Tenk så heldige vi er

De aller fleste av oss har opplevd noe vondt i livet, mistet noen vi er glade i, opplevd sykdom i egen kropp eller har plager som gjør at livet blir begrenset. De er heldig de som overvinner det, man kommer ut som et sterkere menneske og livet møter en med flere positive opplevelser som setter det vonde i skyggen.

Midt oppi alt fokuset rundt trening, kosthold, kropp og utseendet er det viktig at vi noen ganger stopper opp og er takknemlige. Takknemlige for at vi har det bra og at vi har muligheten til å ha bekymringer som blekner i forhold til mye annet. De av dere som har fått en vond beskjed som endrer det livet man er vant til skjønner hva jeg mener.
Vi vet alle hva som virkelig betyr noe for oss og at livet er så skjørt, så skjørt.. Husk å nyte de små tingene på veien du går, ikke glem at det er vi lever – vi lever på lånt tid som man sier.

Slike tanker dukker veldig ofte opp hos meg, og det gjorde i hvert fall det i dag da jeg leste bloggen til Regine (som sikkert mange av dere også har gjort). Jeg har fulgt med på denne tapre jentas kamp mot kreften, og hun har virkelig satt dype spor. Livet er så urettferdig noen ganger.
Hvil i fred vakre engel..

13 tanker om “Tenk så heldige vi er

  1. avatarragii

    Så sant det der du skriver.. Jeg har selv opplevd å miste flere i familien som stod meg veldig nær (søsken), og når slike ting skjer, ser man enda mer hvor mye pris man burde sette på det man har! HVil i fred, Regine.. Utrolig trist å lese 🙁

  2. avatarHarefrøken

    Veldig fint innlegg. Det er viktig å sette pris på de små tingene i livet, og ikke henge seg opp i bagteller. Jeg har selv fulgt bloggen til Regine, og er så takknemlig for at jeg selv er frisk. Ting i livet kan endre seg så utrolig fort.

    En god klem fra en veldig takknemlige harefrøken ;0)) 😉

  3. avatarKatjuska

    I started to cry… I haven’t heard about her before. SO sad and so young.

    REMINDING for all of us. Do it before it is too late. What ever it is. And be happy.

  4. avatarIris

    Det kan ikke sies for ofte; takknemlighet over livets små gleder er så utrolig viktig! Jo flinkere man er til å være takknemlig, jo lettere finner man nye ting å være takknemlig for! Det er så mye godt rundt en, om man bare er oppmerksom nok til å legge merke til det! 🙂

    Har ikke lest bloggen til Regine før, men kikket litt nå. Er full av beundring for mennesker som tør å åpne seg opp og dele av sin sårbarhet – det er modig og sprer så mye godhet! Som du sier; hun har satt spor hos deg, og sikkert maaange andre mennesker! Måtte hun hvile i fred!

  5. avatarThea

    Hvil ifred. veldig fint innlegg! Har også fulgt med på bloggen hennes, tapper og modig jente. Er så vandt med å lese hennes egne innlegg, hennes tanker, hennes meninger.. Da jeg kikket idag var det et lite sukk som kom frem ved å lese hennes siste innlegg. For meg så blir det for uvirkelig til å felle en tåre, men med det innlegget satt det dypere spor og man lærer så absolutt å ta vare på sitt eget liv for det det er verdt av slike mennesker.

  6. avatarThale

    Det er så sant. Jeg vet ikke hva annet jeg kan skrive. Jeg har lest bloggen hennes lenge, og kan fremdeles ikke helt skjønne det..

  7. avatarHanne

    Uff..den bloggen hadde jeg ikke lest, og bare etter første innlegget trillet tårene. Livet kan være så utrolig urettferdig for noen!

    Vi som er friske er utrolig heldige!

  8. avatarGunn

    Jeg leste også innleggene til Regine og gråt over det meningsløse i at hun fikk så liten tid og var nødt til å leve med døden så tett på seg. De sier at Gud henter de han elsker høyest først. Ikke vet jeg.
    Leste i Body om skogskatten (flott artikkel, Kristine!) og så at du har tatt Bestens motto til deg. Det er ikke tvil om at mennesker vokser med motgang (og kanskje får vi litt mer empati og forståelse for andre rundt oss også).

  9. avatarAnonym

    Har ikke fulgt med på bloggen til Regine, men hørte på nyhetene at hun var død. Etterpå har jeg lest noen av hennes innlegg og det er sterk kost. Hvis man ikke lar seg gripe av dette har man et hjerte av sten. Jeg har selv levd med kreft nært på, så jeg vet svært godt hvordan hele livet forandres fra den ene dagen til den andre. Min samboer gjennom mange år fikk lymfekreft i 2004, og var så syk i perioder at jeg følte meg mer som sykepleier enn som kjæreste. Noen ganger var jeg så sliten at jeg ikke orket noe som helst selv heller. Det svingte fra himmel til helvete. Det eneste som gjorde meg sterk i denne perioden var treningen, som ble mitt fristed i en kjip hverdag.Man har ingen garantier i livet, det man vet er at 1 av 3 får kreft i løpet av livet. Det er mye man kan gjøre selv for å forebygge kreft, men du har likevel ingen garanti for at det IKKE kan skje deg. Ta vare på de du er glad i ogvis at du bryr deg. Plutselig er de borte uten at du kanskje aldri fikk fortalt at du er glad i dem. Vis dine kjære at du bryr deg

  10. avatarkriweb Innleggsforfatter

    Ja det er virkelig tøft og vondt, og hun har vist seg som et utrolig sterkt menneske som har klart å skrive/blogge om sykdommen sin – selv frem til et par dager før hun sovnet inn. Det er trist, og det virker så meningsløst at et så ungt menneske ikke skal få oppleve mer av det livet har å tilby.

    Tante G: Du vet jo hvor glad jeg er i ordtak (og mamma har alltid noen på lager selv), og Besten sitt er et av de beste jeg har hørt. Det tar jeg med meg videre og tenker ofte på, det er jo så sant.

    Anonym: Tusen takk for at du delte litt av din historie her, slikt gjør alltid inntrykk på meg. Du har rett, det er viktig å vise at man bryr seg og at man er glad i de rundt oss. Ikke krangle over bagateller eller bruke tid på å være langsint og bitter – enklere sagt enn gjort kanskje, men det burde være en leveregel for alle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *