Jeg vet ikke hvor jeg skal, men jeg er på vei

Nå er jeg i det tankefulle hjørnet igjen. Jeg har egentlig vært det over en lengre periode, og i min verden resulterer det ofte i et noe annerledes ordtak; det tankene er fullt av renner pennen over med.
Så jeg må skrive, få det ned på papir. Noe ser aldri dagens lys, mens noe ender opp her på bloggen.

Det er fullt av minner, erfaringer, opplevelser og valg. Fortid, nåtid og fremtid – alle samlet utgjør selve livet, men samtidig blir vi stadig fortalt at vi skal leve i nuet. Det er altså nåtiden som skal gjelde, det er her vi skal være. Akkurat her og nå.

Ikke tenk på det som har skjedd tidligere, ikke bekymre deg over fremtiden.
Hvordan gjør man egentlig det i praksis? Jeg er jo et resultat av det jeg har opplevd, og jeg føler ofte at jeg må tenke på hva jeg har gjort og vært igjennom for å forstå og forberede meg for det som måtte skje i fremtiden.
Og når jeg nå skriver disse ordene så oppdager jeg at jeg egentlig vet svaret. Jeg kan glede meg over alt det gode som har skjedd, men jeg trenger ikke å gjenleve det negative. Jeg kan håpe på noe godt i fremtiden, uten å planlegge eller stresse med det.

Jeg har aldri vært flink til å ta sjanser, jeg har aldri turt.
«Tenk om..» Alltid måtte jeg tenke over hva som kunne skje, hva som kunne gå galt. Det tryggeste har vært svaret nei. Hva skjedde med tanken om alt det positive den ene sjansen kunne føre med seg? Jeg har ikke akkurat vært skånet for mye vondt uansett, så jeg har ingenting å tape på å si ja. Spre vingene og fly litt.

Noen sier at man ikke skal planlegge fremtiden ved hjelp av fortiden, mens andre mener at det er viktig å studere fortiden dersom man vil spå fremtiden. Jeg er nok enig i begge deler, jeg vet ikke helt hva eller hvordan jeg vil at det skal bli, men basert på fortiden vet jeg veldig godt hva jeg ikke vil.

Å leve er å gjøre seg selv sårbar, derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve. Jeg kommer fortsatt til å være skeptisk, men forsiktige steg har blitt tatt, og skal tas videre.
Det er uforutsigbart, skummelt, spennende.. det er livet!

34 tanker om “Jeg vet ikke hvor jeg skal, men jeg er på vei

  1. avatarAnja

    Leste en veldig fin ting i dag (på fjesboken selvfølgelig.. 😆 ):

    «Dette er til alle sterke mennesker, som har gått igjennom en hel del i livet og overlevd! Jeg er sterk fordi jeg kjenner til svakhet, jeg har medfølelse ettersom jeg har opplevd lidelse, jeg lever fordi jeg er en fighter, jeg er klok ettersom jeg har vært dum, jeg kan le fordi jeg har kjent sorg, jeg kan elske ettersom jeg har kjent tap. Kopier dette om du er en sterk person som har «ridd stormen av»… men som ennå elsker å danse i regnet!»

    Det syns jeg sier litt om det du forteller: lær av fortiden så man får noen redskaper til å planlegge fremtiden. Men at det er viktig å legge fra seg negative følelser. Jeg har en regel om at hvis jeg har negative følelser om noe, så må jeg lære litt til om den opplevelsen jeg hadde 🙂 Men dog, til syvende og sist: Jeg er lykkeligst når jeg nyter nuet!

  2. avatarlovelyliller.com

    Oj for en dyp tekst. Blir selv i tankeboksen av å lese dette.. Jeg er både flink og kaste meg ut i ting,men også litt redd og skeptisk for det ukjente. jeg synes det er bedre å prøve å feile enn å angre på at man ikke prøvde. 🙂

  3. avatarMichelle

    tankefulle hjørnet?! Jeg vet AKKURAT hvordan det er.. er der selv, og har vært der en stund.. Egentlig en stund etter jeg flyttet hit til Mex… var dette riktig? hva vil jeg egentlig? hvilken verdier i livet veier mer enn andre?? osv osv… Etter mye fram og tilbake, har jeg veid opp mine verdier og tanker og har snudd helt om på drømmene jeg hadde om et liv her og kommer heller hjem igjen til Norge. Drømmer kan endre seg, det har jeg lært! noe annet jeg har lært er at gresset ser alltid grønnere ut på den andre siden, man må over å smake det selv for å finne ut hva som egentlig «smaker» best for deg! 😉 Borte bra, men hjemme BEST :mrgreen:

  4. avatarMarita

    For et fint innlegg! Og er veldig enig med det du sier om å _leve_ istedetfor å være «i live»..!

    Og i den anledning, et lite sitat:

    «Whether you think you can or think you can’t – you are right.»
    ~ Henry Ford

  5. avatarAnett

    Lurt gjøre opp status på livet sitt innimellom – det beviser jo at man lever bevisst og ikke bare dilter etter dit vinden blåser.

    Vil bare få takke deg for at du tipset om Dyrebeskyttelsen og Fjernadopsjon av hjemløse katter – ungene ønsker seg veldig en katt, men dessverre er pappa allergisk 🙁
    Men nå har de blitt fjernadoptivforeldre til «Tristan» og idag skal vi besøke ham nede på Mosseveien 😀

  6. avatarKarianne

    I det å tørre og vise seg sårbar ligger den aller største styrke.. ♥

    Å leve i nuet er en utfordring, men dreier seg egentlig om noe så enkelt som å være tilstede i det som skjer akkurat her og nå, uten tanker for noe annet. Det er enkelt samtidig som det er vanskelig..

    Fortiden kan man ikke gjøre noe med, men man kan la den være minner som ligger der uten å la de definere hvem man er i dag.

    Gleder meg til å møtes, tror vi har mye interessant å snakke om. ♥

  7. avatarKristine

    @Helene // Slank Meg Flat: Alltid litt usikker på om jeg skal blogge slikt, så takk 🙂

    @Luksusdyret: Det hjelper å reflektere, sortere.. det hender ofte at svarene jeg trenger kommer mens jeg skriver.

    @Anne: Tusen takk 🙂

    @Anja: Den har jeg også lest, den er utrolig fin!
    Det handler som du sier om å la det negative ligge, det er lett å bli ‘bitter’ – men så deilig det er å gå videre og ta det som en erfaring rikere. Og ikke minst tørre å ta nye sjanser, i nuet! 😉

    @Robin: Nja – det er en liten djevel i engleklær 😛

    @lovelyliller.com: Helt enig! Det er ikke alt som er like vellykket, men det vet man ikke før man har prøvd 😉

    @Michelle: Ja det har jeg faktisk forstått på deg etter hva du har skrevet, en smule ambivalent kanskje? Det er jo ikke så rart, du tok et stort steg. Men nå har du prøvd, og det er det viktigste. Det er aldri noe som er «feil», men kanskje en omvei – og det er som oftest da man lærer mest. Velkommen hjem! 😉

    @Marita: Hadde jeg hatt tall på alle de gangene jeg har følt at jeg har ‘eksistert’ og ikke levd til det fulle. Det ligger absolutt noe i det å leve i nuet, det er det som er livet.
    Takk! Det sitatet har jeg faktisk skrevet her tidligere 🙂

    @Anett: Åh så koselig! Det er så utrolig mange katter der så det er nesten umulig å få full oversikt, men Confusa og Tingeling er mine 😀
    Kos dere masse, det er så hyggelig der!

  8. avatarKristine

    @Karianne: Ja, og det er så vanskelig. Jeg oppdager det når jeg skriver, og det virker så enkelt, logisk.. deretter begynner tankene å leve igjen 🙂
    Det blir veldig hyggelig! Ha en fortsatt fin søndag ♥

  9. avatarMia

    Du skriver så bra! Det er ikke lett å bare leve i nuet, uten å verken se seg frem eller tilbake. Jeg er blitt flinkere etter hvert til å si «ja, hvorfor ikke?», fremfor «nei, hvorfor det?». I årevis sa jeg nei, og det gjorde ikke meg noe lykkeligere – så da måtte jeg ta noen tøffe tak for å kunne si ja til livet igjen. Hvis man alltid gjør som man alltid har gjort, vil man alltid få det man alltid har fått:)

    Alle må vel finne sin måte å leve på, og jeg tror det beste er å bruke det man har, av gode og dårlige erfaringer til å skape en best mulig fremtid. Motgang i fortiden lærer oss kanskje å sette enda bedre pris på livet:)

    Livet er en dans på roser, men roser har også torner. Håper du får en flott søndag, skjønne Kristine!

  10. avatarFinliner

    Jeg er veldig enig med deg, jeg og kjenner meg veldig igjen. Under lesingen dukket det plutselig opp en tanke: Hva hvis vi/noen bare er sånn av natur? Vi har fått en form for en gave som gir oss evnen til å tenke/være/handle fornuftig. Vi er analytiske og ser flere sider av samme sak, som igjen gjør at vi er litt mer forsiktige og skeptiske. Andre har fått evnen til å ta sjanser, hoppe ut i det og ikke tenke like mye igjennom konsekvensene av handlingene. Begge evner har positive og negative sider.

    Nei..»å leve i nuet» er noe man må jobbe med hver eneste dag! Det krever så mye av mennesket, for det ligger på et så dypere plan. Skjønner du hva jeg mener 😛 ?

  11. avatarLinn Jeanette

    hei 😉 kjempe fint innlegg! 🙂 du bør ikke være redd for å dele de dype tankene dine på bloggen…;) viser bare at du er menneskelig og sterk 😉 det hjelper å få det ned og spre det… ikke det at man trenger å få så mye oppmerksom het, men bare få ett lite dytt av folk som ikke står deg så nært 🙂 er lett for meg å si, men ikke vær redd for å ta noen sjanser! grip de med begge hender!vær litt gæren,lev i nuet 🙂 bedre å angre på noe man har gjort enn ikke gjort 🙂 nå som høsten er her og vinteren nærmer seg,så tror jeg folk har lettere for å komme i tenke boksen..stå på kristine! 😉 håper du finner ut av hvilken vei du vil gå 🙂 lykke til på reisen 😉 god søndag <3 klem

  12. avatarAi

    Flott bloggpost!
    Det viktige med å ta sjanser, er at man da kommer utenfor sin komfortsone. Og det er først da man utvikler seg som menneske, tror jeg.
    Og hvis livet virkelig blir komplisert, lar jeg meg inspirere av hunden min.
    Regner med at både Todd og min hund anser dette som det viktigste i livet: kjærlighet, en trygg og komfortabel soveplass og god mat 😀

  13. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Mia: Helt enig, man blir ikke lykkeligere av å hele tiden stå fast ved det trygge. Livet handler om å ta sjanser, ellers vil man aldri finne ut hva man egentlig vil, ønsker.. til og med burde.
    Takk, håper du har en fin søndag!

    @Finliner: Vi er nok alle grunnleggende forskjellige når det gjelder tankesett ja, og som du sier er ikke det ene nødvendigvis bedre enn det andre. Jeg merker godt nå at jeg altfor ofte har takket nei til ting, mennesker, situasjoner som muligens hadde tilført livet mitt mye bra. Jeg vet ikke nettopp fordi jeg aldri har tatt sjanser, og selv om jeg aldri kommer til å bli noen andre enn den jeg er så skal jeg uansett bli flinkere til å si «ja». Skjønner veldig godt hva du mener, man må bestemme seg for det hver eneste dag – det er ikke noe som bare skjer 🙂

    @Mira: Tusen takk!

    @Linn Jeanette: Jeg får veldig mye igjen for å poste slike innlegg her, dere er så flinke til å reflektere og skrive videre på akkurat det jeg ønsker å få frem 🙂
    Jeg er på vei, og jeg tror det blir veldig bra til slutt.
    Ha en fin søndag du og, klem

    @Ai: Ja, ikke sant! Man trenger egentlig ikke noe mer enn det 😀

    @Silje Silje: Det var nydelig – som et dikt av tankene mine for tiden.

    @Kristianne: Yes – I – will 😀 ♥

  14. avatarNina

    ..utrolig bra skrevet Kristine.. fikk gåsehud da jeg leste innlegget, er selv i en vanskelig fase.. der jeg ikke vet helt hvor jeg skal..
    og der tankene herjer litt for fritt til tider.. utfordringen er nettopp det å ikke bekymre seg for fremtiden – eller tenke tilbake på det som har skjedd..

    Ha en fin søndag Kristine,
    Klem fra Nina 🙂

  15. avatarLill Adriana B. Johnsen

    Jeg har enda engang blitt eksponert for god lesning.. alt som skal til er å falle innom denne bloggen av og til. <3

    Det du skriver har nok mange tenkt på.. Du bruker jo fortiden for å eliminere fremtidige feiltrinn. Bare i det ligger det elementer av både fortid og fremtid. Og det ville jo virke rart å ikke lære av sine "feil"? Kanskje det å leve i nuet må innebære litt av begge deler, men at det handler om å ta de sjansene man aldri har tatt før. Altså kan man ikke vite om de er feil, man bare lever i nuet…? Håper jeg gjorde meg forstått 😀

    PS: meldt fint vær utover uken 😀

  16. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Nina: Tusen takk for dette, det er derfor jeg deler slike tanker – at jeg kan treffe enkeltpersoner som går igjennom det samme.
    Vi klarer nok aldri å få fortid og fremtid helt på avstand (og kanskje det ikke er meningen), men jobbe hver dag for at vi skal ha det best mulig – akkurat her og nå.
    Klem til deg ♥

    @Fineliner: 🙂

    @Julianna: Så sant 🙂

    @Lill Adriana B. Johnsen: Absolutt 😀 Livet er som sagt elementer av alle tre, så man kan, eller skal, nok ikke utelukkende fokusere på nåtid – men la den være gjeldende.
    Da blir det koselig kveldstur! ♥

    @Helene: ♥

  17. avatarLinn Jeanette

    hei igjen 😉 det er veldig godt å høre :)skal litt mot til for å ville dele slike innlegg for hele verden og da er det viktig at leserne dine gir deg litt feedback på veien mener nå jeg :)godt å høre at du er på rett vei 🙂 be strong! takk for hyggelig svar 😉 klem

  18. avatarJohn Ole

    Bra innlegg. Er midt oppe i en «ut av komfortsonen»-prosess, selv, så kjenner meg godt igjen.

    Og forresten; fin relevé! (er «gammel» danser selv… 😉 )

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *