For et stress!

Jeg tror de fleste forbinder ordet stress med noe negativt, og gjerne da noe fysisk. Å stresse avgårde til jobb, stresse med å rekke oppgaver, stresse for å rekke alt man skal gjøre osv.
Fysisk stress er ikke nødvendigvis det jeg ser på som farlig eller nedbrytende for oss, man kan til en viss grad også kalle trening for fysisk stress – og det er jo bare bra for oss.
Alt dette er eksempler på kortvarig stress, og det er som regel positivt. Det bidrar til at ting blir gjort, man får et utbytte av det; enten i form av individuell suksess på jobb eller skole, motivasjon for å få ting gjort, eller følelsen av å mestre noe. Det gir resultater! Det som imidlertid kan snu dette om til noe negativt er hva som skjer i hjernen, altså psykisk stress.

Når man snakker om stress i negativ forstand, så er det viktig å huske at det er det psykiske stresset over tid som er farlig. Hva som utløser dette kan være så mangt, og det er heller ikke sikkert at man er klar over det selv før man merker de fysiske symptomene på det – og selv de er lett å overse.

Jeg har aldri skrevet så mye om hva som skjedde med meg i fjor vår, og jeg tror ikke jeg helt skjønte det selv midt oppi det hele, men jeg kan se ganske tydelig nå i etterkant at jeg hadde en alvorlig reaksjon på vedvarende, psykisk stress. Jeg ble utredet for flere ting da jeg hadde høye verdier av diverse antistoffer i blodet, som ga utslag på blant annet borrelia. Risikoen for infeksjoner og autoimmune sykdommer øker nemlig drastisk, og kan føre til alvorlige, kroniske sykdommer. Jeg var en av de heldige som ble bra igjen.
Det er vel bakgrunnen for dette innlegget, jeg håper at det kan nå inn til noen av dere som kanskje ligger i faresonen – eller i verste fall opplever det akkurat nå.

Under finner du flere psykiske, og fysiske symptomer på vedvarende, negativ stress – og jeg kunne selv krysse av så og si alle punkter;

Følelsesmessig ustabil
Trang til å gråte
Manglende konsentrasjon
Tretthet
Rastløshet

Depresjon
Søvnvansker
Hjertebank
Tørr hud
Kaldsvetting
Hodepine
Nakke- og ryggsmerter

Det farlige ved dette er at mange av disse symptomene er såpass dagligdagse at man ikke tenker noe særlig over det, det kan også relateres til andre sykdommer, men går det for langt så stopper det opp av seg selv – og da bruker man lang tid på å hente seg inn igjen, om man i det hele tatt klarer. Stress i seg selv er kanskje en vanskelig tilstand å føle på, men vi kjenner alle bedre til ord som uro og angst.

Det er enklest for meg å snakke om stress innen trening og kosthold, og der har vi mange fallgruver. Når/hva/hvorfor/hvordan man skal trene og spise – mange setter rett og slett for høye krav til seg selv. For om man ikke slår seg til ro med at det man gjør er riktig og bra for seg selv, så vil man etterhvert utvikle et stort press og en usikkerhet som igjen fører til en konstant søken etter noe nytt og bedre, detaljstyring, overfokusering, og etterhvert helt motsatt effekt av det man ønsker å oppnå.

– Senk kravene til deg selv, du er god nok som du er.
– Ikke ha en konstant søken etter perfeksjon, det finnes ikke.
– Lev i nuet.


Slow down and everything you are chasing will come around and catch you

~John De Paola

24 tanker om “For et stress!

  1. avatarFineliner

    .. Og jeg lærer, igjen:) Du har så mye bra å komme med. Det virker som du jobber godt med alle innleggende dine, spesielt innleggende som går litt i dybden. Du er så absolutt en inspirasjon og det er en fryd å følge deg:)
    Ønsker deg en fin dag videre, Kristine:D

    – F

  2. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Fineliner: Jeg prøver å skrive rett fra hjertet, lett forståelig, og til tider med egne personlige erfaringer.
    Takk – i like måte! 🙂

  3. avatarlovelyliller.com

    Fantastisk innlegg. jeg har selv tidligere vært utsatt for psykisk og fysisk stress alt for lenge og ble dermed svekket. heldigvis kan man ta lærdom av slike episoder. takk for flott innlegg :*

  4. avatarKarianne

    Bra innlegg! 😀
    Kunne selv ha krysset av på ganske mange ting på den lista for noen år siden, det tror jeg egentlig at det er mange i dag som kan..
    ‘Heldigvis’ kom jeg såpass langt ned at jeg var nødt til å gjøre noe og etter 5-6 år med hard jobbing med meg selv har jeg nå endelig kommet så langt at jeg faktisk kan hjelpe andre.
    Jeg ville faktisk ikke vært alle de tøffe årene foruten, hadde det ikke vært for alt det vonde og vanskelige ville jeg ikke ha blitt så klok eller lært så mye som det jeg kan i dag.
    Gleder meg til hver dag og til å lære enda mer, jo mer jeg lærer, jo mindre føler jeg at jeg kan 😉
    Mennesket kan man aldri lære nok om! 😀

  5. avatarKristine Innleggsforfatter

    @lovelyliller.com: Godt at du klarte å komme deg ut av det før det gikk for langt! Takk for det 🙂

    @Karianne: Når sant skal sies så hadde jeg hele listen og vel så det, noen vonde måneder jeg bare vil glemme.. men allikevel, som du sier, så lærte jeg utrolig mye av det – og er sterkere pga det.
    Veldig sant! 🙂

  6. avatarMinda

    Fantastisk innlegg – traff meg ‘spot on’!
    Jeg prøver så godt jeg kan å finne igjen balansen ift trening og kosthold.
    Dine ord hjelper langt på veien! Takk, Kristine 😀

  7. avatarHeidi

    Jeg har det akkurat sann! Men hvordan skal jeg komme meg ut av dette? Virker helt umulig….

  8. avatarKristine

    @Minda: Så koselig, takk!
    Men du – ikke prøv lenger, bestem deg for det ♥

    @Heidi: Start med å tenke over de siste tre rådene jeg gir på slutten her. Du må bare bestemme deg for å finne en indre ro, psykisk stress vil ikke gi deg resultater – det vil tvert imot ødelegge for deg.
    Om det er vanskelig å tenke over dette – så skriv ned alt du har å være takknemlig for. Plutselig vil du innse hvor små problemer man har om man skal bekymre seg for ‘riktig’ mat og trening hver dag, det er bare ikke verdt det.

  9. avatarTine

    takk for supert innlegg:) dette trengte jeg å lese nå.. rimelig på en nedtur her.. så kan vel trygt si at mine reaksjoner på kroppen fysisk er forskjellige betennelser og skader som kommer altfor lett nå.. huff.. skremmende.. men dette hjelper å lese:)

  10. avatarIda M

    For ei herlig jente du er! Reflektert, klok, ydmyk og vakker 😉 Håper alt er bra med deg. Klem:-)

  11. avatarMia

    Huff, kjenner meg igjen i innlegget.. Er vanskelig og sette ned kravene – man vil jo gjøre det best mulig, over alt! Har kjent på alle de nevnte symptomene, men har tatt skikkelig tak i meg nå i ferien og håper på å komme ned på et bedre psykisk nivå å være på:)

  12. avatarMarianne

    For en flott person du er :]
    Snublet over bloggen ved en tilfeldighet, og den har raskt blitt en favoritt.
    Jobber selv i treningsbransjen, og der er det (som du og har erfart) masse rart av meninger og myter. Så herlig med treningsjenter som har begge bena på jorda!
    Håper du fortsetter å inspirere oss og meg.

  13. avatarMichelle

    Jeg trenger faktisk ikke se lengre enn 2 mnd tilbake og jeg kunne ha krysset av alle symptomene! Det er virkelig noe av det verste man kan ha!!! Psykisk stress… For meg ble det så mye at det førte til angstanfall… Noe av det verste jeg har hatt, spesielt siden jeg ikke hadde noen av de nærmeste rundt meg! Men heldigvis varte det ikke lenge og er nå kvitt alle symptomer og all stress!!!

  14. avatarHanne

    Det merkelige med dette psykiske stresset er at det ofte er der selv når du føler deg «i balanse», ulmende under overflaten. For min del er det en hårfin balanse, og det er alle småtingene, ikke de store utfordringene, som får begeret til å flyte over i blant.

    Takk ♥
    både for påminnelsen, og for at du deler.

  15. avatarAnn Katrin

    Oi, var faktisk bare to ting jeg ikke kunne krysse av der… Sliter litt med å klare å si nei til folk som ber om noe, veeeldig vanskelig er det 🙁

    Imorgen har jeg en etterlengtet fridag, og jeg skal ha telefonen lagt bort på lydløs mestparten av dagen 😉 Heldigvis er det ferie på fredag, og da skal den også få ligge bortgjemt på lydløs nesten hele uken.

    Når det er sagt tror jeg stresset mitt bunner mye ut i at jeg er i jobbsøkeprosess, og hater å IKKE ha kontroll på hva som skjer i august liksom.. Men heldigvis ordner det meste seg hvis man bare klarer å si «nei, dessverre, det blir litt vanskelig..» når noen ringer og ber om et eller annet 🙂

  16. avatarCathrine

    TUSEN HJERTELIG TAKK!!!! :mrgreen: Du aner virkelig ikke hvor mye dette betyr for meg. Det traff meg midt i hjertet!! Har i året som har gått studert mitt første år, og har slitt MYE med stress og følelsen av å aldri være bra nok. Aldri være fornøyd, og ALLTID føle at det er noe jeg skal eller burde ha gjort. Selv om jeg har vært superflink. Nå har jeg sommerferie og har det topp, og nyter det fullt ut. Er nå ekstremt positivt innstillt på å begynne igjen, takket være deg! Du kunne ikke ha sagt det bedre. Det er jo så vannvittig viktig å koble av, slappe av med god samvittighet, og ikke stresse – men være fornøyd med egen innstas når man går hjem for dagen.

