Er det ikke rart hvordan man forandrer smaksløker etterhvert som man blir eldre?
Når man er liten spiser man gjerne brødskivene helt inntil skorpene – som man lar ligge igjen, men når man blir eldre vil man helst at brødet skal ha en hard, fersk skorpe.

Og hva med kaffe? Ingen barn liker jo det, allikevel drikker «alle» voksne det. Jeg likte overhodet ikke kaffe før, jeg synes det smakte beskt og ekkelt. Så får man ofte høre at man vil like det når man blir voksen, og noen blir tydeligvis det litt senere enn andre (noen blir det jo aldri). Jeg begynte å drikke kaffe for to år siden – i Marrakech av alle steder. Da smakte det plutselig godt (ok, marokkansk kaffe er bedre enn den her hjemme og jeg var dessuten på min første deff), jeg trodde ikke at jeg skulle fortsette å drikke kaffe da jeg kom hjem, men det gjorde jeg gitt. Jeg drikker ikke kaffe hver dag, og når jeg først drikker det så foretrekker jeg de små, sterke 

I dag bakte jeg brød! Da jeg glad og fornøyd kunngjorde at D kunne komme og smake så var det første han sa «det är ju skorpor, det var länge sedan jag ätit». (Det er tydeligvis en egen brødsort i Sverige).
Jeg har ikke fått kjøpt meg brødform, så måtte improvisere litt og brødet ble seendes ut som en litt krokete baguette. Brødskivene ble derfor veldig små – derav skorper. Men gode skorper!

Oppskrift: (jeg liker en litt søtaktig smak, så har derfor litt sukrin og kardemomme i)
2 hele egg
1 eggehvitte
3 ss skyr
50g mandelmel
30g kruskakli
30g hi-maize
25g bakepro
10g sesamfrø
10g psylliumfrø
10g linfrø
1 ts bakepulver
2 ss sukrin (kan sløyfes)
1 ts kardemomme (kan sløyfes)
en klype salt

Bland alt med el-visp bortsett fra eggehvitten. Pisk eggehvitten helt stiv, og vend forsiktig inn i resten av røra. Helles i en passende form og inn i ovnen på 160 grader i 30 min, skrur deretter ned ovnen til 120 grader og lar den stå i 15 min til. (Dette vil nok variere ettersom hva slags form man bruker til brødet).

Brødet er full av protein og fiber, jeg fikk 12 «skorper» og næringsinnholdet pr:
Kcal: 58
Protein: 6,8g
Karb (stort sett fiber): 2,4g
Fett: 2,3g

Det viktigste er godt pålegg  

I går lagde jeg en veldig god lasagne. Jeg har tidligere laget både spinatlasagne og ‘squashagne’, og da jeg ikke klarte å bestemme meg for hvilken jeg skulle lage denne gangen så ble det begge to i én. Hvorfor begrense seg liksom? 
Jo mer grønnsaker, desto bedre.

Jeg har sluttet å kjøpe ferdigposer og pakker med krydder og diverse, mikser og trikser heller selv – det tar absolutt ikke lang tid. Man slipper unna store mengder med både salt og sukker – som er helt meningsløst å ha i slik mat spør du meg.
Jeg elsker krydder, så karbonadedeigen får alle slags gode smaker. Favoritten er chili, spisskummin og hvitløk.
Jeg tilsetter også hakkede tomater – vær obs på at det er stor forskjell på innholdet og hvor ‘rent’ det er. Ikke at det har så veldig mye å si, men det varierer ofte fra 17 – 70 kcal pr 100g. Jeg synes det er greit å spare inn på matvarer hvor man uansett ikke smaker forskjell. Jeg finner alltid den med minst kalorier, mest tomat.

Jeg bruker ostehøvel på squashen, og unngår å ta med midten der hvor frøene og væsken er – den gir fra seg nok væske som det er. Jeg brukte fryst spinat sist, men denne gangen det ble fersk – nesten bedre synes jeg. Deretter strør jeg nydelig lett-ost på toppen (veldig glad i ost). Man kan også bruke cottage cheese, men det passer bedre når man lager med pasta og ikke grønnsaker, fordi den også avgir mye væske kan lasagnen ofte blir for våt – synes jeg.

Så er det inn i ovnen på 200 grader og vente i 20 utålmodige minutter før man kan nyte deilig, grønn lasagne.

Jeg synes det er godt med en liten favorittsalat ved siden av; mais, cherrytomater, paprika, agurk og purre.

Nå blir det straks trening, i dag er det BEN. Tiden flyr, har jo ‘mistet’ en time allerede 
Ha en fortsatt fin søndag!

P.S Det var noen som lurte på hvor jeg hadde kjøpt singletten i forrige innlegg, den har jeg vært så flink og laget selv   – på spreadshirt