If it aint broke, don’t fix it
I tiden og konkurransene som fulgte så holdt jeg meg til det jeg alltid hadde gjort, det var sånn jeg ville ha det. Jeg tror også at det var uunngåelig – det måtte bli sånn for at jeg skulle klare det. Jeg beholdt troen på meg selv som det så fint heter.
Det var viktig for meg å lytte til både vilje, helse og kropp – og ikke minst bevare gleden i det hele.
Jeg har en jobb innen noe helt annet, og jeg måtte få alt rundt dette med trening og bodyfitness til å passe inn i livet mitt øvrig – ikke motsatt.
Dessuten ble det viktig å motbevise noen myter som blant annet nødvendigheten av morgenkardio, frokost og måltid-hver-3.time.
Altfor mange bastante meninger og misforståelser førte til at jeg ble en liten outsider – på godt og vondt. Godt fordi jeg har fulgt mine prinsipper fullt ut og står for det jeg gjør, og fordi jeg har vist flere at det er mange veier man kan velge å gå.
Midt oppi alt fokuset på bodyfitness så er det viktig å huske på at jeg legger ut bilder fra konkurranser og oppkjøring mot det, det er ikke en form jeg har året rundt. Jeg ser strengt tatt ikke hvor estetikken i dette ligger utenom at det er imponerende på en scene, eller hva nytten av å bli svak, lei, eller i verste fall syk er.
Det er stor forskjell på en diett for å komme i bedre form, og en deff med konkurranse som mål – sistnevnte skal tas på alvor, og det er ikke noe man bør hive seg på uten riktig forutsetning og fokus.
Man trenger ikke en konkurranse som mål for å trene, bli sterkere, eller komme i bedre form.
Jeg tenkte jeg skulle legge ut bilder av konkurranser, photoshoots og noe av det morsomme jeg har opplevd siden den første hantelen ble løftet for seks år siden.
KONKURRANSER:
Etter Sandefjord Open og Oslo GP våren 2008 som jeg skrev om i del 2, så bestemte jeg meg for å stille i NM senere det samme året.
Jeg har valgt å skrive kort under hver konkurranse for å beskrive litt nærmere hva og hvordan jeg opplevde hver og en av de, samt tanker og følelser jeg sitter igjen med.
4.plass NM 2008
Positivt: Det var her jeg lærte meg å smile med tenner! Det vil si glise stort på kommando, jeg klarte faktisk ikke det før.
Negativt: Det var nå jeg fikk kjenne litt på hvordan det jeg hadde skrevet om i bloggen etter de første konkurransene hadde påvirket enkelte i miljøet, det var mange som unnlot å hilse på meg.
Etter denne konkurransen fikk jeg plutselig et konkurranseinstinkt jeg ikke visste at jeg hadde, jeg følte at jeg kunne ha gjort så mye bedre og jeg visste at jeg kom til å stille igjen.
I tiden etter fokuserte jeg på jobb, familie og kjære – det hadde blitt veldig mye fokus på kropp og konkurranse i 2008 og jeg måtte ta igjen for mye selvsentrert tid.
Det skulle imidlertid ikke ta lang tid før jeg prøvde meg igjen, jeg hadde allerede satt meg et mål om å gjøre mitt beste i et NM og etter ett år var jeg klar igjen.
1.plass Stavanger Open 2009
Positivt: Det var i fine Stavanger, og pappa satt i salen og heiet på meg.
Negativt: En annen utøvers høylytte telefonsamtale i garderoben om ufortjent seier og at vinneren var en missekandidat uten muskler.
.
1.plass NM 2009
Positivt: Jeg var i min beste form, og jeg hadde en ro og en selvtillit som jeg ikke hadde kjent på scenen tidligere.
Negativt: Utrop og buing i salen av et par enkeltindivider da vinneren ble kåret. Sårende snakk i garderoben. Det som skulle bli min store opplevelse ble veldig bittersøtt, og det ser jeg på bildene i etterkant.
.
1.plass Nordisk Mesterskap 2009
(fitnessbarbien helt til venstre på alle bildene)
Positivt: Familien hadde tatt turen helt opp til Trondheim for å heie på meg. Jeg fikk min revansje etter påstand om både favorittstempel og korrupte dommere.
Negativt: Ikke så mye å si her egentlig, jeg sitter igjen med en fantastisk følelse og klarer å både overse og overhøre negative kommentarer.
Jeg må også få si at selv om jeg har hatt et noe ambivalent forhold til dette, så er det viktig å understreke at jeg ikke setter alle i en bås. De som enten har oversett meg eller overøst meg med negativitet er svært få, og jeg vet grunnen bak. Det handler ikke om meg som person, men at vi er grunnleggende uenige i det meste som har med trening, diett og doping å gjøre. Det tok litt tid før jeg skjønte det da jeg har lett for å ta ting personlig – men det ga meg allikevel motivasjon til å fortsette.
Jeg har nemlig også møtt utrolig mange fine mennesker i miljøet. Hjelpsomme ildsjeler bak scenen, oppmuntring, varme smil (når jeg har turt å løfte blikket mitt og sett tilbake), komplimenter og klemmer.
PHOTOSHOOTS:
Her er noen av oppdragene jeg har vært så heldig å få være med på;
Treningsforum – forside & artikkel:
.
Body – artikkel ‘Norsk skogskatt’ – og det uten at de visste hvor kattegal jeg er
.
Bygdøyshoot med Anette-Marie Antonsen:
.
Body – forside & swimsuitshoot:
.
Olaf Tufte – jentemodell boxer:
.
Jeg har opplevd så mye fint gjennom bloggen, jeg har møtt og fått kontakt med så mange fine mennesker. Jeg er så glad for at jeg for en gangs skyld valgte å følge hjertet, og jeg er veldig glad for at jeg fortsatte å skrive her.
I dag har bloggen fortsatt det navnet jeg ga den for snart fire år siden, til tross for at den de siste par årene har handlet mer om kosthold, sunne fristelser og matglede.
Jeg er veldig glad for at jeg når ut til flere mennesker, og at jeg ikke lenger kun blir oppfattet som en bodyfitnessutøver – men en jordnær jente som er over gjennomsnittet glad i styrketrening og matlaging. Jeg er spesielt takknemlig for de som har fulgt meg hele veien, men også for de nye som velger å følge meg videre.
Nå høres dette nesten ut som en overdådig takk- og adjø tale, men jeg skal ikke gi meg riktig enda.
Jeg kommer til å fortsette med tunge løft og proteinrik mat på flere måter, min vei blir fortsatt til mens jeg går – sterkere for hvert steg jeg tar.
♥
.
(Les del 1 her)
(Les del 2 her)
På slike dager så kan jeg ikke tenke så mye. Ingen fristende unnskyldninger, jeg kjører bare rett til trening og gjør det. Jeg er en av de som ikke alltid synes det er kjempeartig å trene, noen ganger gjør jeg det med full lyst, mens andre ganger er det pur stahet og viljestyrke. Og joda, en sjelden gang dropper jeg det helt.
Fastelavn kommer av det middelnedertyske ordet vastel-avent, og ble tidligere brukt om aftenen før fasten. Fasten ble innledet askeonsdag som er onsdagen 6,5 uke før påskedag.
