Daglige arkiver: 27. mars 2010

Jeg er ikke normal

Normal = vanlig, gjennomsnittlig, forventet.

Alle skal visst være like, ingen skal skille seg ut. Gjør man noe utenfor den såkalte normalen så får man ofte høre mye negativt.
Hvorfor er det så viktig at alle skal være normale? Og hva vil det egentlig si å være normal?

Jeg ser opp til de som tør å være annerledes, og jeg beundrer de som ikke følger flokken. Jeg vet det er en klisjé, og det er stygt å banne, men fy faen så kjip verden vi hadde fått om alle skulle følge en og samme mal her i livet. Om vi alle måtte gjøre alt likt og se ut på en bestemt måte slik at ingen følte seg mindreverdig, eller at man måtte unngå å gjøre det som ga en glede her i livet i frykt for å bli oppfattet som annerledes eller ekstrem av «de normale».
Det handler jo til syvende og sist om hvordan andre føler i forhold til de som gjør noe utradisjonelt, enten i form av usikkerhet, selvfølelse eller rett og slett ignoranse – for den som ikke er såkalt normal lever jo som oftest et liv de ønsker.

Jeg tar meg ikke lenger nær av folk som skriver negativt om meg, for jeg har innsett at det ikke handler om meg, men om dem. Man kan spørre seg hvorfor jeg tilegner et eget innlegg til dette samtidig som jeg påstår at jeg ikke bryr meg om andres meninger, men jeg liker å svare på tiltale og få ut hva jeg føler om saken.

Tenk om vi alle skulle kommentere hva vi synes er pent eller stygt, finne frem bilder og peke på muskler, fett, bein eller hva det nå enn måtte være vi fant noe feil med. Hva er det egentlig godt for? Jeg har også  mine meninger om andres kropper og utseende, men hvorfor jeg skal tro at mine meninger veier så tungt at de må deles med resten av verden? Jeg må si at folk som skriver slikt setter seg og sine meninger altfor høyt.. Er tanken bak slike utspill at man skal forandre seg og tilpasse seg etter hva de synes ser best ut? Da tror jeg man bare må innse at man taler for døve ører, i hvert fall for min del.

Når alt dette er sagt så kan jeg godt skjønne folks reaksjoner, selv om jeg ikke synes det er riktig. De ser bilder (som jeg selv legger ut) og så og si alle er enten harryfleksing, konkurransebilder eller treningsbilder med pump i musklene. Det er ikke ofte jeg legger ut «normale» bilder av meg selv, nettopp fordi dette er en blogg som handler om trening/fitness – ikke om meg til vanlig. Jeg vet selv at jeg ser mindre muskuløs ut til vanlig enn på scenen, at det ofte er en del kilo forskjell, og at jeg har en annen fysikk når jeg ikke står i riktig lys eller holder bodyfitnessposeringer – men det behovet jeg hadde tidligere for å bevise at jeg også kan være «liten og yndig jente» og gli inn i mengden, det er faktisk ikke så stort lenger.

Jeg har siden jeg var liten jente gjort det jeg følte ble forventet av meg, jeg turte for all del ikke å skille meg ut på noe som helst måte. Jeg har aldri vært spesielt glad i oppmerksomhet, og det å stille i bodyfitness var et veldig stort steg ut av min ‘comfort zone’. Det er ikke uten grunn at jeg meldte meg på kun med fornavn, og videre ikke turte å si det til noen. Dette var noe helt nytt, annerledes og ikke som forventet – og jeg fryktet hva folk ville tro og mene.
Jeg har ikke angret en dag på at jeg turte, og jeg er stolt av å ikke være som det gjennomsnittet jeg har prøvd å tilpasse meg etter hele livet. Jeg ble født med en innvendig svakhet, men ønsker å se over gjennomsnittet sterk ut – og det gjør jeg.

Hilsen en som ikke er normal, men som allikevel er fullt ut den hun ønsker å være.


Foto: Anette-Marie Antonsen