konkurransen settes først og høyest, deretter jobbes det intenst for å etterleve dette – feil rekkefølge i mine øyne.

Jeg innrømmer det, jeg ønsket jo at fitness skulle bli mer folkelig og kjent da jeg begynte å blogge for fire år siden.. men nå, nå begynner jeg å skjønne at det kanskje har gått litt vel langt.

Man trenger ikke en konkurranse for å trene tungt, bli motivert, eller for å utvikle og forme kroppen sin.

Min personlige mening er at veldig mange færre hadde hatt dette som eneste mål dersom man visste hvor tøft det er. Ukene i forkant, hvordan tankegangen endrer seg i forhold til selvbilde, selvfølelse, konkurransedagen, og ikke minst hvordan tiden etter konkurranse er. Det må jobbes hardt før, i løpet av, og etter. Er det verdt å gjøre det altoppslukende?

Jeg er den første til å innrømme at det er en spesiell følelse å stå på scenen, og noe i meg ønsker å gjøre det igjen. Men til tross for en enorm selvrealisering og måloppnåelse (ja, og en pokal da..wee), så sitter man også i verste fall igjen med negative ettervirkninger spesielt vedrørende mat og kosthold som ikke er verdt det. Jeg har vært borti skyggesidene selv, og ikke minst både sett og hørt andres erfaringer.

Jeg hadde aldri stilt i bodyfitness om jeg enten hadde et anstrengt forhold til mat, spiseforstyrrelse eller ikke hadde en bedagelig gi-faen-holdning når ting stormer som verst.

Nå kan nesten ikke en konkurranse være ferdig før folk begynner på diett for neste, uavhengig om det er et halvt år eller et helt år til. Maten veies, kaloriene telles og matpakkene pakkes. All trening foregår etter nøye planlegging og oppsett, har aldri fridager, familie og venner settes på hold, og kosttilskudd knaskes for å orke hardkjøret.

No pain no gain!
En dag uten trening er en dag uten mening!

Det er mulig det er fordi jeg er lat, men jeg skjønner det ikke!
Jeg skjønner ikke at folk orker det hele tiden. Jeg elsker styrketrening, muskler, pump og proteiner – men jeg elsker også å ha et liv utenom som går parallelt med dette.

Jeg er den første til å skjønne hvor ulike vi mennesker er og hva vi velger som viktig her i livet, så jeg skriver ikke dette for å få folk til å gi opp drømmer og mål, men for å fremme at man lever mer i nuet. Finn gleden i det du gjør her og nå – i de små tingene i livet.

– Ikke tren fordi du skal bygge muskler for en konkurranse – gjør det fordi det får deg til å føle deg sterk og bra

– Ikke spis kun for å gi kroppen næring – vi er heldige som har muligheten til noe mer, nyt det livet har å tilby

– Ikke tilpass livet etter en konkurranse – livet kommer først

 

P.S En dag uten trening skal også være en dag med mening

84 tanker om “Hva skjedde?

  1. avatarAne

    For det første er det bare å roe seg ned?? Takler du ikke negative tilbakemeldinger på innlegget ditt? Og hvorfor er det slik at hvis noen har noe i mot det som blir skrevet så får de beskjed om å lese innlegget en gang til??

    Du skriver:

    Nå kan nesten ikke en konkurranse være ferdig før folk begynner på diett for neste, uavhengig om det er et halvt år eller et helt år til. Maten veies, kaloriene telles og matpakkene pakkes. All trening foregår etter nøye planlegging og oppsett, har aldri fridager, og kosttilskudd knaskes for å orke hardkjøret.

    No pain no gain!
    En dag uten trening er en dag uten mening!

    Og dette langer du ut mot, sant??

    Men greia er vel den at skal du komme deg på toppen så må du ofre noe. Tror du Marit Bjørgen har kommet dit hun er ved å kose seg innimellom?

    Det er flott at du synes det er viktig å påpeket at for de fleste bør trening handle om å ha det som en del av livet, ikke hele livet. Men samtidig synes jeg det blir helt feil å ha negativ fokus mot de som faktisk vil komme til tops i konkurranser.

    La folk velge selv og ikke døm andre på bakgrunn av hva de ønsker seg. 🙂 Det er måten du har skrevet innlegget som får meg til å reagere, for selv om poenget er bra trokker du på mennesker samtidig som du skal få frem poenget. Det er IKKE bra.

  2. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Ane: Når man blir så provosert av at jeg skriver til de som sliter i forhold til trening og mat, så bør man roe seg ned.
    Hele poenget er at trening ikke behøver å bety hele livet for å komme til topps, kanskje tvert imot. Du kan ikke på alvor mene at det er bra for noen?
    Det er ikke negativ fokus på de som måtte ha det, det er en reell bekymring fra min side som har kommet i kjølevannet av mye jeg har lest og ikke minst fått tilbakemeldinger om.
    Jeg dømmer ingen, og jeg tråkker ikke på noen.

  3. avatarAne

    Jeg blir ikke provosert av at du skriver til de som sliter med trening og mat, jeg blir provosert over at en blogger som har startet å blogge for å få frem fitness nå plutselig skal være hellig og fortelle alle hvor forferdelig sporten er. Hvordan man blir skadet av å skulle trene hele tiden til nye konkurranser og hvordan det ikke er bra, og at man bør trene for å glede seg over treningen.

    Det blir for dumt i mine øyne. Flott at du har funnet ut at trening ikke er alt i livet, men da må du fortelle det som det er og ikke leke helgen etter at du har fått mange til å gå inn i fitness først.

  4. avatarAne

    Hvorfor ikke heller skrive ett innlegg hvor du forteller at det å stille i konkurranser ikke er for alle. Hvor du forteller hvor hardt det egentlig er? Hvor du ikke er negativ mot de som faktisk går fra den ene konkurransen til den andre, fordi det er noe DE ønsker.

    Skal man være toppindrettsutøver har man valgt et liv hvor idretten er alt. Hvem er du til å fortelle dem at de kaster bort livet sitt?

  5. avatarHalois

    Ane, jeg tror du har misforstått hvilken målgruppe dette innlegget var rettet mot.

    Jeg kan ikke lese noe sted at det står verken at mål eller drømmer i seg selv er et problem. Jeg synes hele diskusjonen blir meningsløs når diskusjonen er basert på en blanding av tydelige helt ulike tolkninger og en smule misforståelser rundt innlegget.

    Trekk gjerne ut konkrete eksempler fra innlegget, for jeg kan ikke finne dem.
    Her er ihvertfall noen, om det skulle oppklare litt:

    «Jeg er den første til å skjønne hvor ulike vi mennesker er og hva vi velger som viktig her i livet, så jeg skriver ikke dette for å få folk til å gi opp drømmer og mål, men for å fremme at man lever mer i nuet. Finn gleden i det du gjør her og nå – i de små tingene i livet»

    – hva er problemet? hva er det som provoserer så til de grader? Føler du deg truffet kanskje? 🙂

  6. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Ane: Ok – jeg får poste igjen hva jeg skrev i det neste innlegget:

    «Jeg skriver til alle de som føler seg som tapere fordi de ikke får til en konkurranseform, til de som tar kontakt med meg og gråter fordi de ikke får trent en dag, til de som er redde for at forkjølelse, familiemiddag eller ferie skal sette en stopper for konkurransemålet deres, til de som ikke vet hvordan de skal trene eller spise etter endt konkurranse, til de som ikke ser noe glede i det de gjør overhodet.»

    Jeg skriver ikke til de som gjør ting fordi de liker det, eller toppidrettsutøvere.

  7. avatarAne

    Halois: Jeg reagerte på denne:

    Nå kan nesten ikke en konkurranse være ferdig før folk begynner på diett for neste, uavhengig om det er et halvt år eller et helt år til. Maten veies, kaloriene telles og matpakkene pakkes. All trening foregår etter nøye planlegging og oppsett, har aldri fridager, og kosttilskudd knaskes for å orke hardkjøret.

    Fordi det handler om de som holder på med konkurranser og det er faktisk slik at de MÅ tenke slik hvis de skal holde seg på topp.

    De har valgt den livstilen og jeg ser på de som holder på med konkurranse i fitness som jeg ser på andre toppidrettsutøvere. Altså her langer hun ut mot sin egen sport.

    Jeg forstår essensen med innlegget og jeg er helt enig i den, men man kan ikke blande både toppidrettsutøvere og nysgjerrige amatører i en og samme bunke.

  8. avatarAne

    @kristine Du har nok bare ordlagt deg litt feil når det kommer til det jeg reagerer på. Hvis det er så mange som får livet sitt ødelagt pga konkurranser de ikke når opp til så burde kanskje idretten i seg selv gjøre noe med hvem som kan stille til konkurranser?

  9. avatarIngrid

    Jeg beundrer deg! Måten du skriver på, formuleringene og de velvalgte ordene stemmer så godt overens, og resultatet blir dermed utrolig bra. Du virker som en herlig jente (dame. hehe) men tæl, pågangsmot og kjærlighet for livet og dets goder. Jeg virkelig elsker måten du tar tak i temaene på.

    Trening er en stor del av meg, dog jeg ærlig må innrømme at løping virkelig er meg. Jeg er 17 år, og satte personlig rekord på 2,5 mil forrige helg, Yess! Likeveld er ingenting i veien for minst 2 gode styrkeøkter i uka, noe din fine blogg skal få en stor fortjeneste. Jeg hungerer virkelig etter stykretreningens rus. Din blogg har hjulpet meg mye på dager hvor usunne valg har vært nære, og treningslysten liten. TUSEN TAKK.

  10. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Halois: Det viktigste er at jeg når ut til de/dere som forstår hva jeg prøver å få frem, så lar jeg resten ligge. Can’t win them all som de sier!
    Takk!

    @Ingrid: Oi, grattis! Beundrer de som liker å løpe/jogge altså 🙂
    Tusen takk ♥

  11. avatarPinglo

    @Ane:

    Idretten BURDE definitivt sile på hvem som stilte i konkurranse eller ikke. Men når hvilken som helst jente med en blogg og en matvekt kan kalle seg bodyfitnessutøver (eller kommende bodyfitnessutøver), sier det seg selv at det blir helt umulig i praksis. Når de i tillegg lærer på internett at all kritikk egentlig handler om misunnelse, og at de ikke skal høre på noen som er uenige med dem, da er det viktig å realitetsorientere folk.

    At ikke en tilværelse som er 100% rigid glorifiseres som den gjerne gjør inne på internett ellers kan kanskje provosere folk, men det får nå så være. Hvis man skal drive med en så individuell idrett og være så opptatt av hva andre synes og mener om det, da har man lagt opp til å feile nesten før man har begynt.

    Og det er ikke bare toppidrettsutøverne (les: de som konkurrerer) som holder på sånn, men også alle de små bf-spirene. Ofte har de små spirene også mye mer ekstreme opplegg enn de som faktisk konkurrerer, i den forstand av at de trener hardere, og spiser enda mindre. Og en del av dem kommer til å se bittert tilbake på en lang tid av livet sitt der de gjorde mye mer innsats enn de noensinne fikk igjen for.

  12. avatarfitnessblom

    Jeg er så enig med deg! Jeg laget bloggen min med den hensikt å vise at man trenger ikke være så fanatisk på mat- og treningsfronten for å komme i bedre form. Kjempebra innlegg!

  13. avatarhalois

    Men Ane, hvordan kan du si at innlegget setter alle i samme bås når det tydelig er ment for de som har latt dette bli en negativ besettelse som går utover gleden av selve livet?

  14. avatarAne

    @pinglo Dette er jo definitivt noe som burde blitt tatt opp hos de som arrangerer. For skal man drive dette som en idrett (noe jeg tror fitnessfolk ønsker) så må det også være et skille mellom de som faktisk skal konkurrere og de som bare vil få en fitnesskropp.

    For jeg tror (og rett meg hvis jeg tar feil) at mange tror at de MÅ følge utøvernes råd hvis de skal få en fitness kropp?

    Jeg tror at man (som jeg nok tror dette innlegget EGENTLIG skulle få frem) kan få en flott fitnesskropp selv ved å ikke være for opphengt i treningen eller maten. Bare man er bevisst og trener hardt når man først trener og trener på den måten man må trene for å få den typen kropp.

    Jeg forstår altså hvorfor dette innlegget ble skrevet og jeg synes tanken bak det er bra, men det burde blitt skrevet på en litt annen måte slik at man ikke sparker idretten i ræva samtidig. og man får frem at det handler om de som ikke egentlig burde konkurrere.

  15. avatarAne

    halois: Jeg ser på meg selv som en ganske smart kvinne, og jeg så det ikke tydelig. Jeg hengte meg opp i at hun kritiserte de som konkurrerer, og det blir feil i mine øyne når man driver med konkurranse selv. Men jeg forstår at idretten ikke har klare regler eller høyde for hvem som kan stille og da blir det jo anderledes hvis folk som ikke har det som skal til tror de har det osv…

  16. avatarFineliner

    Pleier som regel ikke å kaste meg på en diskusjon som denne, men nå må jeg bare.
    Ane, du skriver følgende: «Hvorfor ikke heller skrive ett innlegg hvor du forteller at det å stille i konkurranser ikke er for alle. Hvor du forteller hvor hardt det egentlig er?»
    Uten at jeg har tatt meg tid til å søke det opp her, har Kristine skrevet flere innlegg om nettopp dette. «Medaljens bakside» er av av dem og hun har mange ganger fremmet at fitness ikke passer for alle, nettopp fordi det er en så stor belastning og påkjenning for kroppen og psyken. Da er det den enkelte som må finne ut om man er sterk nok til å prøve seg og man må være ærlig mot seg selv.

    Jeg er interessert i kropp, trening, helse og jeg kommer stadig vekk over bloggere som skriver om styrketrening og hvor målet er å stå på en scene. Jeg får inntrykk av at det er en «enten/eller»-mentalitet. Enten trener du stryke for å stille, eller så dropper du styrken. For hva er vitsen med å få muskler hvis man ikke får vist dem?
    Det virker som om mange av jentene higer etter å få anerkjennelse for innsatsen sin og motivasjonen blir derfor styrt av ytre faktorer og hvor scenen er gulroten. Nei, jeg påstår ikke at det er feil å ha det som mål, men hva skjer når konkurransen er over? Hva er målet da og hvordan går man frem for å nå det neste?

    Å sammenlikne Bjørgen med fitness passer seg ikke, synes jeg. I fitness bryter du ned kroppen til de grader fram mot konkurransedag, men i langrenn er ikke det veien å gå for å kunne prestere.

    Nei, merker jeg kunne rablet ned side opp og side ned, så tror jeg sier natta nå. Gøy at så mange har en mening om dette! God natt:)

  17. avatarIda T

    Må si dette var et veldig bra innlegg:) Følte et snev, om ikke mer- av fornuftighet.
    Har faktisk hele tiden fra jeg startet å trene styrke i 09, sagt at det jeg ønsker er å bli sterk og godt trent.
    Så får heller tiden vise hva som skjer. Som jeg pleier å si » kanskje jeg vil prøve meg mot en konkurranse,…om 100 år»;) Mest fordi jeg mener at man skal trene og spise den maten man behøver for å få noe ut av den tiden man faktisk bruker på treningssenteret. Men samtidig ikke glemme glede av det å leve:)
    Man stryker faktisk ikke med selvom man står over en treningsøkt når kroppen og hode vil noe annet,eller når magen og hode har lyst på noe godt. Og ja, som du skriver; en dag uten trening, gir, og bør faktisk gi mening 🙂 men then again, tror man har igjen for å prøve og feile litt. Slik har i hvertfall jeg funnet min vei 🙂

    Kristine Weber, du er fornuften selv 😉 hoho!

  18. avatarKristin

    @Fineliner Du er spot on om hvordan jeg tenker om dette også. For ikke lenge siden leste jeg også dette innlegget på bloggen «Sunn mat og trening», som også toucher borti litt av det samme temaet:

    http://sunnmatogtrening.blogg.no/1334068581_10042012.html

    Fitnesskropper er flotte, men man må ikke glemme at det er en ganske så ekstrem form for idrett når det kommer til oppnåelse av konkurranseform. For enkelte er dette ikke noe problem å gjøre dette eller ha det som mål.

    Mitt poeng er at jeg kan likevel ikke se noe kritikkverdig i at bloggere som Kristine eller «sunnmatogtrening» ønsker å rette en vennligsinnet advarsel til alle oss, skal vi kalle det «vanlige» styrketreningsutøvere, om at dette faktisk er ekstremt og at det går fint an føle ha glede over å bruke kroppen og trene hard styrke/spise god og sunn mat uten å føle noe press om at en må ta treningen og dietten til det ekstreme.

  19. avatarCecilie Lykke

    Fy søren, så bra skrevet! Jeg er veldig enig med deg, det er viktig å vite å ha et sunt forhold til trening og kosthold før man begynner å sette seg såpass høye mål.

  20. avatarAmalie Ve

    Blir nesten ltt trist av å se at det går an å misforstå dette innlegget… Men du traff ihvertfall meg nok en gang i hjerteroten.. Veldig bra skrevet. Dette er noe som har irritert meg veldig lenge; plutselig skal alle bare «stille for å stille». Da jeg hørte en kommentar med «skal bare bli ferdig med det nå, så etterpå gir jeg meg….», da visste jeg at akkurat den personen gjorde det for helt feil grunnlag. Dette er noe man skal gjøre for seg selv og sine personlige grunner; ingen andre!! Jeg er så LEI av at folk spør om å stille og blabla, at jeg er bare begynt å si «Nei, skjer nok ikke…». Jeg trener fordi jeg elsker å gjøre det; og det vil jeg bli oppfattet som også. Hvis man noengang klarer å komme seg på en scene; så kjempebra!! Men det er dette som er livet; gå på trening, nyte solen, være med de flotte menneskene rundt meg, spise sunn mat, spise usunn mat… I en perfekt kombinasjon!

  21. avatarKristine

    Jeg skjønner virkelig ikke hvordan du klarer å ordlegge tankene mine så bra, men det gjør du, Kristinemor!

    Nå etter kokurranse ser jeg at de fleste som jeg stilte sammen med allerede er i gang med ordentlig trening og diett for å stille igjen til høsten. Selv hadde jeg tenkt til å la kroppen hvile og bygge seg opp igjen, jeg har tross alt nådd målet jeg gikk inn med; å delta på disse to konkurransene i vår. Men det er jo klart at det gir mersmak, og sannsynligvis vil jeg stille igjen – en eller annen gang! Men jeg hadde da ikke planer om å stille igjen så fort, er det virkelig noe å stresse med? Jeg føler nesten at det forventes av meg at jeg skal stille igjen med det samme, og det virker som om folk tror at jeg «gir opp» trening fordi jeg tar en pause fra konkuranse. (Sikkert veldig interessant å høre om mine følelser, haha, men tror du skjønner hva jeg mener).

    Jeg beundrer deg for din livsstil. Du beviser at det er mulig å ha et avslappet forhold til kropp, mat og trening, samtidig som du kan konkurrere når du er klar for det. Det er vel ikke slik at en må stille ved enhver konkurranse når en først har deltatt en gang? Som du sier så kommer livet først 🙂

    (Og med fare for å bli misforstått i likhet med deg, må jeg legge til at jeg synes det er flott at de som ønsker og orker å begi seg ut på en ny konkurransedeff med det samme gjør nettopp dét altså. Men da bør gleden ved det hele være der også) 🙂

  22. Tilbaketråkk: glede | Dead Barbie

  23. avatarKristine Innleggsforfatter

    Vet dere hva? Jeg er SÅ GLAD for at jeg har dere som lesere, dere ser det jeg skriver og dere forstår at jeg alltid skriver med gode intensjoner – spesielt om å få de som ikke har det bra opp og ut av en ond sirkel, jeg får altfor mange triste mail om nettopp dette.

    At det er et par stykker som mener jeg er nedlatende og ‘trokker’ på folk, og som ikke evner å skjønne det jeg ønsker å få frem må jeg bare regne med. Det er godt de backer opp og forstår hverandre om ikke annet.

    Det er lett å veive det velkjente «som-blogger-må-man-tåle-kritikk» flagget, men det blir et helt malplassert argument i dette tilfellet. Klart man skal tåle kritikk, men når det gjelder dette så går kritikken på noe de TROR at jeg skriver og ikke det jeg faktisk skriver. En diskusjon må dreie seg om et tema, ikke hva de har misforstått.

    De aller fleste av dere forstår heldigvis hva jeg skriver, at dette var rettet mot de som har havnet i en ond sirkel der alle valg som taes i livet måles mot sceneform. Kan/bør/må jeg trene, spise, gjøre dette?
    At mange unge jenter ikke bruker den tiden det tar for å bygge seg opp, men gjerne starter på diett for høstens konkurranser så og si dagen etter Oslo GP fordi de ikke ser noe poeng i å trene eller spise med mindre det er for å stå på scenen. Jeg snakker altså ikke om utøvere som satser på flere konkurranser, eller gleder seg til neste (jeg har selv vært der og gjort det) – for her handler det jo som oftest om noe de vil. Jeg snakker altså om de som lider av tvang, besettelse, ortoreksi og forstyrrelser – dette har i stor grad blusset opp av at veldig mange KUN har fitness som mål med sin trening og kosthold.
    Kan jeg bli klarere?

    Uansett, jeg leser det dere skriver og jeg er veldig glad for at jeg når ut til dere. Innlegget kommer til å stå helt til den dagen bloggen blir lagt ned
    Jeg står for alt jeg skriver, jeg skriver aldri nedlatende eller stygt om andre. Jeg skriver utelukkende som en hjelp eller oppvekker til de som ikke har det bra/funnet sin balanse her i livet.

  24. avatarMinda

    Kjære Kristine! (Får jeg kalle deg kjære? Hihi..)
    Jeg ble så takknemlig og glad når jeg leste dette innlegget igår! Jeg begynte selv med styrketrening i januar 2008. Nei, det var ikke et nyttårsforsett som gjorde at det var i januar jeg startet, men fikk abonement på treningssenter i julegave av mine foreldre :mrgreen: Målet mitt på denne tiden var å bli sterk nok til å klare opptakskravene til Forsvarets befalsskoler. Jeg klarte i starten 2 push-ups på knærne, null hangups og et flaut lavt antall situps. Hadde den typiske joggeformen inne, men null styrke what so ever! Resultatet etter 6 mnd hard styrketrening, nok løpetrening til å fikse 3000 meter testen og ikke minst nok mat (…den gangen spise jeg det mor serverte til middag, lite kunne jeg om proteiner og karb…og godt er nesten det!) klarte jeg opptaket og nådde mitt første mål med treningen!! Sakte men sikkert har forkjærligheten for fitnesslivsstilen vokst frem. Hele veien har du vært en stor inspirasjonskilde – og det er jeg så glad for! En sunn og flott jente er du, Kristine! (30 til tross, du er fortsatt jente 😛 ) Jeg står opp og tar de valgene jeg gjør i hverdagen fordi jeg liker det, fordi det gir meg glede og mestringsfølelse, fordi jeg liker å presse meg selv og å jobbe med meg selv, ikke mot meg selv!!
    Nok en gang et stort TAKK til deg<3 Du er nydelig på utsiden, og det inntrykket du gir av deg selv på bloggen får deg til å virke som en vakker person på innsiden også!

  25. avatarMonica

    Hei Kristine 🙂 Jeg synes innlegget ditt er kjempebra. Jeg har inntrykk av at veldig mange blir helt besatt av å trene til konkurranse og glemmer helt at de har et liv i tillegg. Jeg er veldig opptatt av trening og kosthold, og er ofte innom bloggen din for å la meg inspirere av dine herlige oppskrifter. Men jeg trener for min egen del. Jeg liker å se at kroppen utvikler seg, og at jeg blir sterkere. Det å trene gir meg glede og overskudd i hverdagen.Jeg kan godt velge trening istedenfor sosiale ting innimellom, og sier nei takk til søtsaker på hverdager. Men ikke alltid. Det skal være rom for å kose seg litt innimellom synes jeg. Og jeg blir lykkelig av å ha en balanse mellom et liv med hard trening og et liv med familie, venner og kos. Jeg er stor tilhenger av bloggen din, og synes du er til stor inspirasjon 😛 Takk for at du deler så mye med oss andre 😉

  26. avatarMaren Haugervåg

    Jeg har lyst til å stille i bikini eller bodyfitness en gang i fremtiden. Vet ikke når, men det er lenge til! Først og fremst trener jeg fordi jeg ELSKER det, ikke fordi jeg må.
    Kjempeflott innlegg! 😀

  27. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Minda: Kall meg gjerne kjære, kjære! :mrgreen:
    Så flink du har vært – gratulerer! (Jeg klarer fortsatt ikke hang-ups..) Jeg blir så glad av å lese dette – ikke sant vi ønsker at alle kan ha det sånn? Det er i hvert fall det jeg prøver å få til ved å poste innlegg som handler om litt mer enn mat og Todd.
    Takk 😳 ♥

    @Monica: Takk! Vi er så forskjellige i forhold til hva vi velger, liker, gjør, mener.. så lenge vi gjør ting som får oss til å føle en genuin glede (altså at det ikke er en sykdom eller forstyrrelse som forteller hvor godt det er å løpe i to timer), så er det det beste. Det er sånn vi alle burde ha det, enten man velger det ene eller det andre. Jeg mener fortsatt at en viss balanse av sunt og ‘usunt’ er bra, men det får være opp til hver enkelt hva det betyr for seg.
    Takk for fine ord! 🙂

    @Maren Haugervåg: Godt å høre! 😀

  28. avatarAilin-Mari

    Blir litt irritert når jeg ser noen av kommentarene lengre opp. Du er jo veldig klar på at det er dine erfaringer og meninger, betyr ikke nødvendigvis at det trenger og være sånn for alle, men det er det du mener. Irriterer meg at folk er så trangsynte og bare er nødt til å kverulere så fælt, de har sin mening og du har din mening. Er det ikke bare å innse at alle er forskjellige? 🙂
    Jeg synes at dette var et utrolig bra innlegg ihvertfall! 😀

  29. avatarsilje

    Vannvittig bra innlegg Kristine!!! fy søren!! O 😀 så reflektert du er! 🙂
    Å det er så sant som det går ann å få det!!
    Takk for ett nydelig innlegg!

  30. avatarVeggish

    Utrolig bra skrevet!
    I min søken etter treningsinspirasjon (man trenger jo det innimellom, selv om man er over gjennomsnittet glad i trening 😉 ) har jeg kommet over en del blogger der fitness synes å være målet, veien og livet. Og det er visst mye mer vanlig blant svært unge jenter enn jeg trodde.
    Virker dessuten som mange lever etter et fitness-mål uten å skulle stille, med diett og hele pakka.

    Igjen, godt skrevet. Reflektert og tydelig med tanke på hvem det er rettet mot 🙂
    De som vet de har både treningsglede, matglede og livsglede intakt behøver da heller ikke å føle seg truffet.

  31. Tilbaketråkk: Trener jeg kun for å stille i konkurranse? | Helene Drage!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *