Medaljens bakside

Konkurransedagen

Endelig i rute, sceneformen er på plass etter flere tøffe uker og måneder på deff. Kroppen er brun og glinser som en bronsestatue, smilet er blendahvitt og glitrer om kapp med bikini, sko og tilbehør.
Adrenalinet pumper, stoltheten strutter og scenen er din.


Det ironiske er at man er på sitt svakeste på konkurransedagen – til tross for at man ser ut som sitt sterkeste.

Hvordan er det egentlig å gå fra konkurranseform til vanlig form igjen?

Et godt spørsmål jeg fikk her om dagen, og vil nok gi svært forskjellige svar ut i fra hvem man spør. Jeg skriver her først og fremst om mine erfaringer.

Jeg har heldigvis ikke hatt noen alvorlige spiseforstyrrelser, og jeg har til tross for vektnedgang- og oppgang i forbindelse med konkurranse fortsatt et godt forhold til mat (både sunn og usunn) den dag i dag.
Jeg skal imidlertid være ærlig og si at det ikke var lett å gå fra en svært lav fettprosent til et mer normalt nivå. Ikke nødvendigvis fordi jeg synes sceneformen er så veldig fin, men hele prosessen rundt det hele. Det er en form for nedtur i tiden etter alt oppstyret, men det normaliserer seg og man får et større, viktigere perspektiv på livet igjen.

Jeg har deltatt i 6 konkurranser hvorav 3 deffeperioder, og jeg hadde som mål å spise meg opp sunt og langsomt etter hver gang – men det skjedde ikke. Det ble spist i store mengder, alt jeg hadde lyst på og suget ble aldri tilfredsstilt. Egentlig bare fordi jeg kunne og det var ‘lov’ – og dette til tross for at jeg alltid har satt opp min egen utradisjonelle deff. Det er nemlig ikke hele perioden som fører til dette, for min del er det nok med de siste dagene hvor man er veldig restriktiv med det aller meste. Kropp og hode er utslitt, man trenger hvile og næring – kroppen er som en svamp som suger til seg alt den får i dagene etter.
Det var riktignok bedre da jeg stilte siste gangen, noe hadde jeg tross alt lært – men det er til syvende og sist psyken som råder og man mister litt fatningen uansett hvor fornuftig man trodde man var i utgangspunktet.

Det er en utrolig spennende tid før konkurranse, man lærer mye om kroppen sin, og ikke minst psyken. Man blir kreativ, målbevisst, får testet viljestyrken, og i det hele tatt oppnår noe som ikke hvem som helst gjør etter deg. Men, man blir nok aldri den samme igjen – på godt og vondt.
Det har heldigvis vært mye bra som har kommet ut av dette for min del, mange opplevelser og erfaringer rikere. Det som er mindre bra er at jeg aldri har vært så selvkritisk som det jeg er nå, selv med en bedre form enn det jeg hadde da jeg var yngre.

Så ja, det gjør noe med en – og jeg er ikke så sikker på at det alltid er så positivt. Jeg vil med dette gi et lite varsko til de jentene som ønsker å stille, men som ikke har et naturlig og balansert forhold til mat og trening før de satser.

Bodyfitness er en ekstremsport, og man må ønske å delta med de riktige verdiene i bunn – uten et stødig grunnlag vil man falle.


Jeg har stor respekt for sporten og dette er kun ment som en liten tankevekker. Jeg angrer ikke på at jeg har deltatt i konkurranser – men man trenger ikke å konkurrere for å ha glede av styrketrening, for å komme i bedre form eller for å pushe seg selv til neste nivå. Det holder rett og slett med en lidenskap og glede for det man driver med.

 

43 tanker om “Medaljens bakside

  1. avatarKari

    Jeg er supermotivert til å trene etter jeg har lest bloggen din, for jeg ser jo at du har et sunt forhold både til treninga og til maten. =)
    Siden jeg slett ikke er i noe god form har jeg nå starta rolig med styrketrening med apparater, men målet er å gå mer og mer over til frivekter og tilslutt kun trene med frivekter.
    Hvor gradvis anbefaler du at jeg tar det? Vet jeg må være mye med teknikk for å unngå belastninger.