    GOD SOMMER 😀 <3

  17. avatarHege

    Veldig bra skrevet! Jeg var også utsatt for psykisk stress i flere år. Og før dette ville jeg aldri trodd man kunne bli SÅ fysisk syk av psykisk stress. Jeg tror også det er riktig som du sier, at man ikke skal sette for store krav til en selv. Spesielt vi jenter er flinke til det! «Flink-pike-syndromet» Tror også det er uhyre viktig å forsøke tenke positivt alltid! Det kan være vanskelig, men kan læres på lik linje som alt annet. I dag er jeg faktisk glad for det psykiske stresset jeg opplevde, fordi jeg er en stor erfaring rikere, ble bedre kjent med meg selv og har fått ett «bedre» syn på livet! Det kommer som regel noe godt ut av det meste, selv om det ikke føles sånn der og da 🙂

  18. avatarMalin

    Flink pike-syndromet? 🙄
    Jeg tror mange kan krysse av på de punktene, meg selv inkludert.
    For min del har jeg vanskeligheter med å se at min hverdag kan være stressende og ødeleggende, når jeg sammenligner med selv med andre som «har det verre». Jeg fikk nettopp diagnosert mageproblemene mine, og selv om jeg har vært inne på tanken tidligere så kunne jeg ikke se at det var det som var galt med meg, for jeg kjenner andre som har vært gjennom så mye verre ting enn meg. Men jeg er jo meg, ikke alle andre…

    Tusen takk for at du deler så mye av deg selv Kristine <3

  19. avatarBenedicte

    Utrolig bra innlegg! Har vært der jeg og….og blitt sterkere av det! Men det var grusomt når det sto på…. Du har utrolig mye bra å komme med, jeg er fast leser:)

  20. avatarRebecca

    Hej hej!
    Min sambo har sedan 5 år tillbaka varir sjuk och kommer till hösten att sjukskriva sig. Han tränade hockey på elitnivå och gick in i väggen och övertränade. Sedan dess är han ständigt sjuk, kan inte sova, inte träna (vilket var hans liv) och mår oerhört dåligt.

    I våras fick han beskedet att han har antikroppar från borrelia och det har även tidigare visat sig att han har antikroppar från hepatit. Jag funderar kring det du skriver, behöver man inte ha haft borrelia för att ha antikroppar?

    Har du några tips hur han ska komma på fötter igen, och har du något tips hur en närstående ska agera? Han pratar aldrig om sina känslor och det är ibland svårt att tyda hur han mår.

    kramar Rebecca

  21. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Tine: Da er det på høy tid å ta tak i det, ta vare på deg selv!

    @Ida M: Åh takk for det! Har det veldig bra nå, håper du også har det 🙂

    @Mia: Noen ganger må man innse at kravene man setter for seg selv er altfor høye, og at man vil få det bedre, og få bedre resultater, om man gir slipp på en del ting 🙂

    @Marianne: Tusen takk! Utrolig hyggelig å lese 😀

    @Michelle: Ja, det er ikke noe særlig når det står på som verst – derfor er det så viktig å være klar over hva som skjer slik at man kommer seg ut av det før man får alvorlige sykdommer. Godt å høre! ♥

    @Hanne: Jeg kjenner fortsatt mye til det psykiske stresset, men klarer heldigvis å stoppe opp og ta en pause når det blir for mye. Takk for det ♥

    @Ann Katrin: Du får lære deg å bli litt mer egoistisk, synes man skal være det jeg. Det trenger jo ikke å bety at man ikke ønsker eller skal hjelpe andre, men at man må prioritere seg selv noen ganger. Håper du har hatt en deilig fridag, og at du får en rolig og avslappende ferie med masse egentid 😀

    @Cathrine: Tusen takk til deg for det! Glad for at du har senket skuldrene litt, man skal ikke gå rundt med krav hengende over seg konstant.
    God sommer til deg og!

    @Hege: Det har du helt rett i, man lærer (og blir sterkere) av alt man opplever her i livet.

    @Malin: Jeg så det ikke jeg heller, ikke før jeg ble så nedkjørt at jeg ble syk. Og selv da skjønte jeg ikke grunnen, det tok meg flere måneder.
    Håper magen din blir bedre, og at du får en rolig og hyggelig sommer ♥

    @Benedicte: Takk for det! 😀

    @Trine: Hm, det funker hos meg. Du kan sende bestillingen til hefte@kriweb.no

    @Rebecca: Kroppen min hadde flere infeksjoner, det ga blant annet utslag på borrelia. Jeg har imidlertid aldri fått et flåttbitt, og hadde heller ingen andre symptomer på det. Og selv etter to blodprøver påsto de at de var falske testresultater, så jeg forholdt meg til det. Når man blir fysisk nedkjørt så vil immunforsvaret bli såpass svekket at man kan/vil etterhvert utvikle autoimmune sykdommer – som igjen kan gi diverse utslag på blodprøver.
    Det er veldig vanskelig å gi noen konkrete råd, jeg kom meg heldigvis ut av det på egenhånd etter en massiv ‘soulsearching’. Men i og med at det er psykisk årsak, så kanskje han kan ha godt av å snakke med noen om det?

    @silje’s fremgang:
    @nikolai:
    Tusen takk!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *