Daglige arkiver: 23. mars 2010

Flatt batteri

Nå husker jeg hvor tøft det siste døgnet før en konkurranse er, rart hvor fort man glemmer det der gitt.. og det er kanskje en bra ting.
Man er både tørst, sulten, spent, sliten, kvalm og nervøs.. Jeg føler kun en liten brøkdel av det nå, og gleder meg til å bli ferdig – og jeg skal jo ikke konkurrere engang  :roll: Men klart, konkurranse er noe jeg ønsker å gjennomføre en gang til en eller annen gang – så det positive etter noe slikt veier opp for det tøffe man gjennomgår på forhånd. Det er nettopp derfor dette ikke skal etterstrebes i det daglige.

Så slik ble ‘midtimellomformen’ til slutt – 6 kg ned på 6 uker. (Med andre ord, jeg er ikke en av de som holder en tilnærmet konkurranseform året rundt :mrgreen: )

Jeg klarte ikke kylling to dager på rad, så i dag ble det svin til middag;

(Sennepen er den søtsterke versjonen fra «Johnnys senap», fåes kjøpt i Sverige)

Ellers har jeg kjøpt godis-former og laget gummibjørner :grin:
Kun gelatin og valgfri fun-light smak.
Jeg må nok være enda rausere med gelatinen slik at de ikke blir stae gélébjørner som ikke vil ut av formene sine..

Nå skal jeg straks hoppe i dusjen og så blir det natta for min del.. skal opp grytidlig, flyet går kl 7 :shock:
(Skal prøve å få skrevet litt her i morgen om jeg har internett tilgjengelig)

P.S Tusen, tusen takk for koselige kommentarer på forrige innlegg jenter

«jeg deffer»

Jeg har skrevet litt om dette før, men viktige ting må repeteres :grin:

Det er veldig mange -spesielt unge jenter- som har fått en økt interesse for trening, muskler og kosthold. Jeg blir glad over å høre om de som forandrer livet sitt til det bedre, og som tar et tak for egen helse, men jeg får en vond smak i munnen når jeg innser at noen drar det for langt – selv om jeg prøver å holde det hele ganske nøkternt, så føler jeg noen ganger for å slette bloggen og ikke være en del av en overfokusering på kropp, utseende og mat. For tro det eller ei, selv om jeg kan virke noe kroppsfiksert så er min hovedmotivasjon fortsatt det som foregår på innsiden av kroppen. Helse og velvære som det så fint heter.

Det er nå 2 år siden jeg startet å blogge, og jeg var en av få som blogget om trening og bodyfitness. Jeg startet ene og alene fordi jeg ville renvaske meg selv, bodyfitness, skrive litt om antidoping og gjøre det mer «folkelig» at jenter styrketrener – etterhvert ble mat og dessert den største interessen ;-) .
Nå er det svært mange som gjør det, og jeg kommer automatisk innunder en kategori; «trenings- og kostholdsblogg» – og innenfor denne sjangeren varierer innholdet veldig. Det er mange jeg synes skriver bra og som har mye fornuftig å komme med, og som jeg leser fast. Det er også mange jeg synes skriver «feil» eller for bastant.
Nå sier jeg ikke at jeg alltid skriver så mye fornuftig, men jeg er veldig bevisst på å ikke være ekstrem, eller skrive som om mine meninger er fasiten. Jeg har etterhvert skjønt hvor påvirkelig en blogg faktisk kan være på enkelte. Det er vel en av grunnene til at jeg aldri har gitt bloggen noe særlig pr, jeg synes det er greit å være litt «underdog» med mine faste lesere (som jeg er blitt veldig glad i forresten, merkelig som det enn høres).

Jeg synes ordet «deff» henger for løst på folks lepper, og det snakkes om å deffe mens man bygger muskler – enkelte ganger til og med før noe som helst styrketrening er gjort. Hva skal man egentlig definere frem?
Å gå på deff er ikke en «walk in the park», jeg synes ikke det er noe som burde legges opp som et vanlig kostholdsregime. Det er beintøft om det gjøres riktig og ordentlig, og kan være katastrofalt for psyken – spesielt om man ikke helt vet hva man gjør, eller ikke gjør det for de riktige grunnene.
At man ønsker å komme i bedre form har jeg forståelse for, og selv om dette med form er individuelt så ønsker flesteparten å minske fettprosenten. Dette gjør man ved trening (både styrke og kardio/kondisjon) og riktig kosthold, noen dager med litt mindre mat og noen dager med litt mer – uten å ta helt av. Kostholdet bør legges opp som en endring av livsstil, ikke en deff, og det bør settes av god tid om det skal være langvarig. Og ja det tar tid og man må ofte være tålmodig, men resultatene vil komme om man fortsetter selv på de dagene hvor det føles uoppnåelig.

En deff bør ikke vare i noe særlig mer enn noen uker, og målet med en så lav fettprosent er ikke den såkalte sommerformen! Når man ikke har konkurranse/photoshoot e.l som mål, så er det lettere å «mislykkes». Med mislykkes mener jeg at man ikke klarer å holde seg til det faste regimet som kreves for å oppnå en slik ekstrem form – nettopp fordi man vet at man ikke MÅ eller skal ta av seg klærne og vise formen profesjonelt innen en viss tid. Dette igjen fører ofte til at man ikke skjønner hvorfor man ikke kommer i bedre form, og begynner med et tankekjør uten like; kutter ut matvarer man tror har skylden, tror at karbohydrater er farlig eller forbudt, sier at de aldri skal spise sjokolade igjen, og leter konstant etter den «perfekte» sammensetningen av mat og næringsstoffer.
Dessuten glemmer mange at man på poseringsbilder og/eller konkurransebilder strammer og flekser muskler med brunfarge og i riktig lys, da ser man veldig annerledes ut enn man gjør til vanlig. Veldig lav fettprosent kan gi en veldig mager og ikke alltid så ‘fresh’ look utenom konkurranse.
For å illustrere forskjellen så legger jeg ved et konkurransebilde og et bilde uten brunfarge og posering. Vekt og fettprosent er så og si lik.

Jeg må si at jeg føler meg veldig heldig som ikke vokste opp med slike tanker hengende over meg, at jeg nøt brødskiver med nugatti uten den minste tvil – og at jeg fortsatt har evnen til å gjøre det selv etter alt jeg nå har gjort og lært. Jeg har innsett at jeg er en søtmoms som ikke vil/kan ha et liv uten disse godbitene, og man kan få i både pose og sekk ved å følge ‘alt med måte’. Det er derfor jeg liker å lage disse sunne dessertene til hverdags, selv om mange sikkert mener at man burde kutte ut såkalte erstatninger.

Baserer man livet sitt på alt man ikke skal, ikke burde eller ikke kan så gjør man det veldig tøft for seg selv. Da tror jeg man kan oppleve at man lever veldig halvveis, og det er ikke så rart når man setter slike grenser for seg selv.
Når man kan leve i balanse med både nyttig og mindre nyttig mat, hvorfor ikke gjøre det? Se det hele i et større perspektiv, og ikke minst som noe varig resten av livet.

I min verden;
Sunn mat: hverdager
Mindre sunn mat: enkelte hverdager
Usunn mat: en dag i uka, bursdager/fest – som KOS, ingen dårlig samvittighet som følge av at det liksom er «forbudt».