  2. avatarFlexualintercourse

    Det er et interessante emne. Snakket med et mannlig medlem forrige uke som konkurrerte i bodybuilding tidligere, og han sa at han fremdeles kan slite med forholdet til mat og fettprosent den dag idag, selv om det er åtte år siden han konkurrerte sist, og han vet det ikke er sunt å gå rundt med kjempelav fettprosent.

  3. avatarMira

    Flott innlegg! Har tenkt på det mye selv, og vet selv at jeg aldri kunne ha taklet akkurat den biten basert på min egen historikk, men det gjør meg ikke noe mindre fasinert av sporten likevel.

  4. avatarKristin

    Hmm, veldig bra skrevet. Absolutt en liten tankevekker. Jeg ser vanskene som kan komme med noe slikt. Selv slet jeg med anoreksi, og det og komme seg opp i vekt igjen var et rent helvete psykisk, og selvfølelsen falt mer og mer, fordi man venner seg til kroppens utseende på mange måter. I dag er jeg tilnærmet frisk, men det er jo alltids tider hvor jeg savner mitt tidligere (og lite friske) utseende. Tror det er veldig viktig at man tenker seg nøye om før man begir seg ut på fitness, og at man tenker over hvordan ting vil bli, både før og etter konkurranser. Men mange klarer det jo med glans, det er bare å være reflektert nok rundt det hele! 😀

  5. avatarLine

    eneste forholdet jeg har til den sporten, er det jeg leser gjennom denne og andres blogger – altså ingen. men jeg må si, at jeg misliker den faktisk mer og mer etter jo mer jeg får hvite.. det inntrykket jeg sitter med nå er rett og slett at hele sporten er en liten lek i forhold til spiseforstyrrelser, og ikke minst anoreksia – «hvem klarer å gå lengst før man faller?»

    nå skal det vel sies at jeg har opplevd alvorlige spiseforstyrrelser på nærmere hold enn jeg skulle likt, så jeg er nok ikke helt nøytral.. men om folk vet risikoene ved å delta i bodybuilding.. da skjønner jeg virkelig ikke hva de tenker med, om de fortsatt deltar.

    utenom det, du har en super blogg og du inspirerer staidig! til trening og sunn mat 🙂 digger bloggen din 🙂

  6. avatarLonnie Boe Pedersen

    ER fuldstændig enig, har oplevet nøjagtigt det samme og hver gang jeg troede at nu kunne jeg styre hvad jeg spiste efter konkurrencen, så var det overhovedet ikke tilfældet, kroppen ved hvad den vil have og hvor hurtigt den vil tilbage på «normalen» som for mit vedkommende ofte er 10kg + 😉 Nu glæder jeg mig til at prøve en lang periode uden konkurrencer, hvor jeg kan komme til at finde en balance igen!

  7. avatarLisa

    Hei! Først og fremst vil jeg bare si at jeg digger deg og bloggen din! Jeg har sett at det er en oppskrift på gullerotkake bakpå sukrinmelispakken, så lurte jeg på om du kanskje kunne ha lagt en ny oppskrift med utgangspunkt i denne? 🙂 Du er så flink!

  8. avatarFineliner

    Tusen takk for et langt og lærerrikt svar, Kristine:) Å lese bloggen din er virkelig dagens høytepunkt og det er like spennende hver gang. Personlig synes jeg de mer dype innleggene som dette er best, men over all – I love it:)
    Takk:)

  9. avatarCecilie 26

    For litt over 2 år siden så jeg bildene av deg og andre fitnessjenter og tenkte «Er det vakkert? Hva får jenter til å ønske en så maskulin kropp?». Så begynte jeg tilfeldigvis å lese bloggen din, og DER var jeg solgt.

    Gradvis skjønte jeg at det idealet jeg hadde- den anorektiske syltynne kroppen- virkelig ikke var det de fleste vil kalle vakkert. Og gradvis skjønte jeg at man kunne spise både mye og godt og likevel ha en sunn og muskuløs kropp. Og ikke minst skjønte jeg at styrketrening ikke skaper store jenter, men sterke, vakre jenter.

    Det jeg vil frem til er det som veldig mange har sagt til deg før Kristine, du er et fantastisk forbilde, du sprer treningsglede, matglede og generelt glede 😛

    Jeg har aldri kommentert tdiligere, men har bakt mange av de deilige oppskriftene dine, trener mer styrke enn før og har et sunnere forbilde enn tidligere. Jeg blir nok aldri en bronsestatue eller en veldig ekstrem styrkeløfter, men jeg har et sunnere fokus, en sunnere vekt og en lysere fremtid. Takk for at du blogger som du gjør Kristine 😛

  10. avatarMichelle

    elsker det nest nederste bilde av deg! ser så søt ut :mrgreen:
    når det kommer til deffing er det all respekt til dem som greier det på en sunnest måte, uten å utvikle spiseforstyrrelser om ikke de har det fra før!!!
    Så må jeg bare si at du er et fantastisk forbilde Kristine, virkelig 😛

  11. avatarMia

    Spennende å høre om dine erfaringer innen bodyfitness! Tror faktisk bloggen din var første stedet jeg hørte om bodyfitness:) Kan tenke meg at både kropp og hode reagerer merkelig etter mange uker med lite mat!
    Hehe, du har hatt konkuranse de to dagene jeg har lest til eksamen og ikke vært innom bloggen din:( Heldige vinnere hvert fall, jeg baker eplekake og boller fra heftet hele tiden!

  12. avatarMia

    Spennende å høre om dine erfaringer innen bodyfitness! Tror faktisk bloggen din var første stedet jeg hørte om bodyfitness:) Kan tenke meg at både kropp og hode reagerer merkelig etter mange uker med lite mat!
    Hehe, du har hatt konkuranse de to dagene jeg har lest til eksamen og ikke vært innom bloggen din:( Heldige vinnere hvert fall, jeg baker eplekake og boller fra heftet hele tiden!

  13. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Kari: Det er litt vanskelig å svare på. Jeg gikk på saltimer i nesten et år før jeg begynte med styrketrening på egenhånd, men jeg kunne sikkert ha startet tidligere. Så lenge du er sikker på teknikk og føler deg klar for å trene med frivekter, så kan du sikkert starte med det allerede nå. Bare ta det forsiktig i starten, kjenn etter at de riktige musklene aktiveres – og legg på tyngde etterhvert.

    @lovelyliller.com: Litt greit å lese om andre ting en slik konkurranse kan føre med seg kanskje – ikke bare glitter og glamour 🙂

    @it’s training: Jeg skriver rett fra hjertet 🙂 Tror også det er viktig å sette litt mer fokus på det nå som flere ytrer et ønske om å stille i bodyfitness.

    @Flexualintercourse: Jeg har også hørt flere lignende historier, og det er både trist og skremmende. Det er virkelig ikke en sport som passer til alle, og man skal være klar over disse fallgruvene med tanke på mat og kropp i tiden etter.

    @Mira: Jeg tror det er lurt å ha litt selvinnsikt, og vite hva man kan og ønsker å utsette seg for. Du har nok gjort et klokt valg 🙂

    @Kristin: Helt enig.. det er enkelte forutsetninger som bør være på plass. Når alt kommer til alt så er et naturlig forhold til seg selv og sin kropp viktigere enn en konkurranse.

    @Line: Jeg ville nok ikke ha sammenlignet en konkurransediett med en spiseforstyrrelse – tvert imot så handler det om hvor viktig det er å få i seg nok og riktig mat. Men – jeg er enig i at det kan ha en negativ virkning når man skal opp i vekt etterpå, og det er nok ikke en sport som egner seg for de med spiseforstyrrelser.
    Takk! 😀

    @Lonnie Boe Pedersen: Man lærer liksom aldri – den gode intensjonen er der, men magen vil alltid ha mer 😉 Du vil nok finne balansen igjen etter konkurranse, masse lykke til forresten!

    @Cecilie Lykke: Takk for det 🙂

    @Lisa: Du kan jo lage krydderkaken her http://www.kriweb.no/2010/05/25/krydre-hverdagen/ – og tilsette gulrot 🙂

    @Fineliner: Dette innlegget er dedikert til deg og ditt gode spørsmål så 🙂 Tusen takk!

  14. avatarMarte

    Kristine, du er bare HELT fantastisk!
    Et bedre forbilde en deg skal man virkelig lete lenge etter!
    At du er så ærlig og reflektert er en fryd å lese. Elsker disse innleggene dine 🙂
    Har selv slitt lenge med anoreksi og er enda ikke helt frisk.
    Man bør nok ikke ha noe mye forstyrrelser i forhold til mat, hvis man skal konkurrere i denne sporten. Har selv slitt lenge med anoreksi og sliter litt enda. Gikk ned noen kilo i vår og har enda ikke klart å legge de på meg. Er så vanskelig psykisk, selv om jeg vet det er skadelig for kroppen..
    Må bare få takke deg Kristine. Bloggen din og du er helt fantastisk. Sunne tanker i forhold til kropp og mat, du hjelper meg.
    Tusen takk Kristine! Du er et rått forbilde og en fantastisk person 😀

  15. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Cecilie 26: Takk for at du er så ærlig, vet at det er mange som har tenkt sånn – og kanskje gjør det fortsatt. Litt av grunnen til at jeg startet å blogge var nettopp for å vise jenta bak en av disse ‘statuene’.
    Som sagt – det viktigste er at du har funnet din egen trivsel.
    Så hyggelig kommentar, tusen takk!

    @Michelle: Så glad vettu 😀
    Tusen takk, du er god!

    @Mia: Man blir litt smårar for å si det mildt, men det går seg heldigvis til med tiden 🙂
    Håper eksamen gikk/går bra!

    @Marte: 😀 😀 Takk!
    Håper virkelig du klarer å gi kroppen det den trenger, da vil både den og du få det så mye bedre ♥

  16. avatarTone

    Det er ekstremt belastende for kroppen å sultes så tynn som til konkurranse, noe du poengterer. Endel av grunnen til at de fleste spiser som hester når de er ferdige er også at hormonbalansen i kroppen blir forstyrret under sultperioden, du klarer rett og slett ikke unngå å spise da det er en reaksjon fra kroppen om at «får jeg ikke noe nå så dør jeg». Det er noe av det samme som er forstyrret hos folk som har ekstreme former for overspising, bare at hos dem er det ikke sult som har ført til hormonubalanse men andre forhold. Det er noe av grunnen til at de som overspiser ikke klarer å unngå å spise selv om de «har bestemt seg for det». Hjernen gir dem beskjed om at denne maten trenger du!

    Jeg er enig med deg Kristine at man virkelig skal gå mange runder med seg selv før man stiller i bodyfitness, det er ikke bare utseendet som blir påvirket under en diett. Hvorfor skal mennesker som allerede har et forstyrret forhold til mat utsette seg for denne ekstra belastningen? Jeg tror det i de aller fleste tilfeller er lite forsvarlig.

  17. avatarLina

    Veldig bra innlegg Kristine 🙂 jeg skal stille neste år og det er viktig å være forsiktig som du sier. Jeg gleder meg masse til å stille, men skal absolutt ta med meg disse tankene på veien dit 🙂 du er virkelig en flott jente!

  18. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Hanne: Takker 😀

    @Tone: Takk for dette Tone! Jeg vurderte å skrive mer inngående på hvorfor dette skjer, men det hadde blitt et veldig langt innlegg så jeg er glad for at du tilføyde det.
    Enig – det er ikke forsvarlig å bli med i en slik konkurranse om ikke det psykiske er på plass i forhold til kropp og mat fra starten av. Da er det bedre å konsentrere seg om å bli frisk, ikke å stille.

    @Therese: Det er ikke så mye snakket om, men det er viktig å opplyse om disse fallgruvene etter endt konkurranse. Det gjelder for såvidt for alle sporter/idretter.

    @Lina: Godt å høre 🙂
    Tusen takk 😳

  19. avatarMarie

    Så sant, så sant! Du er et utrolig godt forbilde! Synes du skriver veldig bra og virker reflektert, og i tillegg ser du veldig bra ut 🙂

  20. avatarHelene

    Jeg lurer på en ting. Når du stiller i bodyfitness så mister en vell mensen pga den lave fett prosenten? Og i så fall hvor lang tid kan det ta til en får den tilbake igjen etter å ha stilt? Og hva bør den normale fettprosenten ligge på?

  21. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Marie: Veldig hyggelig å høre, takk!

    @Helene: Det er umulig å svare på da det er veldig individuelt, noen mister den – mens andre beholder den hele veien.
    Og angående ‘normal’ fettprosent så varierer det veldig, man sier et sted mellom 15 – 25% – men det viktigste er at man er sunn og frisk.

    @Catharina Adele: Takk! Tror det er viktig å opplyse om hvor tøft det kan være for enkelte etter en slik konkurranse.

  22. avatarb.e.l.l.e

    Utrolig bra at du skriver ett slikt innlegg. En kropp som har vært utsatt for deff har rett og slett vært utsatt for en regelrett sultekur og det er jo rett og slett overlevelsesmekanismen din som har fått deg til å fråtse som en gærning etter endt konkurranse. Som du selv skriver, så vet kroppen hva den vil ha og ingen, jeg gjentar INGEN har viljestyrke nok til å kjempe mot disse kreftene for lenge, og derfor er det så lett så lett og utvikle bulimiog anoreksi etter en slik lang periode med sult. Jeg er personlig ufattelig facinert av dere bodyfitnessjenter, synes dere er så flotte og nydelige og ønsker meg en slik kropp. MEN jeg kjenner meg selv og min psyke så godt at jeg vet at beveger jeg meg i nærheten av en deff vil jeg være tilbake i bulimihelvete igjen etter endt konkurranse. Jeg har kjempet meg ut av bulimien ved å spise mat og slutte å være sulten rett og slett. Eneste måten å slippe unna sinnsyke cravings er å spise normalt og ikke nekte seg alt mulig, Jo mer sulten man er og jo mer man nekter seg selv, jo mere overspiser man og fokuserer på mat. Vet at det er mange spiseforstyrrede jenter som leser disse fitnessbloggene så det er fint at du skrev dette innlegget. Du er som så mange andre skriver lenger oppe ett fantastisk forbilde og bloggverden er heldig som har en som deg som kan snakke litt fornuft til unge jenter og samtidig være en så god motivasjon:)

  23. avatarAmalie Ve

    Åååå jeg elsker når du glimter til med slike innlegg! Som en kommenterer her; jeg får liksom være flue på veggen! Blir helt oppslukt… Fascinerende og fantastisk flott sport, men en virkelig tankevekker det du skriver her og noe jeg tenker ofte på når jeg leser om sporten… 🙂

  24. avatarHeidi

    Der satte du virkelig ord på de følelsene jeg har hatt etter at jeg stilte nå i vår. Selv om jeg har det bedre nå vet jeg med sikkerhet at jeg ikke vil stille igjen..

    Godt å høre at jeg ikke var alene om å ha det slik, dog er jeg overrasket over de som takler dette så bra og stiller om igjen og om igjen.

  25. avatarLone

    Fint og tankevekkende innlegg.Syns det er veldig bra at du skriver et så ekte og ærlig, og veldig bra å advare littegrann 🙂 Sånn at man kan tenke seg om to ganger.

  26. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Anonym: Jeg har lyst til å stille igjen, men har ikke bestemt meg for om eller når 🙂

    @b.e.l.l.e: Tror det er viktig å vite at man bør være frisk (matmessig) om man skal bli med på en slik ekstremsport – og selv med det grunnlaget er det fare for at det sklir ut i tiden etter. Det er definitivt viktig at man stiller for de de rette grunnene, ikke som en måte å få lavere fett% på.

    @Karoline: Det synes jeg og 🙂

    @Amalie Ve: Gøy å mimre litt fra den tiden selv 🙂 Tror det er viktig at man kjenner til både positive og negative sider ved sporten – som med alle andre egentlig.

    @Heidi: Jeg tror de aller fleste kjenner på dette, og det er egentlig ikke til å komme bort ifra i og med at vi tross alt snakker om noe (kjemiske prosesser m.m) som vi ikke har kontroll over. Det er ikke noe som blir snakket så mye om, så jeg vet ikke hvordan livet etter endt konkurranse er for mange, men jeg vil anta at de fleste har en litt ‘vanskelig’ periode.
    Jeg spratt fort tilbake til mitt vanlige jeg igjen, jeg er altfor glad i mat og det livet har å tilby 🙂

    @Lone: Viktig å kjenne til alle sider ved sporten, ikke alt er så glitter og glamour som man kanskje kan oppfatte det som når folk blogger i konkurranserus 🙂

    @Kristin: Takk for det – god helg til deg og!

  27. avatarKristin

    Hei vennen!

    Eg synes det du skriv her er viktig, for eg trur dessverre at mange tenker på denne idretten som glitter og glamour, og ikkje tenkjer korleis kvardagen blir etter at konkurransane er over.

    Ein kan jo ikkje leve med så lav fett% til vanleg viss ein ynskjer ei god helse, barn og eit godt liv? Her trur eg det er lett å bli hekta på akkurat det med lav fett% når ein først har smakt på det, og det kan være veldig farlig!

    Uansett er det bra at du skriv ærleg om bakdelane med idretten også. Det er viktig for dei som er nysgjerrige på fitness-sporten:)

    Synes du er superflott på scena, men mykje flottare in real life:)
    KLemmer

  28. avatarTina

    Kjempebra skrevet! Du virker så reflektert og oppegående 😀 Det tror jeg er veldige viktige egenskaper å ha når man skal holde på med bodyfitness! Lykke til videre 😉

  29. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Kristin: En sceneform er ikke noe man kan ha året rundt nei, og jeg kan ikke skjønne at det er noe å strebe etter heller. Det er stor forskjell på konkurranse og være ‘i form’ sånn ellers. Men klart, har man først vært i en slik tilstand så er det veldig uvant å gå bort ifra det – for min del går det seg heldigvis fort til og jeg ser hvor mye friskere og finere jeg er med former.
    Tusen takk – du er også fin! 😉

    @Tina: Tusen takk for det! 😀

  30. avatarPinglo

    Jeg er så sinnsykt enig i det siste utsagnet der. All respekt til de som orker å gjennomføre både deffing, konkurranse og alt som ligger i mellom, men det virker som om enkelte får for seg at dersom man driver med styrketrening seriøst, så er man ikke seriøs nok dersom man ikke har som mål å konkurrere i fitness eller liknende. Det er jo en belastning på både kropp og psyke, og det er kanskje ikke alle det passer 100% for.

    Derfor er det veldig viktig at man faktisk er ærlig om slike ting, det finnes mange gode grunner til å ville ønske å konkurrere, men som jeg ser på en del blogger (som en måte å «fikse» en spiseforstyrrelse osv) tror jeg ikke det er spesielt lurt.

    Tommel opp for et veldig bra innlegg 🙂

  31. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Pinglo: Ja, det er derfor jeg blir litt lei meg når folk skriver «jeg er jo ikke en fitnessutøver som deg, så hvordan skal jeg trene.. eller spise…» Man behøver ikke å være en utøver for å styrketrene eller spise bra! Jeg anser meg ikke som en selv, jeg er bare glad i mat og løfte vekter.
    Det blir som med alle andre sportsgrener/idretter, ikke alle har de riktige forutsetningene for å delta – og ikke er det nødvendig heller.

    Takk! 🙂

  32. avatarMathilde

    Jeg får bare mer og mer respekt for deg, jente! Har sagt det før, men sier det igjen; du er så utrolig jordnær og tilstede. Du har sunne verdier, gode tanker og godt hjerte. Takk for alt du deler. Du formidler noe helt annet enn de fleste andre som driver med denne sporten. TAKK!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *