Hva skal jeg spise når, og hvorfor?

Lavkarbo er i vinden som aldri før, og flere hiver seg på – mange opplever utelukkende positive endringer, mens andre vikler seg kanskje inn i noe de ikke burde.

Hvorfor fungerer lavkarbo for å gå ned i vekt?
Det fungerer på akkurat samme måte som andre dietter, nemlig et overordnet kaloriunderskudd – man kommer ikke unna det. Det kan godt være at det føles som om man spiser mye når man mesker seg med både fløte og bacon, men når man regner på det totale kaloriinntaket faller det under det daglige forbruket.
Det som imidlertid gjør at dette fungerer for mange er at vi alle har ulik metthets- og sultgrad takket være hormonene leptin/ghrelin, og mange holder seg mette lenger av fettrike måltider enn f.eks karbohydrater. På den måten unngås de store svingningene i blodsukkeret som mange opplever av karbohydrater, men det er ikke dermed sagt at dette gjelder for alle.
Videre er det viktig å huske at det er først når glykogenlagrene blir fulle at det overflødige omdannes til fett, man blir altså ikke ‘feit’ av karbohydrater – men for mye mat, uansett hva det er.

I mine øyne er det viktig å se på flere forhold til hvordan du velger å spise:
– Hvor ofte du spiser
– Hva slags forhold du har til mat (fysiologisk, emosjonelt osv)
– Hvor mye du trener
– Hva målet ditt er
– Hva du gjør i forhold til jobb/skole

Hva er min mening om lavkarbo?
Jeg synes det er bra at folk ønsker å kutte ned på dårlige karbohydrater som sukker og hvete, og jeg synes det er flott at så mange har funnet sin vei i kostholdsjungelen, men det passer ikke for alle. Jeg tror strikt lavkarbo/lchf (altså ikke et vanlig karboredusert kosthold), er best egnet for de som har en del/noen kilo ekstra og ønsker å gå ned i vekt – uten de store treningsmengdene. Det kan også være en fordel for diabetikere og andre som har problemer med insulin. Jeg vet at det finnes de som fint kan trene uten karbohydrater resten av livet, men jeg vil tro at de tilhører fåtallet og at det ikke er noe som passer for unge, såkalte normalvektige, som i tillegg er svært aktive.

Uten å påerobre meg omfattende kunnskap om emnet, så mener jeg ganske bestemt at det i hvert fall ikke er noe for de som sliter med en spiseforstyrrelse. Jeg ser nemlig at mange unge, spesielt jenter, har begynt å misoppfatte meningen bak denne måten å spise på. Jeg får mange frustrerende mail om hva de skal gjøre fordi de har lest det og det om mat, kosthold, dietter o.l.
De ønsker å trene, bygge muskler og samtidig gå ned i vekt – og tror at karbohydrater er såkalt nei-mat i forhold til dette. Det er det absolutt ikke.
Videre er mange av de som hiver seg på lavkarbo-bølgen ‘redde’ for fettrike matvarer og ender derfor opp med et altfor lavt kaloriinntak, en altfor lang liste over ‘forbudte’ matvarer (som jeg mener ingen bør ha), og i det lange løp kan det føre til flere uheldige helsetilstander og sykdommer – dersom det går for langt vel å merke, noe det dessverre ofte gjør.
Om man skal velge alle kostholdsråd der ute, hva sitter man egentlig igjen med da?

Hvordan spiser jeg?
Jeg spiser verken lavt eller høyt av noe (eller jeg spiser vel høyt av det meste, til forskjellige tider), og jeg aner ikke hva den berømmelige næringsfordelingen min er. Det er et bevisst valg jeg har tatt, og det er ganske befriende.
Det jeg vet er at jeg spiser ting jeg liker best, og jeg passer på å få i meg mest proteiner – både på grunn av treningen og fordi jeg holder meg mett lenge av det. Jeg har også blitt flinkere til å kutte ned på sukker og unngår det helt på hverdagene, og det gjør magen min veldig glad. Det er også en av grunnene til at jeg begynte å lage/bake med alternative produkter.
Det er ikke dermed sagt at jeg aldri spiser det, jeg har tatt et bevisst valg om å ha en såkalt kosedag en gang i uka. Jeg har gått lengre tid uten dette på konkurransediett og tenkte nesten ikke på annet til slutt, så jeg kom frem til at det var riktig for meg å ha det. Jeg hadde sikkert hatt det bedre uten, med søtmomsen i meg vinner. Alt, bare ikke alltid – slik tenker jeg.
Jeg har også testet å spise lite/ingen karbohydrater over en lengre periode, men om man ønsker energi på trening og ellers så er det ikke spesielt heldig å komme/være i ketose – i hvert fall ikke om man allerede har en lav fett%. Det er sikkert flere som er uenige med meg i dette, men jeg prøver å formidle hva mine erfaringer er.

Så hva skal man egentlig gjøre?
Aller først ville jeg ha tenkt over hva målet ditt egentlig er, deretter ville jeg ha gått igjennom punktene skrevet over.
Dersom du er fullt inneforstått med hva lavkarbo faktisk er og at det passer for deg, og ikke minst følger det slik det skal være, så gjør du det. Du vil fort finne ut om det er noe du trives med eller ikke.
Jeg må bare få presisere at jeg ikke er imot lavkarbo på noe måte da jeg veldig ofte har dager som kan minne om det selv, bare at det ikke er noe som passer for alle – hele tiden.
Jeg synes det viktigste er å ta bevisste valg i forhold til hva som er sunt eller ikke, og det mest opplagte her er å kutte ned på sukkerholdig drikke, mat og godis.
Proteiner er svært viktig, spesielt for de som trener. Grønnsaker er noe alle burde spise i mengder hver dag. Og hva du foretrekker av poteter eller feit saus til middagen får du helt enkelt kjenne etter selv. Jeg sier ja takk begge deler, og varierer for hver dag.

Om man spiser slik som føles godt og riktig for en selv, så vil man uten tvil oppleve fremgang i forhold til de målene man har satt seg. Med andre ord, ikke jobb mot deg selv.
Det finnes ikke ett opplegg for alle, og godt er det.

52 tanker om “Hva skal jeg spise når, og hvorfor?

  1. avatarDisarmed

    Utrolig bra innlegg, Kristine!
    Du er virkelig en inspirasjon for oss alle. I tillegg til å sitte på mye kunnskap, ha et utsøkt godt skriftspråk og dele nyttige erfarnger og meninger, kommer du bestandig med tankevekkende gode råd. Jeg ble sittende i nærmere ti minutt etter jeg leste innlegget ditt og bare tenke. Kjente meg så innmari godt igjen. Du fikk satt i gang tankekverna mi, iallefall!
    Jeg har nemlig prøvd LCHF i snart en måneds tid, og merker at det har en utrolig god effekt på energinivå, både i det daglige og på trening. Jeg har mye bedre utholdenhet, føler meg mye sterkere og greier å øke mer i vekt på styrketreningene. Så, nærmest det motsatte av hva du selv har opplevd.

    MEN. Vekta rikker seg ikke. Og det er dét jeg vil – ned i vekt. Ikke mye, bare 4-5kg. Den har bortimot gått opp de siste dagene, mens centimeterne har minket. Ja, jeg vet muskler veier mer enn fett, men dette irriterer meg grenseløst. Bør jeg introdusere litt karbohydrater igjen, tror du? Jeg begynner jo å lengte litt etter klementiner, sånn nå i førjulstida, men ellers greier jeg meg fint. Ligger nokså lavt, rundt 5-8g karbs om dagen.
    Har du noen tips, kanskje? 🙄

  2. avatarKristine Innleggsforfatter

    @Disarmed: Tusen takk for det! 😀
    Vil det si at du har gått en hel måned uten noe karbohydrater/sukker – selv i helgene? 5-8 g i 30 dager i strekk?
    Jeg sier ikke at du ikke har holdt et slikt strikt regime, men det er ofte slik at kalorier spist og drukket i helgene blir ‘glemt’ eller oversett..
    Jeg mener at man bør spise det man liker best, og ikke ha noen forbud – da slipper man å fokusere på såkalte nei- og fy-mat (noe jeg synes er dumt å ha). Om du trives best med lchf-mat så synes jeg du bør fortsette med det, men om du vil innføre karbohydrater som frukt o.l så synes jeg du skal det. Det er ofte slik at mennesker med normal/lav fettprosent som ønsker å gå ned i vekt ofte må passe på forbrenningen sin mer enn de som kanskje har litt mer å gå på. Her kan karbohydrater/oppkarbing være til stor hjelp på diett. Og jeg mener fortsatt at det er det grunnleggende kalorier inn vs kalorier ut som har noe å si når man skal ned i fett% 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *